BirdLife Finnmark

I juni 2018 stoppet Dag ved Gamle Polmak skole i Tanadalen. Bjørka var nyutsprunget og ospa stod med museører. Ganske umiddelbart ble Dag oppmerksom på en klar spettebanking like ved-trodde han. Dag gikk derfor i retning av lyden, men ikke før etter 400 meter fikk han se krabaten, en liten hakkespett i en gammel osp. Den vesle hakkespetten perforerte gammeltreet og virket veldig tilfreds. Banking, etterfulgt av kraftige lydutbrudd. En ønskesituasjon for enhver fuglefotograf siden fuglen var tillitsfull og lot han komme på 5 meters avstand, noe som er ulikt denne spetten.

Velkommen til dvergspettens rike! Denne minste av våre 6 hakkespetter hekker regelmessig i Finnmark. Dvergspetten finnes i store deler av fylket, men har en stor interesse for bjørkeskog der det er innblanding av gammelosp. Så kjenner du denne typen biotoper, da er det stor mulighet for å finne den flotte fuglen der. Ken Gøran fanget og ringmerket sin dvergspett i et privat område i Rafsbotn med en blanding av gråor- og blåbærskog, med en rekke eldre og dødende trær.

Dvergspetten (Dendrocopos minor) er Europas minste spettefugl med en lengde på ca. 15 cm (på størrelse med spurver) og vekt på rundt 20 gram. Den vesle dvergspetten virker både rund og kompakt. Den har et rundt hode og et kort og spisst nebb.

Dvergspetten har hvit rygg med svarte tverrstriper, mens undersiden er hvit med smale, svarte lengdestriper på sidene. Hannen har rød isse, hunnen har hvit. Dvergspetten mangler rødt på undersiden av stjertbasis. Ungfuglene ligner voksne, men er blassere i fargene.

Flukten til dvergspetten er dypt bølgelinjet. Om våren trommer den med utrolig styrke, ofte flere hundre virvler per dag.

Dvergspetten hakker ut reirhull i et morkent løvtre, noe den er avhengig av på grunn av sitt relativt spinkele nebb - den trenger morkne stammer for å kunne hakke ut reirhull. Det er stort sett hannen som hakker ut reiret. Dvergspetten legger 4-6 glinsende hvite egg som ruges av begge kjønn i 10-12 døgn. Ungene forlater reiret etter ca. 18-21 dager.

Dvergspetten spiser nesten utelukkende insekter. Den er en standfugl, men særlig nordlige deler av bestanden kan trekke sørover om vinteren.

Dvergspetten er ellers vanlig i nesten hele Europa, over i Nord-Afrika, ned mot Tyrkia og i Kaukasus. Videre går den hele veien gjennom Sibir og til Hokaido i Nord-Japan og Sakhalin i dagens Russland. Den «lille flaggspetten», som danskene kaller den, har sammen med den «store flaggspetten», vår flaggspett, den største utbredelsen av alle hakkespetter i hele verden. Ikke uventet opptrer den derfor også med 9 ulike underarter som i betydelig grad avviker fra hverandre.

Du kan lese mer om dvergpetten på linken nedenfor.