Organisasjonen:
Hagefugltellingen 2018
Fuglene i nesten 8500 hager eller foringsplasser ble innrapportert under årets hagefugltelling. Det er ny rekord med god margin! Årets telling avdekket blant annet den største vinterforekomsten av gråsisik siden vi startet opp i 2008, og at meisene delvis har kommet seg til hektene etter vanskelige hekkesesonger.
Av Frode Falkenberg, Odd Johan Berland & Morten Ree
Publisert 09.02.2018
Norges største fugletelling er over for denne gang, og hele 8500 hager har blitt talt og rapportert i perioden. Det er ny rekord i løpet av de 11 årene hagefugltellingen har blitt gjennomført. Vi er mildt sagt imponert over innsatsen, og ønsker å rette en stor takk til alle som har deltatt på tellingen.
Vanligvis er det Akershus fylke som har vært på toppen når det gjelder antall rapporterte hager, men i år har man virkelig mobilisert i Møre og Romsdal. Der ble nærmere 900 hager talt i perioden! Flest rapporter finner vi naturlig nok fra de større byene, men det er generelt god geografisk spredning på rapportene. Totalt ble det rapportert 480 000 fugler under tellingen, noe som gir et gjennomsnitt på 56,4 fugler per hage. Det er litt over gjennomsnittet som er på 55 fugler per hage, men betydelig bedre enn fjoråret. Da var gjennomsnittet per hage på 49 ind., som også var det laveste siden oppstart i 2008.
Gråsisik og andre frøspesialister
Som vanlig ser vi den største variasjonen på fuglenes opptreden i norske hager hos frøspesialistene. I år var det spesielt dompap og gråsisik som kunne skilte med gode tall. Sistnevnte hadde sin beste forekomst noensinne under tellingen, og ble påvist med gjennomsnittlig 17 individer i 42 % av hagene som deltok. Ikke nok med at gråsisik hadde et godt år. Den ble faktisk den første i hagefugltellinghistorien som ble rapportert med høyere antall enn selveste kjøttmeisen. Kjøttmeis ble rapportert med nærmere 64 000 individer, mot gråsisikens 65 000.
Gråsisiken lever et nomadisk liv utenfor hekkesesongen. Det vil si at de opererer i store geografiske områder på jakt etter sin favorittmat, bjørkefrø. Det er vanskelig å si hvor årets gråsisiker stammer fra. Det er nok mange Skandinaviske fugler på farten, men trolig kommer mange av dem lenger borte fra. I årets gråsisikflokker har det også blitt observert relativt mange polarsisiker. Polarsisiken er veldig lik gråsisiken, men er generelt lysere.
Bjørkefinken hadde et relativt godt år på landsbasis, med en tilstedeværelse i 12 % av hagene. Det var spesielt i Midt-Norge og Nord-Norge at den var tallrik, der forekomstene var de beste i hagefugltellingens historie.
Grønnfinken har hatt mange nedturer de siste åra, og tall fra i år viser at arten sliter fortsatt. Selv om den ble funnet i litt flere hager i år enn i fjor (36 % versus 38 %), har den aldri blitt registrert i så små tall som i år. Kun sju individer per hage er mer enn tre individer færre enn gjennomsnittet de siste ti åra.
Meisene
Våren 2015 utviklet seg til å bli dramatisk for meisene. De lave temperaturene gjorde at insektlarver ikke klekket når meisene sine egg gjorde det samme, og meiseforeldrene fant rett og slett ikke mat til sine små. Det resulterte i stor dødelighet og lav ungeproduksjon. Den påfølgende Hagefugltellingen viste at antall meis var på sitt laveste. I år har de igjen kommet seg opp på nivåene som var før 2016.
Bærspesialister
Allerede i desember 2017 ble det registrert uvanlig store mengder gråtrost i store deler av landet. Den opptrer normalt ikke i store antall på norske foringsplasser, men i år ble de rapportert på 10 % av hagene. Vi ser også at typiske bærspesialister som rødvingetrost og konglebit har hatt sitt beste år siden oppstarten i 2008, selv om de fortsatt er relativt sjeldne under tellingen.
To andre arter som kan gå under denne kategorien, riktignok betydelig mer klassiske fuglebrettarter, er svarttrost og rødstrupe. Begge kunne skilte med sterke tall i år. Det har nok sammenheng med en reellt økende vinterbestand av de to, men også at det var kaldt og mye snø under årets telling. Både svarttrost og rødstrupe har en tendens til å trekke inn til foringsplasser når marken blir snødekt og næringsgrunnlaget deres forsvinner.
Ti på topp
I tabellen nedenfor ser du de ti vanligste artene under årets telling, hvor mange hager arten ble funnet i (prosent og antall) og antall individer påvist under hagefugltellingen 2018.
1. Kjøttmeis | 95% (8122) | 63851 | ||
2. Blåmeis | 85% (7261) | 42687 | ||
3. Skjære | 74% (6338) | 24969 | ||
4. Dompap | 50% (4299) | 31444 | ||
5. Svarttrost | 50% (4279) | 13663 | ||
6. Spettmeis | 45% (3884) | 8393 | ||
7. Gråsisik | 41% (3539) | 65184 | ||
8. Grønnfink | 38% (3273) | 25072 | ||
9. Gråspurv | 37% (3222) | 38298 | ||
10. Flaggspett | 37% (3188) | 4649 |
Hagefugltellingen i våre naboland
I både Sverige og Finland foreligger resultatene fra deres hagefugltelling, som går av stabelen på samme tid som i Norge. Begge våre naboland har som oss kjøttmeis og blåmeis som de to vanligste hagefuglene. I Sverige var det som hos oss gråsisiken som hadde et godt år, mens i Finland var det bjørkefinken som gjorde det uvanlig bra, og hadde sitt beste år der.
Takk
Vi er mildt sagt imponert over den store deltagelsen på årets hagefugltelling, og ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere. Rapportene som har kommet inn gjør at vi får et godt grunnlag for å vurdere tilstanden og overvåke de vanligste hagefuglene i Norge om vinteren.