Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Bli med på Hagefugltellingen!

Da er det nok en gang klart for å telle fuglene ved fôringsplassen. Helga 24. - 25. januar er det Hagefugltelling over hele Norden. For å få med folk som er opptatt den aktuelle helgen samt skoler og barnehager, er det mulig å telle en gang i tidsrommet 17. januar til 1. februar. Slår vi rekorden på 7 000 fôringsplasser i år?

Av Morten Ree

Publisert 15.01.2015

Hagefugltellingen arrangeres nå for åttende gang. Som vanlig ønsker vi at flest mulig deltar, slik at vi kan slå rekorden fra 2013 da det ble rapportert totalt 390 000 fugler på over 7 000 fôringsplasser. Jo flere deltakere jo bedre blir datagrunnlaget vi får, og det gjør det mulig for oss å se et mønster i bestandsutviklingen for de vanligste hagefuglene. I tillegg ønsker vi å øke interessen for fugler blant befolkningen ved å skape blest rundt denne fine aktiviteten.

I vårt langstrakte land opptrer vinteren svært forskjellig, men i store deler av landet har vinteren vært mild, og mange steder har det også vært stor tilgang på rognebær. Mye bær utover høsten gjør at en del gråtrost fortsatt er i landet, og det blir spennende å se hvordan dette slår ut under tellingen i slutten av januar. Områder som har hatt en mild vinter vil nok ha flere overvintrende rødstrupe, svarttrost, gjerdesmett og munk, så vi kan kanskje få se en økning av disse artene under årets telling. Det er også rapportert om ganske stor innvandring fra øst av nøtteskrike. Denne flotte kråkefuglen vet mange å sette pris på, selv om den forsyner seg grovt av fuglematen, ettersom den hamstrer mat i stor stil.

I de syv årene med Hagefugltellingen i Norge så har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de tre på topp i nevnte rekkefølge. Bak disse er det mer variasjon, og invasjonsarter som grønnsisik og gråsisik er spennende å følge. I samme kategori kommer også dompap, som er en fugl alle setter pris på å få besøk av.

Pilfink, som for øvrig er den vanligste fugleart på fôringsplasser i Danmark og nest vanligst i Sverige, har de siste årene hatt en markant framgang også i Norge. Det blir spennende å se om framgangen fortsetter. Det samme gjelder artene kjernebiter og stillits, som bare for noen tiår siden var utbredt kun på Østlandet, men som nå stadig utvider sitt leveområde både i vestlig og nordlig retning. Nesten hvert år dukker det opp en sjeldenhet på en eller annen fôringsplass. I fjor var det en svartstrupetrost hos en dame i Bergen som var den store sensasjonen, dukker det opp en sjeldenhet i år også?

Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge, og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 15 000 tonn med villfuglmat årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om våre fuglearter er tilpasset vårt tøffe vinterklima, så vil nok en fôringsplass bidra til at færre fugler dør.

Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fuglearter du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 24.-25. januar. Fortrinnsvis på din fôringsplass, i din hage eller på hytta. Du kan telle én eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på én gang av hver fugleart, og registrere dette her.

Er du forhindret fra å delta akkurat på tellehelgen, så kan du telle en gang i perioden 17. januar til 1. februar.

Gjør dette til en familiebegivenhet og få gjerne naboer og kjente til å delta. Få med flest mulig så blir dere med å sette ny rekord i både deltakere og antall fugler.

Har dere problemer med å legge inn data kan dere få hjelp ved å sende en e-post til fuglevennen@birdlife.no. Eller be om hjelp hos noen datakyndige familiemedlemmer.

Fjorårets oppsummering kan leses her.

Hagefugltellingen 2015

Grønnsisik
Grønnsisiken (bildet viser en hann) har store variasjoner i sin vinterforekomst hos oss. Både grå- og grønnsisik er glade i bjørkefrø. Gråsisik kan basere så og si alt matinntak på bjørkefrø om vinteren, og spiser opptil 42 % av sin egen kroppsvekt hver dag. Grønnsisiken er i tillegg en storspiser av orefrø. Disse to treslagene og deres frøsettingssykluser styrer forekomsten av våre sisiker. Når mengden av tilgjengelige frø blir mindre, gjerne på seinvinteren, kan finkene opptre i større monn på fôringsplassen. FOTO: Gunnar Numme
Dompap
Dompapen er en kjærkommen gjest i norske vinterhager. Hagefugltellingene i 2013 og 2014 viste sterke vinterforekomster av arten. Hvordan blir det i 2015? Det er det du som må hjelpe oss til å finne ut av! FOTO: Terje O. Nordvik