BirdLife Sogn og Fjordane

Fra en bestand på ca. 7 000 - 10 000 hekkende par i Norge på begynnelsen av 1990-tallet ble hekkebestanden i 2017 estimert til ca. 20 000 – 25 500 par. Gjess og andre grasetende fugler viser faktisk økning i bestand i motsetning til fugler som lever av frø, insekter og virvelløse jordboende dyr. Intensiv grasdyrking, har ført til bedret næringstilgang for gjessene. I overvintringsområdene finner de proteinrikt tidlig beite om våren som gir overskudd til trekket og en ny hekkesesong. 

Men, de norske grågjessene trekker tidlig sørover, i august er de aller fleste borte fra våre områder. Observasjoner om vinteren av grågås merka med halsringer tyder på at de fleste av overvintrende grågås hører til den islandske bestanden.(Vinterfuglatlas)

Vanligvis trekker den islandske bestanden sørover mot de britiske øyer. At de havner i Norge i varierende antall fra vinter til vinter kan skyldes værforhold i trekktida, og i milde vintre vil mange av dem bli værende vinteren over.

I år har relativt mange grågås overvintra på kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane. To av de mest attraktive overvintringsplassene i Vestland er Herdla i Askøy kommune der flokken har vært oppe i 174 individ  i januar. På Melværet, Værlandet og Bulandet i Askvoll kommune har cirka 130 grågås overvintra. 

Gjessene foretrekker gjødsla intensiv drevet eng framfor eng med naturlige hardføre grasarter som har lavere næringsinnhold i vinterhalvåret. Store gåseflokker kan gjøre vesentlig skade på ny eng når beiter hardt, tråkker opp og river opp røtter i den våte vestlandsvinteren.