Hopp til hovedinnhold

BirdLife Telemark

Stokkender til besvær

De siste ukene har vi både sett og lest om flere sider rundt utsettingen av oppdrettsender i media. Det store engasjementet i høst startet med Nome Kommunes forbud mot mating av ender. Videre har dette ført til debatter på sosiale medier. NOF avd. Telemark setter pris på engasjementet, men vi har valgt ikke å kommentere diskusjonene da dette ofte kan føre til misforståelser. Det betyr ikke at vi ikke jobber med saken. NOF avd. Telemark har i samarbeid med NOF sentralt (som innehar den faglige kompetansen) i lengre tid engasjert oss i å få stoppet utsettingen av stokkender. I disse dager sender vi også, i samarbeid med NOF sentralt, brev til Politidirektoratet for å stoppe forbudet mot mating av ender. (Se link til skrivet nederst i artikkelen). Kopi av brevet sendes også til Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, Fylkeskommunen, Mattilsynet og media.

Av Lasse Bjørn Nilssen og Runa Kristine Bergby

Publisert 22.11.2017

 

Bakgrunn og fakta

NOF (Norsk Ornitologisk Forening) avd Telemark har bedt om at all import og utsetting av tamme ender for jakt, stoppes. Det er flere uheldige sider ved denne jaktformen.

Stokkanda (Anas platyrhynchos) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien. Levetid i naturen er 5-10 år. Den livskraftige bestanden av ville stokkender i Norge er på mellom 43.000 -75.000 par.

Utsetting av oppdrettsender fra Sverige har pågått i noen år, og i Telemark er godseier Løvenskiold den største importøren, med ca 22.000 ender i perioden 2015-2017. Godseier Cappelen på Ulefoss importerte ca 600 ender.

Det er uvisst hvor mange ender som blir skutt under denne formen for jakt.  Noen tall har kommet frem, og det antas at det skytes ca ¼ av disse i løpet av høsten. Dvs. at ca 5500 av de utsatte endene er skutt de siste tre årene.

16.500 oppdrettsender kan ha blandet seg med den norske villbestanden. Av disse har nok en god del sultet i hjel, omkommet av naturlige årsaker, tatt av predatorer, feilernært, blitt skutt av andre jegere, frosset i hjel osv. Høy dødelighet reduserer risikoen for negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, men det er sannsynlig at endene lider før de dør. Det er ikke mulig å konkludere med hvor mange ender som lever pr. d.d. av de 16.500 som ikke har blitt skutt under plattformjakten.
 

For første gang i år, ble det innført ringmerking av de 8600 andekyllingene som ble satt ut i Løvenskiold og Cappelens vann. Det vil kunne gi oss informasjon om hvor mange som har overlevd årets jakt, hvor de trekker, og om de etablerer seg med den norske villbestanden. NOF Telemark frykter først og fremst påvirkning/forringing av det genetiske arvematriale til den ville stokkand-bestanden.

Hva skal til for at utsettingen stoppes?

Miljødirektoratet ba om en fyldig rapport som beviser uheldige konsekvenser rundt utsetting av oppdrettsender, før en ny vurdering tas. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har i juni 2017 avgitt rapporten om import og utsetting av endene, og har kommet frem til følgende:

”VKM konkluderer at høy tetthet av utsatte ender vil føre til økt tilførsel av næringssalter som kan ha negativ innvirkning på vannkvalitet. Alvorlighetsgraden vil være stedsavhengig og øker med antall fugler som settes ut, og med antall år på rad med utsettingen i ett og samme vann. Import og utsetting av ender fra Sverige gir risiko for å innføre en rekke sykdommer, som fugleinfluensa (HPAI) og Newcastle disease (ND), og introdusering av nye sykdommer øker med antall fugler som importeres”. Og videre:
«Import og utsetting av svenske stokkender til jaktformål kan ha uheldige følger for norsk biologisk mangfold, vannkvalitet og for endenes helse og velferd. Jo flere ender vi setter ut, desto større er sannsynligheten for negative konsekvenser.»

Med denne konklusjonen fra VKM håper NOF Telemark at importen av ender for utsetting til jakt i Norge stoppes umiddelbart.


Kartlegging av stokkender

NOF Telemark ønsker å kartlegge hvor mange av årets ringmerkede ender som sprer seg til åpent vann utover vinteren. Vi oppfordrer alle til å telle stokkender og registrere funnene i Artsobservasjoner.no. Legg inn i kommentarfeltet hvor mange av disse som er individmerket (ringmerket). De utsatte oppdrettsendene har metallring på høyre bein. På forhånd takk for hjelpen!

Kontakt oss gjerne på Telemark@birdlife.no hvis dere har spørsmål vedr. saken.


For styret i NOF avd. Telemark

Lasse B. Nilssen, nestleder
Runa K. Bergby, sekretær.

 

Brev til Politidirektoratet

 

PS. Rett før denne artikkelen skulle publiseres fikk vi vite at det ble skutt en større prosent av de utsatte endene i år. I dag ble det også observert ringmerka ender (som stammer fra utsettingen) i Sandefjord. Derfor oppfordrer vi fuglekikkere i nabofylkene til å sjekke alle stokkender nøye. DS

 

Stokkender på isen.
Stokkender på islagt vann... Bildet er tatt ved Fjellvannet i Luksefjell for noen dager siden. FOTO: Torbjørn Berg
Stokkand med ring
Alle stokkendene som ble satt ut av Løvenskiold i år bærer metallring på høyre bein. FOTO: Runa Kristine Bergby
Tamender på vei til butikken
Fire tamender på vei til Rema 1000 på Herøya for å få mat. FOTO: Christine Bergby
Tamender på vei fra butikken på Herøya
De utsatte stokkendene er helt tamme, og frykter ingen. Her geleider undertegnede (Runa Bergby) endene ned til Gunneklevfjorden, men så fort vi hadde reist var de tilbake ved Rema 1000. FOTO: Christine Bergby