Organisasjonen:

En tradisjonell måte å utføre bestandsovervåking av fuglebestander på er å gjennomføre hekkefugltakseringer. Nettfangst og trekktellinger ved gode trekklokaliteter har vist seg å være et nyttig supplement til andre overvåkingsprogrammer, og er spesielt viktige for de artene som ikke fanges opp på en god nok måte av hekkefugltakseringer. Fuglestasjonene på Lista og Jomfruland driver bestandsovervåking gjennom standardisert nettfangst og trekktellinger både vår og høst.

NOF har nå oppsummert tallene for arbeidet ved de to fuglestasjonene i 2012. Her ser vi mange interessante trender. Etter to harde vintre (2009/10 og 2010/11) fikk bestandene av fuglekonge og gjerdesmett seg en knekk. Etter noen år med lave fangsttall kunne man i 2012 se en økning i forekomsten for de to artene. For afrikatrekkere ser man negative langtidstrender for svarthvit fluesnapper og steinskvett, mens en art som gulsanger har en positiv langtidstrend som forsterket seg i 2012. Trepiplerke hadde et dårlig år både ved Jomfruland og Lista, men dette fulgte da noen år (2009-2011) som lå rundt gjennomsnittet i langtidsserien. Munk er nok en art som er i framgang i Norge – tallene fra stasjonene viser en positiv langtidstrend selv om høstforekomsten i 2012 ikke var den beste.

Blåmeis hadde også høsten 2012 en meget sterk forekomst ved begge stasjoner, noe som sammenfaller med rekordtall for fangst ved de svenske stasjonene Ottenby og Falsterbo. For Lista var det tredje høstsesong på rad med sterk forekomst av blåmeis. Vi skal også legge merke til at det er en negativ langtidstrend for pilfink i fuglestasjonsmaterialet. Dette står i kontrast til den økning i bestanden vi har sett for pilfink i Midt-Norge de to siste tiårene. Her ser det ut til å være variasjoner i bestandsutviklingen mellom landsdelene.

Trekktellingene bidrar også med interessante data i bestandsovervåkingen. For kortnebbgås og grågås viser tellingene at begge arter har framskyndet vårtrekket. De siste 20 åra har grågåsa framskyndet vårtrekket med ca. åtte dager, mens kortnebbgåsa har framskyndet vårtrekket med ca. 25 dager de siste 30 åra. For høsttrekket er det interessant å merke seg at grågåsa har framskyndet trekket med ca. 12 dager de siste 10-15 år. Kanskje er dette en respons på tidligere start av ordinær jakt fra 1997. Ikke alle gjess som trekker langs kysten vår har endret tidspunktet for trekket. Ringgås av underarten hrota hekker på Svalbard, og trekker forbi Listahalvøya hver vår. Denne vesle bestanden har en median trekkdato forbi Lista på 29. mai, og viser en stabil trend og lite variasjon i forekomst siden trekkovervåkingen startet for 23 år siden.