Hopp til hovedinnhold

Jentegruppa

Ivrige damer på ringmerkingskurs

Vi er allerede 550 ringmerkere her i Norge, men få damer. Det kreves iherdig trening og kunnskap for å mestre denne grenen. 11 - 13. september 2015 ble første ringmerkingskurs arrangert av Museum Stavanger. Kurset var fullsatt med 13 ivrige damer.

Av Elisabeth Storstein Årsnes

Publisert 03.01.2016

Det var en spent gjeng som var samlet på Revtangen - 5 fra Rogaland, 3 fra Buskerud, 3 fra Oslo/Akershus, 1 fra Hordaland og 1 fra Sør-Trøndelag.

Vi hadde hardt program med 2,5 time teori allerede fredag kveld og opp 6.00 lørdag og søndag hvor vi skulle gjennom både mer teori og mye praksis. Latteren satt løst og engasjementet var ubeskrivelig.

Hvorfor er det så viktig å ringmerke, og hvilke krav stilles det til ringmerkerne? I år har det vært dramatisk lite fugl i netta. Hvorfor? Ringmerkingen kan identifisere trekkveier, overvintringsområder og gi oversikt over overlevelse og reproduksjon (kullstørrelse - andel ungfugler) for å håndtere forvaltningsmessige utfordringer.

Hvilke lovverk må en forholde seg til? Hvilke lisens kan en jobbe mot? A-lisens (alle arter), B-lisens (reirunger), C-lisens (enkeltarter, forskerlisens).

Hvilke krav stilles? Rapporteringsskrav, kompetansekrav og håndtering av fuglene. Gode artskunnskap en fordel, god hygiene, hvordan få fuglene ut av nettet på best mulig måte, påsetting av ring.  Hvordan ta vingemål, vekt og kondisjon. Vingelengden kan belyse kjønn og art, en kan også skille mellom alder etter stordekker, tertiærene, håndekkere og stjerten. Det er særlig vanskelig å skille ved myting.

Ringmerking er også avhengig av vindretning og nedbør. Denne helga hadde vi øst/sør-øst vind med litt nedbør søndag. Det var veldig bra rovfugltrekk, men vinden var litt for sterk til at vi hadde mye fugl i netta. Spennende var det allikevel og kjempefin praksis fikk vi.

Fredag kveld ringmerket vi rødstjert 2, svart hvit fluesnapper 1, løvsanger1, spurvehauk 1 og rødstrupe1.

Lørdag ringmerket vi 21 arter: låvesvale 3, rørsanger 1, munk 6, måltrost 1, heipiplerke 1, trepiplerke 5, løvsanger 2, hagesanger 2, sivspurv 4, spurvehauk 3, stær 1, sivsanger 4, gjerdesmett 2, rødstrupe 1, gråfluesnapper 2, gulspurv 1, gråspurv 2, brunsisik 1, tornirisk 1, rødvingetrost 3 og tyrkerdue 1.

Det ble også sett høstlibelle (rød øyenstikker) ny art for Rogaland, sandfly og vindelsvermer. Til stor begeistring for fremmøtte.

Søndag fikk vi turteldue. Den var merket sist på Revtangen fuglestasjon nøyaktig for 13 år siden. Gjett om det ble begeistring. Vi fikk også munk og hagesanger før det ble ny repetisjon med teori.

Alle får deltakerbevis på teoridelen av Museum Stavanger. Kurset er ikke et fullstendig ringmerkingskurs da det er en lang vei å gå før man er utlærte, men grunnlaget er lagt til å ta den teorien og praksisen som kreves for å bli fullt utlært ringmerker. Og selv om de fleste ikke vil bli aktive ringmerkere i fremtiden så har kurset gitt deltakerne god innsikt i hvordan ringmerking gir større og bedre informasjon om fuglelivet rundt oss.

Tusen takk til Alf Tore Mjøs og Håvard Husebø fra Museum Stavanger som gjorde dette kurset mulig. Det var også god stemning på hytta som vi leide like i nærheten, ypperlig til arrangement. Tusen takk for god servise fra hytteeier Tore Refve.

Hvis en finner noen fugler med fargekode, fint hvis en gir beskjed på ringmerkingsnettsida. Spennende å følge fuglenes reise. Det kan være viktige data.

www.ringmerking.no

www.revtangen.blogspot.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fellesbilde ringmerkingskurs Revtangen Fuglestasjon 2015
FOTO: Elisabeth Storstein Årsnes
Isbergergrepet - demonstrert på en spurvehauk
FOTO: Elisabeth Storstein Årsnes
Turteldue
FOTO: Elisabeth Storstein Årsnes