Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene øverst på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 4) av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. november 2017 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 2 ble presentert i Vår Fuglefauna 2-2017 i juni i år. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Det var vel egentlig bare to reelle svarmuligheter på rundens letteste fotonøtt: Dvergspurv Emberiza puzilla og sivspurv E. schoeniclus. Artene er relativt like, men en rekke detaljer skiller fugleartene.

Fuglen på bildet viser:
• En kontrastrik «småfugl»
• Brunlig fjærdrakt, inkludert hoderegionen
• En noe spisset isse og et grått, trekantet nebb
• Stirrende uttrykk (skapt av lys øyering)
• Streket rygg
• Lyse, «kjøttfargede» bein

56 deltakere svarte at det dreide seg om dvergspurv, noe som er helt korrekt. Dvergspurven er en synlig mindre «buskspurv» (en fellesbetegnelse på en viss type spurver, der Emberiza-slekten er velrepresentert) enn sivspurven, faktisk overlapper ikke artene i størrelse. I felt er også den kortere og mindre fremtredende stjerten påfallende. Men, skal man virkelig kunne slå i bordet med solid argumentasjon for dvergspurv, er likevel studier av karakterer i hodet mer nyttig. Dem finner vi i rikelig monn på vårt bilde. Den lyse øyeringen, de mørke kronestripene (på issen) og den tydelig markerte innrammingen av de rustrøde øredekkerne bør trekkes frem. Fuglen vår har også en lysere flekk sentralt på øredekkerne, noe som er typisk for unge fugler, men som også er med på å skille den fra sivspurv. På fuglens venstre side ser vi også de distinkte, smale strekene på flankene, og at bunnfargen er mer lys enn hos sivspurven, som har beige flanker. Ni (9) personer svarte sivspurv, mens en (1) person avgav sin stemme til sivsanger Acrocephalus schoenobaenus. Sivsanger er en ensfarget og lys fugl i alle drakter, og har dessuten en øyenbrynstripe de fleste buskspurver kan misunne den. Dvergspurv, Solhaug, Flakstad, Nordland, september 2016. Foto: Martin Eggen.

3 POENG: Nå beveger vi oss over i måkenes verden. Også her er det nok av arter å velge mellom! Søken etter sjeldne måkearter er blant årsakene til at interessen for måker har bredt om seg. De mange ulike aldersklassene gjør artsbestemmelse av måker krevende og gøy. Men det var dette med å få det riktig...

Fuglen på bildet viser:
• En liten måke med kontrastrikt mønster på hode, vinger og stjert
• Hode nærmest påklistret kroppen (kort og kompakt hals)
• Kort, tilsynelatende helt mørk nebb
• Påbegynt hette, avsatt som en krage
• Vi ser antydning til mørk kinnflekk
• Hvite undre svingfjær med tynn avsatt mørk rad ytterst
• Hånd med omfattende hvitt felt, nesten som et samlet panel.
• Mørkt avsatt bånd på stjert, men med hvitt endebånd.

Flest deltakere (30) hadde avgitt kanadahettemåke Chroicocephalus philadelphia som svar, men mange hadde også landet på dvergmåke Hydrocoloeus minutus (25). Fuglen er i sin første sommerdrakt, og majoriteten hadde rett denne gangen! Det lille, sorte nebbet og de korte, rosa beina gir noen indikasjoner mot kanadahettemåke, men også den lille dvergmåka. Dersom man legger merke til den fine «perleraden» bak på armsvingfjærene, på det som ellers ser ut til å være en veldig lys undervinge, nærmer vi oss en artsbestemmelse. Vi ser også at tegningene på hånda avviker fra dvergmåkas tegninger. Denne arten har normalt mer omfattende mørke tegninger på hånda i yngre drakter. Det er også vanligst at dvergmåker har tydelige mørke tegninger på issen utenom hekkedrakt. Hettemåke C. ridibundus fikk sju (7) svar. De kriteriene nevnt over er avgjørende også for å utelukke denne arten, selv om uskarpheter i bilde gjør detaljer på håndas overside vanskelige å bedømme.

To (2) deltakere foreslo svartehavsmåke Larus melanocephalus. Unge svartehavsmåker har et bredt mørkt bånd bak på armsvingfjærene, og et kraftig nebb. Mer originalt var svarene på enghauk (1) og myrhauk (1). Kanskje var det måten fuglen holdt vingene på som minnet om disse rovfuglenes flukt, og dermed også ledet tankene mot dem? Kanadahettemåke 2K, Kaffiholen, Hå, Rogaland juli 2007. Foto: Martin Eggen.

Av 26 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Isak Landsverk, Akkerhaugen trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 3-2017. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.