Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 4, november) av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. november 2018 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 2 ble presentert i Vår Fuglefauna 2-2018 i juni i år. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Denne anden viste seg å være såpass lett at man neppe kan kalle det en nøtt. Voksne hanner i praktdrakt er generelt nokså greie å artsbestemme. Selv om dette dreier seg om en av de minst fargesprakende hannene, har den allikevel ingen som ligner på seg.

Fuglen på bildet viser:
• Oransje andefuglnebb med mørk nebbrygg
• Matt brunt hode
• Gråvatret bryst
• Oransje bein

Av 65 deltakere svarte nesten alle snadderand Anas strepera (60), som også var det riktige svaret. Stokkand Anas platyrhynchos (4) har ikke grå-vatret bryst og hannene har grønt hode. Fuglen på bildet har smal hvit halsring, noe som kan lede tankene bort fra snadderand og mot stokkand, men dette er noe som kan fremkomme ved riktig lys og vinkel. Sædgås Anas fabalis (1) er kraftigere og har blant annet mørk vingeunderside og hvite undre stjertdekkere. Snadderand, Revevika, Klepp, Rogaland, 8. mai 2018. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Som seg hør og bør var det færre som svarte rett på denne fuglen. Allikevel var det en høy prosent med riktige svar også her. Fugler som er i ferd med å dykke kan være vanskelig, men denne arten er nokså gjenkjennbar, også i det den holder på å gå under, slik som på bildet.

Kjennetegn som ikke er under vann er:
• Hvitt vingespeil
• Nokså lys vatret kroppside
• Mørke dekkere med lyst omriss
• Oransje bein kan anes

Dersom man har god kontroll på norske andefugler vil man raskt se at den avbildede fuglen er en kvinand Bucephala clangula (44). Sjøorre Melanitta fusca (12) er mer ensfarget brun/svart hvor fjærene går mer i ett med hverandre, samt at de ikke har like lys kroppsside som kvinand. I tillegg slår sjøorrer vingene litt ut i det de dykker. En hunnfarget islandsand Bucephala islandica (1) kan ikke skilles fra kvinand når så lite av fuglen vises. Selv om dette er tilfellet, er den avbildede fuglen like fullt en kvinand, og islandsand må nok betraktes som et galt svar. Det er heller ingenting som skulle tilsi at fuglen på bildet er noe annet enn vår hjemlige kvinand. Hos stellerand Polysticta stelleri (1) er det hvite mer en form for innramming av det blå vingespeilet. Arten sprer for øvrig vingene noe ved dykk, og kroppssiden er svært mørk. Ærfugl Somateria mollissima (1) kan utelukkes fordi den nesten ikke har hvitt i vingen. Toppand Aythya fuligula (1) har derimot mye hvitt, men det skjuler den ved dykking. Hos snadderand Anas strepera (1) er blant annet tertiærene annerledes hos begge kjønn. Hos hanner er disse helgrå, mens de hos hunner er brune med stort mørkt senter. Både teist Cepphus grylle (1) og alkekonge Alle alle (1) sprer sine spisse vinger ved dykk, og gir et annerledes inntrykk enn den avbildede fuglen. Teist har også et stort hvitt felt på oversiden av vingen og alkekonge har en tydelig hvit vingebakkant. Fiskeørn (1) har andre proporsjoner, og en karakter man kan trekke fram er håndsvingfjærene som er spredte og stikker langt ut ved stup. Kvinand, Stora Stokkavatnet, Stavanger, Rogaland, 18. desember 2017. Foto: Bjørn Mo.

Av 42 deltakere som svarte rett på begge nøttene ble Per Inge Værnesbranden, Stjørdal trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 3-2018. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.