Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 2, juni) av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. mai 2018 til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna 4-2017 i november i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Alle deltakere som svarte så at den aktuelle fuglen dreier seg om en vader. Dersom man ofte ser på vadere langs kysten og har god trening, er nok dette en fugl som man kan kjenne igjen i de fleste vinkler. Men selv om man ikke har så mye erfaring med denne artsgruppen, kan man i en god fuglebok finne karakterer som gjør at man sitter igjen med en art.

 Vår fugl viser:
• En nokså kraftig kropp
• Lange svarte bein
• Hvit overgump
• Hvitt vingebånd dannet av store lyse felt i håndsvingsfjærene
• Skjellete dekkere i svart og svakt brunlig mønster
• En fugl i fersk ungfugldrakt

Summen av disse karakterene gjorde at de fleste (29) så at dette var en tundralo Pluvialis squatarola. Hvit overgump utelukker heilo Pluvialis apricaria (7). Denne arten har også en mer gyllenbrun, nesten gul overside og gir ikke så grått helhetsinntrykk som fuglen på bildet. Lappspove Limosa lapponica (5) er også et godt forslag, men mangler vingebånd, og dekkerne er lyse brune med svart senter, mens den avbildede fuglen er mer sjakkmønstret. Verken småspove Numenius phaeopus (1) eller enkeltbekkasin Gallinago gallinago (1) har bredt hvitt vingebånd, og kan dermed utelukkes. Polarsnipe Calidris canutus (1) har i ungfugldrakt helgrå overside samt grågrønne bein. Sandlo Charadrius hiaticula (1) og strandsnipe Actitis hypoleucos (1) har helbrun overside og beinfargen på begge artene er gule/oransje. Både dvergsnipe Calidris minuta (1) og tundrasnipe Calidris ferruginea (1) har vingebånd, men dette blir dannet av en hvit kant på stordekkerne, og ikke av håndsvingfjærene slik som på den avbildede fuglen. Tundralo, Solavika, Sola, Rogaland 15. september 2017. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Sangere kan være krevende, og fjorårets siste fugl var nok en hard nøtt å knekke. Dette gjenspeiles tydelig i svarene. De fleste havnet på en Phylloscopus, men selv drevne ornitologer kan slite med å skille de ulike artene i denne gruppen om man ikke ser alle detaljer. På bildet vises få tydelige kjennetegn, noe som gjør at mange arter kan passe om man ikke er oppmerksom.

Bildet viser følgende kjennetegn:
• Fuglen sitter i et tre på sommerstid
• Tynne slanke bein med brunrosa farge
• Svakt vingebånd
• Lang håndsvingfjærprojeksjon
• Skittenhvit underside
• Grønngrå overside

Tross den krevende oppgaven klarte likefullt en del deltakere (14) å komme frem til lappsanger Phylloscopus borealis – som er det riktige svaret. Det viktigste kjennetegnet på dette bildet er vingebåndet som mangler hos løvsanger Phylloscopus trochilus (14). Man kan også utelukke denne arten om man ser nøye på tertiærene. Disse framstår relativt lyse og nesten helt jevnt farget grågrønne, mens en løvsanger har mørke sentre på tertiærene. Bøksanger Phylloscopus sibilatrix (5) har svært ren og hvit underside, og er tydelig grønn på oversiden. Eikesanger Phylloscopus bonelli (4) har tydelig gulgrønn vinge i kontrast mot en ellers grålig drakt. Busksanger Acrocephalus dumetorum (2), møller Sylvia curruca (2), hagesanger Sylvia borin (2), brunsanger Phylloscopus fuscatus (1) og nattergal Luscinia luscinia (1) har alle en brun overside, mangler helt grønntoner og har ikke vingebånd slik som den avbildede fuglen. Spottesanger Hippolais polyglotta (1) har en gul underside og mangler grønntoner i håndsvingfjærene. Gransanger Phylloscopus collybita (1) kan blant annet utelukkes på kort håndsvingfjærprojeksjon. Lappsanger, Neiden, Sør-Varanger, Finnmark, 23. juni 2016. Foto: Bjørn Mo.

Av ni deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Jon Djupvik, Fusa trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2018. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2017.