Jentegruppa

Det ble ingen helt vanlig start på denne turen. For mitt vedkommende var det første jentetur, og også første tur til Finnmark, så forventningene var store, endelig en tur nordpå! Ferdigpakket og klar til å dra sjekket jeg nyhetene før jeg slo av pc-en, og da sperret jeg øynene opp; askestopp på flyplassene i Nord Norge i ettermiddag! Jeg kastet meg på telefonen til turlederen, som da akkurat hadde gått om bord i flyet til Gardermoen. Så satt jeg i 20 minutters telefonkø til SAS, og da jeg endelig fikk svar ble jeg ikke noe klokere, de hadde ikke hørt om problemet! Jeg holdt på å miste toget fra Drammen på grunn av alt dette, men kom da med i siste liten. Vel framme på Gardermoen, sjekket jeg inn og fant tre av de andre turdeltakerne. Det endte med at to stykker kastet inn håndkleet og tok vendereis, mens vi to som var igjen var fast bestemte på ikke å gi oss! To andre turdeltakere satt fast i Tromsø, mens de to siste hadde tatt fly til Alta tidligere på dagen, og var på vei med buss til Lakselv. Det ble en lang dag på Gardermoen, med strålende pinsesol på utsiden av veggene! Vi fikk matkuponger etter mye venting, og endelig i 17-tiden fikk vi beskjed om å «go to gate»! De to som var askefaste i Tromsø hadde fått beskjed om at det ikke var plass på flyet videre til dem, men fikk sitte på med en leiebil, og var på vei mot Lakselv! I Tromsø ble det full sprint for å nå skranken, og utrolig nok klarte vi å få booket om til et fly som gikk like etterpå! Det pussige var at det var flere ledige seter da flyet tok av…!

Enden på reisen ble at seks turdeltakere etter hvert fikk innlosjert seg på Stabbursdalen camping, og vi var langt inn i neste dag før de siste var i seng! Værmeldingen hadde ikke vært på vår side før vi dro, men da vi startet neste morgen, var det opphold og helt grei temperatur! Med bare seks deltakere hadde vi god plass i en knallgul minibuss, og første stopp var Stabbursnes naturreservat. Selv om det var motlys tok det ikke lang tid før vi oppdaget de første dverggjessene! Rundt oss sang en blåstrupe i ett sett, og hermet etter flere arter, en rødstjert kom også med noen forsiktige strofer, og flere majestetiske havørner fløy rett over hodene våre!

Vi fikk etter hvert selskap av Ingar Jostein Øien og Tomas Aarvak, de to dverggås-ildsjelene som holder til der oppe, og som var «verter» for oss mens vi var der. Etter en hyggelig prat, fikk vi også justert programmet for resten av turen. Lunsjen ble fortært utendørs, og så kjørte vi nordover langs fjorden. Vi hadde ikke kommet så langt da telefonen ringte og det var rustand i reservatet! Snuuu!! Takket være vår dyktige sjåfør, kom vi oss kjapt og helskinnet tilbake, og kjørte til vi så Ingar og Tomas ved Valdakbekken. Spenningen var stor da vi kravlet opp på grøftekanten, og der ute på mudderet, sammen med flere gravender gikk to nydelige rustender! Yes! Dette var en ny art for samtlige, så gleden var stor! En flott gulerle satt og viste seg fram like ved der vi sto, og blåstrupa holdt også her konsert! Mens vi var i reservatet, fikk vi også sett dverggåsa i ordentlig lys, en vakker fugl, som vi følte oss privilegerte over å få se. Noen reinsdyr diltet forbi ute på mudderet, som for å minne oss på hvilken landsdel vi befant oss i!

Vi ble så enige om å fortsette turen som ble avbrutt av rustendene, og kjørte blant annet til et vann, der flere nydelige horndykkere lå på fotohold. Det begynte å regne litt, og siden vi hadde middagsavtale returnerte vi til campingplassen og tok en liten pause før vi vandret opp til Gamma nasjonalparksenter. Der ble det samling rundt bålet i gamma, og Ingar og Tomas serverte nydelig finnbiff med tilbehør!
Neste dag startet grytidlig for noen av oss, da vi ville ta en tur inn i verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen. Her skulle det blant annet være mulig å se lavskrike. Det ble en fin opplevelse å komme inn i skogen, men noen lavskrike ble det ikke. Så bar det tilbake til hyttene og frokost, før vi satte kursen nordover mot Lille Porsanger. Første stopp ble ei lirype som spankulerte langs veien og lot seg villig fotografere. Spredt langs hele reiseruta satt eller svevde det havørn, og vi talte minst 20 individer!

Vi var konstant på jakt etter snøugle, og det ble mange bomstopp og mye latter! Vel framme tok vi en stopp ved kaia, der en teist svømte forbi, og flere tyvjoer var i lufta. Vi prøvde uten hell å finne de engelske ornitologene som holder til her, og skjønte at de var ute i felt et sted. Det var ikke før vi snudde og kjørte den andre veien at vi oppdaget polarsnipene! Det vi trodde var småstein i motlyset viste seg å være høyst levende! Det var store mengder, og av og til lettet en flokk og tok en runde eller fløy over veien for så å lande i fjæresteinene på den andre siden av veien. Fantastisk å bare stå der og oppleve det hele! Sola (jeg glemte å si at været var strålende!) spilte i de rosa fjærdraktene så det var en fryd for øyet!

Det var mange andre arter der også, men det største for flere av oss var da vi oppdaget lappiplerke i flott sommerdrakt! Dette var en ny art for alle sammen! Vi skulle gjerne ha vært der lenger, men for å rekke foredrag på kvelden, måtte vi starte på hjemturen. Vi kjørte innover fjorden, og stoppet ved et utsiktspunkt, og da fikk vi øye på engelskmennene! Midt i tusenvis av polarsniper nede på mudderet. Med et brus lettet en kjempeflokk og tok en runde rett foran oss, og jeg tror ikke jeg var den eneste som fikk gåsehud! Til slutt måtte vi løsrive oss og dra videre. Vi hadde dagen før vært på utkikk etter jordugle, og så, rett rundt en sving satt det plutselig en på en stolpe rett ved veien! Det ble bråstopp, og fram med kameraene, og mens vi sto og fotograferte kom det jammen en til! Gjett om vi var fornøyde! Så mot slutten av hjemreisen ble det bråstopp igjen; en rund hvit sak et stykke fra veien. Snøugle? Nei, en hare i delvis vinterdrakt!

Vel tilbake ble det tid til en liten hvil før grillmiddag. Dette tror jeg ble den kjøligste grillingen vi har opplevd, rett ved elva, og med full vinterpåkledning! Men, maten var god, og vel forsynte gikk vi bort til nasjonalparksenteret der Tomas og Ingar ventet. Først fikk vi se en meget stemningsfull film om årstidene i nord, og så holdt Ingar et meget interessant fordrag om dverggåsa og prosjektet de jobber med. Inspirerende å være sammen med slike ildsjeler! Praten gikk livlig etter foredraget, og det var en fornøyd og sliten gjeng som vandret tilbake til hyttene og søvn den natta!

Dagen etter var det tidlig start igjen, men plutselig ville ikke bilen starte! Mens vi ventet på å få den i orden ble det oppdaget et fjellvåkreir oppi fjellsida like ved, så tida var ikke bortkastet. Heldigvis startet bilen til slutt, og noen av oss ble satt av ved reservatet for en siste kikk på dverggåsa, mens de som ikke hadde vært i furuskogen, nå tok turen dit.

Så var det på tide å pakke, og komme oss av gårde til flyplassen, og denne gangen hørte vi ikke ordet aske nevnt i det hele tatt. Jeg tror jeg trygt kan si at alle var kjempefornøyde med turen, og at vi alle forelsket oss i denne fantastiske landsdelen! Flyturen til Tromsø ble også en flott opplevelse i strålende sol med fantastisk utsikt. Drøyt 50 arter ble registrert, og de mest interessante i tillegg til de tidligere nevnte var: stjertand, smålom, storlom, dvergfalk, heilo, sandlo, dvergsnipe, myrsnipe, enkelbekkasin, laksand, siland, svartand, brushane, gravand, småspove, storspove, havelle og sædgås.