Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to aktuelle bildene. De ligger øverst her. De to nederste bildene er fasitbilder fra runde 1, dvs. de samme fuglene i mer akseptable positurer for identifikasjon enn det de opprinnelige konkurransebildene kunne tilby. Svarene ser du i neste nummer, og dine svar må sendes til oss innen 15. august 2016 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 1 ble publisert i Vår Fuglefauna 1-2016 i mars. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Våre folkekjære meiser har oppnådd sin status gjennom å oppsøke fuglebrettet, være vokale og livlige – morsomme fugler det er lett å kjenne igjen. I de fleste tilfeller. Granmeis og løvmeis er en tilbakevendende identifikasjonsutfordring for mange ornitologer, selv om art som regel avsløres gjennom de ulike lydytringene.

Bildet viser:

• Svart, omfattende isse, gir fuglen heldekkende hette som ser matt ut (ikke glinsende).
• Hvitt kinn, uten skittenhvit bakre del.
• Tydelig hvit kile ved nebbrot, som også ekspanderer over munnvik.
• Smekke/strupeflekk (svart felt under nebb) er ikke tilnærmet kvadratisk, tydelig bredere i nedre kant. 
• Hode noe langstrakt, med «okse-nakke».
• En lys front, jevn i fargen, også ut mot flankene og ved vingeknoke.

Som du sikker har gjettet, var granmeis Poecile montanus rett svar. Kanskje ikke så vanskelig? 87 personer svarte rett på rundens første nøtt, mens seks (6) avga løvmeis P. palustris som svar. En (1) person foreslo svartmeis Periparus ater. Svartmeis kan taes for andre meisearter i farten, spesielt dersom man ikke får øye på den diagnostiske hvite nakkeflekken. Den svarte strupeflekken er i likhet med blant annet kjøttmeis Parus major omfattende, men avgrenset mot brystregionen. Vår minste meis har dessuten et spinkelt nebb. Forslaget på gransanger Phylloscopus collybita (1) passer dårlig med vår fugl. Få fugler er så lite kontrastfylt som nettopp gransangeren, uten tydelige tegninger i hode- og struperegion. Granmeis, Ommundalen i Åfjord, Sør-Trøndelag, 5. oktober 2015. Foto: Kjartan Kjøsnes.

3 POENG: Vadere – så mange å velge mellom! De mange innkomne svar-alternativene vitner om at vadere er og forblir en vanskelig artsgruppe, der de tallrike mulighetene skaper hodebry. Et bra tips er alltid å kombinere mange ulike kriterier. Begynn gjerne med bein- og nebbfarge. Bare ved å studere dette kan som regel flere arter utelukkes.

Bildet viser:

• Lange, helsvarte bein, også lang tibia.
• Helsvart nebb med tydelig krumming, mest markant ytterst. 
• Varmt fargete øredekkere/kinn.
• Overøyestripe.
• Lang hals og rundt hode.
• «Skjellet» overside, skapt av lyse kanter (bremmer) på dekkfjær og ryggfjær.
• Utegnet lys underside.
• Beige bryst.
• Synlig håndsvingfjærprojeksjon, to svingfjær vises bak tertiærene.

Disse karakterene tilsier at fuglen er en tundrasnipe Calidris ferruginea (54). Den vaderen tundrasnipe oftest blir feilbestemt til, og vice versa, er myrsnipe C. alpina (13). Kortere tibia, mindre krummet nebb, mangel på tydelig overøyestrek bak øye, mindre jevnt mønstret overside, hvitaktige lengdestreker (danner en V) på rygg og jevnt farget kinn er blant de mest håndfaste forskjellene en myrsnipe normalt vil vise. Myrsniper i høstdrakt er kjent for å vise et stort spekter av drakter, alt etter alder og draktutvikling. Det er derfor lurt å også se etter strukturelle forskjeller. Brushane Philomachus pugnax var et annet populært, feil svar. Denne har i større grad enn myrsnipe den skjellete oversiden man fort legger merke til hos tundrasnipe. Den har også lang tibia og hals. Merk forskjellen i håndsvingfjærprojeksjonen, brushane har svingfjærene skjult av tertiærene når den den sitter. Ansiktet er også relativt kontrastløst i de fleste tilfeller. Fjellmyrløper Limicola falcinellus (5) er en kompakt vader, med stort hode og korte bein. Et nokså mye brukt feltkjennetegn på arten er «kroken» som den har på den ytterste delen av nebbet, mens resten av nebbet er nokså rett. Flere hadde nok vurdert nebbet på fuglen i Fotonøtta til å ha et slikt nebb, og oversett andre motstridende element. Alaskasnipe Calidris melanotos har flere strukturelle likheter med vår fugl, som beinlengde, hals og hode. Størrelsen er ikke ulik tundrasnipe, men alaskasnipa er kraftigere bygd. Alaskasnipe har strågule bein, ikke svarte. Andre forslag: grønnstilk Tringa glareola (2), strandsnipe Actitis hypoleucos (2), dvergsnipe Calidris minuta (1), fjæreplytt C. maritima (1), beringsnipe C. mauri (1), gluttsnipe Tringa nebularia (1) og storspove Numenius arquata (1). Tundrasnipe, 1K, Røstlandet, Røst, september. Foto: Martin Eggen.

Av hele 55 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Per Inge Værnesbranden, Stjørdal trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS. Vi gratulerer!

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 2-2016. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.