BirdLife Nordland

Viktig gjennomslag for NOF og Naturvernforbundet

Målet om arealnøytralitet er i tråd med innspillene vi har gjort i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel. Vi er derfor ikke rent lite stolt over at politikerne nå ønsker å bli ledende på god arealforvaltning. Målet om arealnøytralitet er allerede lagt merke til langt utenfor kommunens grenser, og vil være til inspirasjon for nabokommunene i Lofoten.

Arealnøytralitet betyr i praksis at man satser på å gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket. I avtalen sies det at det er viktig at prinsippene i det å være arealnøytrale innarbeides i arealplanen og andre beslutninger som gjelder arealdisponering. Å føre regnskap over tapt natur, og ha god oversikt over forringet areal som kan gjenbrukes til nye formål, er gode grep. Den nye ordføreren Trond Kroken fra Senterpartiet uttaler til Avisa Lofoten (betalingssak) at man uavhengig av om det er truede arter ved en lokalitet, så må vi ta vare på landskapet. Han påpeker at vi ikke trenger å bygge hytte på hvert nes eller gjøre store inngrep i naturen. Det betyr også at det ikke gis dispensasjon fra gjeldende arealplan for perioden.

Det er naturvernorganisasjonen Sabima som i størst grad har gjort utrykket arealnøytralitet kjent her til lands, som for øvrig er et nødvendig grep dersom vi skal oppfylle Aichi-målene under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Sabima understreket at arealnøytralitet må til for å stanse tapet av naturmangfold. I en nyhetssak på nettstedet Filter nyheter intervjues miljø- og klimaminister Ola Elvestuen om en avtale som skal foreligge med EU. Etter avtalen er målet at arealbruksendringene i Europa skal gå i null innen 2030.

Les mer om arealnøytralitet på Sabimas hjemmesider

«Vern» av de viktigste våtmarkene

I avtalen er det nevnt fem konkrete områder posisjonen ønsker å verne: Kilpollen, Flakstadmyra, Nappstraumen, Spengerleira, Sandbotnen og Yttersanda. Det er litt uklart hvordan det skal gjøres i praksis, f.eks. gjennom reguleringsplaner. Uansett er det gledelig at kommunen retter søkelyset på viktige naturområder og fremhever dem. Flere av disse områdene er marine våtmarker tilknyttet fjæresonen. Dette er områder som historisk sett har lidd store tap fordi de er lett å fylle ut. Samtidig utgjør de resterende områdene totalt sett nokså små areal med uvurderlig verdi som spiskammer for hekkefugler og overvintrende fugler i Flakstad, samt trekkende gjester vår og høst. Inngrep i denne type natur utgjør irreversible tap med store konsekvenser.