Organisasjonen:

Hagefugltellingen 2013 er overstått, og vi har opplevd den beste oppslutningen om tellingen noensinne! Mer enn 7000 hager er talt i perioden, og det ble registrert nesten 400 000 fugler! Selv om det var 44 % økning i deltakende hager i forhold til i fjor, gikk antall individer i hver hage ned med nesten 3 % i år, fra 56,5 til 55 fugler per hage.

Tolv på topp

De tre vanligste artene er de samme hvert år, nemlig kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det mest bemerkelsesverdige med denne lista er at spettmeis sniker seg opp på 6. plass, forbi den tidligere godt etablerte grønnfinken. Grønnfink hadde et dårlig år under årets Hagefugltelling. Les mer om det nedenfor. Det første tallet i tabellen nedenfor forteller i hvor mange prosent av de deltagende hagene arten ble påtruffet, og tallet i parentes forteller nøyaktig i hvor mange hager arten ble sett i år. Det siste tallet er antall individer registrert i løpet av tellingen.

1. Kjøttmeis		94% (6652)	60937
2. Blåmeis		81% (5750)	35541
3. Skjære		63% (4474)	17934
4. Dompap		48% (3422)	28891
5. Svarttrost		41% (2948)	10041
6. Spettmeis		39% (2746)	6401
7. Grønnfink		37% (2619)	27754
8. Gulspurv		34% (2448)	28975
9. Gråspurv		33% (2333)	32017
10. Flaggspett		31% (2210)	3306
11. Pilfink		29% (2044)	23983
12. Granmeis		28% (2030)	8443

 

Hva skjer med grønnfinken?

Allerede i fjor kunne materiale fra Hagefugltellingen avsløre at grønnfinken har problemer i Norge. Med en opptreden på bare 44 % ble 2012 det dårligste året for grønnfink siden oppstarten i 2008. I år er tilstanden ytterligere forverret. Fra å ha vært registrert i rundt 50 % av norske hager i perioden 2008-2011, er vi i år nede i labre 37 %. Og med bare ti individer per hage, som også er det dårligste tallet i Hagefugltellingens historie, understrekes en lei trend de siste åra.

Grønnfinken er spesielt utsatt for smitte og sykdom, da den søker næring på bakken under foringsplassen, der det også ligger ekskrementer o.l. fra andre fugler. Hos grønnfink er blodforgiftning med Escherichia coli vanlig forekommende i forbindelse med infeksjon med den encellede parasitten Trichomonas gallinae. Parasitten forårsaker betennelse i munnhule, svelg og spiserør, og gjør det vanskelig for dem å innta næring og baner i sin tur vei for E. coli-bakteriene som kan gi blodforgiftning. Om sykdom forklarer nedgangen til grønnfinken alene er usikkert, men det har kommet uvanlig mange meldinger om døde grønnfinker i forbindelse med fôringsplasser de siste åra.

Hvorfor er det mange av noen og nesten ingen av andre?

Det er stor variasjon i hvor mange individer de forskjellige artene opptrer med ved fôringsplassen. Finkefugler som grønnfink og gråsisik kan være så tallrike at andre arter nesten ikke slipper til. Andre arter ser man sjeldent mer enn et dusin av, mens noen alltid er enslige. Hvorfor er det slik?

Forekomsten av finkefugler varierer mye. Mange av artene lever et nomadisk liv utenfor hekkesesongen, og befinner seg der det til enhver tid er godt med mat. Noen ganger kan det være i Norge, andre ganger på kontinentet. Mange slike nomadiske fuglearter lever i flokk på denne tiden av året, og de kan inneholde mange hundre fugler. Når det er mye fink i Norge, tar de ofte turen innom fôringsplassen. Da okkuperer de gjerne hele hager under sitt næringssøk.

Andre arter ser man bare noen få av til enhver tid på fôringsplassen. For eksempel meisene og spettmeis. Meisene og spettmeisa er alltid veldig aktive og flyr fram og tilbake med mat. De henter mat og gjemmer seg gjerne litt bort når de spiser. I tillegg legger de ned en formidabel innsats på å hamstre mat. Da gjemmer de bort frø som de kan spise seinere. Med et slikt aktivitetsnivå vil en sjelden se flere titalls av disse artene samtidig på fôringsplassen. Under Hagefugltellingen rapporteres kun det største antallet av hver art sett samtidig, så det er ofte flere av disse artene som er innom hagen enn det som kommer fram av våre tall.

Til slutt har du de som man bare ser en om gangen av. Er dette sjeldne fugler? Nei, ikke nødvendigvis. En del arter er aggressive også om vinteren, og forsvarer sitt næringsområde (som blir fôringsplassen her) mot andre. Eksempler på slike arter er rødstrupe og flaggspett. De foretrekker å ha middagsbordet for seg selv!

Godt år for sisikene

Finkefuglene er de som varierer mest mellom årene. Det har ikke nødvendigvis noe med den norske hekkebestanden å gjøre, men som beskrevet ovenfor - næringstilgangen. Grønnsisiken har vært godt til stede under Hagefugltellingen, og fikk sitt beste år både med hensyn til antall fôringsplasser (18 %) og antall individer per hage (13 ind.). Det er en økning på 40 % i forhold til fjoråret. Gråsisik hadde også en fin opptreden, da den ble observert i 20 % av hagene med i snitt 13 individer. Det er en oppgang på hele 77 % i forhold til i fjor. Gråsisiken har hatt en syklus på god og dårlig forekomst i norske hager annet hvert år under Hagefugltellingen. I toppårene 2009 og 2011 var arten tilstede i mer enn 33 % av hagene. I et dårlig år, som f.eks. i fjor, ble den bare sett i 11 % av hagene.

Både grå- og grønnsisik er glade i bjørkefrø. Gråsisik kan basere så og si alt matinntak på bjørkefrø om vinteren, og spiser opptil 42 % av sin egen kroppsvekt hver dag. Grønnsisiken er i tillegg en storspiser av orefrø. Disse to treslagene og deres frøsettingssykluser styrer forekomsten av våre to sisiker. Når mengden av tilgjengelige frø blir mindre, gjerne på seinvinteren, kan finkene opptre i større monn på fôringsplassen.

Pattedyr

For første gang lot vi våre deltakere registrere pattedyr ved fôringsplassen. I utgangspunktet ønsket vi å undersøke hvor mange som har besøk av ekorn i hagen sin, men det kom fort ønsker om å registrere andre pattedyr også. Ikke overraskende er det ekornet som er hyppigst å se i forbindelse med norske fôringsplasser, og arten ble påvist i 12 % av hagene som ble talt under Hagefugltellingen. Katt og rådyr var de mest forekommende pattedyra etter ekornet. Ekorn og rådyr kommer gjerne til hager for å spise utlagt mat, mens katten er ute etter fuglene vi mater. Derfor er det viktig å legge til rette for at katter ikke får gunstige jaktforhold ved fôringsplassen, da de lokkes av ansamlinger av fugl.

Takk for deltakelsen!

Vi vil gjerne avslutte med å rette en stor takk til alle som har deltatt på Hagefugltellingen. Resultatene gjør oss i stand til å vurdere vinterforekomst og opptreden av de vanligste norske vinterfuglene på en måte som vi ikke har hatt mulighet til tidligere. Dere har gjort et viktig arbeid og en strålende innsats! Vi håper at dere er med oss også neste år, og avdekker nye trender og mysterier i vinterfuglenes liv.