Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Det europeiske hekkefuglatlaset har sin siste sesong

Nå har årets hekkesesong for flere fuglearter kommet godt i gang. Det europeiske hekkefuglatlaset har sin siste sesong med innsamling av data i år. Du kan bidra med å fylle huller i kunnskapen! Det skal bli spennende å se det endelige resultatet i bokform.

Av Paul Shimmings

Publisert 09.05.2017

I 2011 startet European Breeding Census Council (EBCC) et prosjekt som tar sikte på å kartlegge hekkende fugler i over 50 europeiske land, inkludert den europeiske delen av Russland, Kaukasus og Tyrkia. Hvert land har sine nasjonale koordinatorer, og i Norge er det NOF som har koordineringsansvar og som leverer data til prosjektet. Prosjektet heter European Breeding Bird Atlas 2 (forkortet til EBBA2), og er en oppfølger av et tilsvarende prosjekt der resultatene så dagens lys for 20 år siden. Det forrige prosjektet resultert i et bokverk på over tusen sider (Hagemeijer & Blair 1997), og det skal produseres en tilsvarende bok med resultater fra EBBA2, som forventes utgitt i 2020.

Prosjektet skal benytte tilgjengelige data fra sesongene 2013-2017. Det betyr at vi nå er inne i prosjektets siste sesong med datainnsamling. 

Kartleggingsenheten som benyttes av prosjektet er ruter på 50 x 50 km. I Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, finnes det 288 slike atlasruter. For hver av rutene skal det presenteres data om fugleartenes status som hekkefugler (mulig, sannsynlig eller konstatert hekking). I tillegg skal det presenteres data om tettheten på hekkefugler i seks ulike intervaller.

Dette er et typisk «citizen science»-prosjekt, som er avhengig av lett tilgjengelige data samlet inn av enkeltpersoner. Du kan bidra til dette prosjektet. Legg inn observasjoner med hekkekriterier i Artsobservasjoner. Alt av observasjoner i perioden 2013-2017 er av interesse, så finn gjerne eldre notater som du har liggende og legg dem inn i Artsobservasjoner. Funn av vanlige arter er like viktig å få med som de mer sjeldne artene. Det er en relativt enkel sak å få konvertert koordinater i Artsobservasjoner slik at observasjonene kan brukes i rutesystemet benyttet i EBBA2-prosjektet.

Det er også mulig å legge inn data fra utlandet i samme periode. Instruks på hvordan du går fram finnes på nettstedet til EBBA2-prosjektet.

Det finnes også informasjon om prosjektet, og noen foreløpige resultater i Vår Fuglefauna 1-2017 (Shimmings mfl. 2017). Her er artikkelen.

Har du noen spørsmål, ta gjerne kontakt med Paul Shimmings på e-post: paul@birdlife.no eller tlf. 73 84 16 47.

Nå er det bare å brette opp ermene og legge inn en ekstra innsats med å samle inn observasjoner av hekkende fugler i 2017. For noen av artene er hekkesesongen allerede godt i gang når du leser dette.

Lykke til – ditt bidrag til det europeiske hekkefuglatlas vil være verdifullt!

Litteratur

Hagermeijer, E.J.M., & Blair, M.J. (red.) 1997. The EBCC Atlas of European Birds: Their Distribution and Abundance. T. & A.D. Poyser, London. 903 s. + 141 innledningssider.

Bergirisk
Endemiske arter er det dårlig med i Norge – vi har vel ingen fuglearter som hekker utelukkende hos oss. Norge har imidlertid en stor andel av den globale hekkebestanden av bergirisk – 15-30 % av alle bergirisker i verden hekker her til lands. FOTO: Frode Falkenberg
Stillits
Har stillitsen endret sitt utbredelsesområde i Norge og Europa? Svaret vil det europeiske hekkefuglatlaset gi deg. FOTO: Erik Bangjord