Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 1) av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. februar 2018 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 3 ble presentert i Vår Fuglefauna 3-2017 i fjor høst. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Fugler som flyr, og dem som flyr bort fra deg, trenger ikke nødvendigvis å være så vrien å artsbestemme. Skal du kikke på måker er vingens tegninger viktig å merke seg. Mange lar seg imponere over ekspertene som skiller måkearter fra hverandre på små detaljer, mange av dem knyttet til små tegninger i vingespissene. Man kunne kanskje tro at en måke med «manglende» tegninger var enklere?

Bildet viser følgende kjennetegn:
• Lange og spisse vinger
• Stjert nokså lang, går langt bak de hvilende beina
• Hvit kropp, inkl. stjert og overgump
• Overvingen viser lysegrå/sølvgrå svingfjær, men med tydelig hvit rand bak på arm
• Mørke bein, rødlig i farge
• Mørkt, sjokoladebrunt hode
• «Øyemaske», dvs. hvite tegninger over og under øye
• Rødlig, forholdsvis kraftig nebb med noe mørke, diffuse tegninger

Fuglen vi skulle fram til er ikke en norsk hekkefugl, men er en sjelden gjest, hovedsakelig sør i landet. At svartehavsmåke Larus melanocephalus (56) viser seg her til lands i full voksendrakt er ikke det vanligste, men det var nettopp en slik fugl som var avbildet. Denne sør-europeiske måkearten har en nokså lik draktutvikling som fiskemåke L. canus og hettemåke L. ridibundus (5), altså anlegger fuglene voksendrakt i løpet av sitt tredje leveår. Merk at hettemåka alltid har mørke tegninger i vingen, også i voksendrakt. Voksne hettemåker har også hvit framkant på vingen, noe den fotograferte fuglen mangler. Det er detaljer i vingen som gjør at vi lettest kan skille den fra en voksen dvergmåke L. minutus (4). En dvergmåke har lys rand rundt hele vingens bakkant, både på arm og hånd. Dette inkluderer også vingespissen, som for øvrig er tydelig avrundet. En deltaker foreslo franklinmåke L. pipixcan (1). Denne arten har en mørk, skifergrå overside, og er en betydelig mørkere fugl. Svartehavsmåke, adult, Kårøya, Røst, juli 2009. Foto: Håvard Eggen.

3 POENG: Spisse vinger, lang stjert og skarpe klør. Det luktet rovfugl av vår vanskeligste nøtt i forrige runde! Og vi har mange herlige rovfugler å velge i, heldigvis for den som er glad i naturmangfold, men uheldigvis for deltakere i «fotonøtta». Å sirkle seg inn på riktig familie og slekt (hauk, falk, våk osv.) er gjerne første steg i en bestemmelse av rovfugler, og kan noen ganger være vanskelig nok. Vindforhold og fuglens atferd påvirker mye av det visuelle, f.eks. formen på vingespisser.

Bildet viser følgende kjennetegn:
• Gråbrun fugl, og etter strømkabel (se quizbildet) å dømme noe større enn en (grå)trost
• Elegant kroppsform, relativt lange vinger og middels lang stjert
• Vingene er tydelig spisse, men med bred arm
• Stjert med markerte tverrstriper
• Lysflekket overside, mens undervingen er grovt mønstret
• Grovtegnede flanker
• Lange gule bein (tars) med svarte klør.

Det kom inn mange forskjellige forslag til hvilken fugl det kunne dreie seg om, og nok en gang hadde majoriteten rett: dvergfalk Falco columbarius (32). 13 deltakere landet på tårnfalk F. tinnunculus, en litt større og mindre kompakt slektning. To draktkarakterer er av særlig betydning hos tårnfalk for å skille den fra dvergfalk, nemlig tårnfalkens mørke endebånd på stjerten og den mørke hånden. Aftenfalk F. vespertinus (6) har grovt tverrstripet stjert, men også betydelig mørkere overside og mer eller mindre ensfarget overside av hånd. Gjøk Cuculus canorus (4) forveksles ikke sjeldent med en falk på grunn av sine spisse vinger og lange stjert, og ungfuglene er gjerne gyllent gråbrun. I felt er den hvite nakkeflekken hos unge gjøker et konkret kjennetegn å se etter. Gjøken har også avrundet stjert og kort tars. Tre (3) deltakere svarte spurvehauk Accipiter nisus. Flere ting utelukker den, blant annet har den færre og bredere tverrstriper på stjerten. Også undersiden er grovt tverrvatret (inkludert flankene, som vises på bildet). Vingespissen er mer butt enn hos falkene, og små «fingre» kan være synlige. Hønsehauk A. gentilis (2) rammes av samme kritikk, men undersiden på unge hønsehauker har riktignok lengdestreker. Fjærdrakten til musvåk Buteo buteo (2) kan fremvise en del variasjon, men har grovere tegninger enn fuglen på bildet, og aldri med en slik kontrastrik stjert. Den har også butte vinger. Tartarfalk Falco cherrug (1) er blant Europas største falker, kun slått av jaktfalk. Kroppen er betydelig mer robust og tung enn dvergfalkens. Overside av vingen, inkludert hånd, er heller ikke dandert med de gylne flekkene vår fugl viser. Haukugle Surnia ulula har mørk stjert, kun med tynne hvite tverrstriper. Den avrundede vingen innehar samme farge, riktignok med hvite «perler» spredt utover vingene, og med store lyse skulderfelt. Dvergfalk, Sleipnes, Rødøy august 2017. Foto: Kim Erlend Vidal.

Av 28 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Elias Landsverk, Akkerhaugen trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 4-2017. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.