Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 3, september) av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 15. august 2018 til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 1 ble presentert i Vår Fuglefauna 1-2018 i mars i år. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: De aller fleste svarte rett på denne nøtta. Typisk for småfugler er en stjert som går langt utenfor vingene, noe som også er tilfellet her. Blir man oppmerksom på en del karakterer i hodepartiet og klarer å plassere disse hos en art, står man fort igjen med riktig fugl.

Vår fugl viser:
• Stjerten går langt bak vingene
• Kraftig lys overøyestripe som fortsetter nedover halssiden
• Rødbrunt bakhode
• Svart isse med en sentral lys stripe

Det riktige svaret blir dermed lappspurv Calcarius lapponicus (74). De fleste andre forslagene som kom inn er vadere, men denne artsgruppen har en stjert som stopper opp omtrent ved vingene. Generelt ligger også fjærene mer klistret til kroppen på vadere. Fuglen kan ligne boltit Charadrius morinellus (3) ved første øyekast, men i tillegg til stjerten som utelukker arten, har ung boltit en lys beige underside uten streker. Et enda bedre kjennetegn er de svartbrune vingedekkerne, rammet inn av tydelige lyse kanter. Heilo Pluvialis apricaria (3) og myrsnipe Calidris alpina (1) mangler svart isse, samt at den førstnevnte har en mer gyllenbrun overside. En lignende farge kan også brukes til å utelukke enkeltbekkasin og kvartbekkasin, som i tillegg har tydelige gulaktige ryggstriper. Jordugle Asio flammeus (1) har andre proporsjoner og hodetegninger. Lappspurv, Barvikmyra, Vardø, Finnmark 23. juni 2015. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Dersom du leste gjennom forklaringen ovenfor, legger man gjerne fort merke til stjerten på denne fuglen. Også her går den langt utenfor vingene, og sier dermed noe om artstilhørighet. Fødesøk på bakken gir også en god pekepinn.

Bildet viser følgende kjennetegn:
• Lang kløftet stjert
• Hvite utfan på håndsvingsfjærene
• Svarte, nokså korte bein
• Beige underside som går over i hvitt i buk og gump
• Lyst beige og mørke streker som går nedover ryggen
• Et noe diffust vingebånd
• Tydelig håndsvingfjærprojeksjon

En stor majoritet (74) endte opp med det rette svaret som er bergirisk Linaria flavirostris. Tornirisk Linaria cannabina (2) er en av de mer lignende artene, spesielt i proporsjoner, men skilles blant annet på en nokså ensfarget brun rygg og mangel på vingebånd. Brunsisik Acanthis cabaret (2) og gråsisik Acanthis flammea (2) er et artspar som bl.a. oppviser et mye kraftigere vingebånd og mangler hvite utfan på håndsvingfjærene. Stjerten hos skjærpiplerke Anthus petrosus (1) og trepiplerke Anthus trivialis (1) er ikke kløftet, og de har en slankere kroppsbygning, lengre bein, doble vingebånd, lyse kanter som rammer inn stordekkerne og har heller ikke håndsvingsfjærprojeksjon. Krattspurv Emberiza pallasi (1) har lyse bein, tertiærene er lyse med svarte sentra og også denne arten mangler håndsvingsfjærprojeksjon. Rugde Scolopax rusticola (1) er en helthetlig annerledes fugl og har blant annet tjukke kjøttfargede bein. Bergirisk, Kolnes, Sola, Rogaland, 14. november 2017. Foto: Bjørn Mo.

Av 68 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Arne Skjelvan, Steinkjer trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 2-2018. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.