Prosjekter:

Antakelig ganske bra, skal man tro resultatene fra de norske hekkefugltakseringene, som blir regnet som det beste grunnlaget vi har for å vurdere generelle nasjonale bestandstrender for de fleste av våre stedegne hekkefugler. Basert på dette har den norske rødlistekomitéen plassert arten i kategorien «livskraftig» (LC) på rødlista. Men er det egentlig så rosenrødt som det ser ut til ved første øyekast?

Predatorer og parasitter

Fra midten av 1800-tallet og utover mot slutten av 1900-tallet skjedde en kraftig økning i europeiske tjeldbestander. Arten ekspanderte samtidig sin utbredelse fra kysten og innover i landet, og syntes ikke lenger å være like avhengig av fjæra og stranda som hekkeområde. Ekspansjonen sammenfaller godt med den revolusjonerende innførselen av maskiner i jordbruket, som for alvor fikk opp farten på nydyrking og høstingsprosesser på det europeiske kontinentet. Antakelig medførte dette en helt ny nisje som tjelden kunne utnytte, hvor den kunne finne det den trengte til livets opphold i rene jordbruksområder. Fremdeles skjer det en viss ekspansjon i tjeldens hekkeutbreldese i enkelte land, men flere steder stoppet bestandsveksten opp, eller snudde til en reduksjon, ved inngangen til 1990-tallet. Blant annet skjedde dette i Skottland, hvor det hekket hele 20 % færre tjeld i 2015 enn det gjorde ti år tidligere. Også i Nederland, Danmark og Sverige er hekkebestandene betydelig reduserte i løpet av de seneste tre tiårene. Årsakene har man enda ikke fått helt klarhet i. I de skotske hekkeområdene har predatorer som rødrev og kråker fått noe av skylda. I andre land har man også pekt på redusert hekkesuksess som følge av et mer intensivt jordbruk. En annen, og kanskje enda viktigere faktor, er tilgangen på mat. Mye av tilbakegangen i den nederlandske hekkebestanden skyldes sannsynligvis overfiske på skalldyr. Dette regnes også som hovedårsaken til markante tilbakeganger i de store vinterbestandene i Tyskland og Nederland, og i senere tid også i Storbritannia, som har vært tunge argumenter for plasseringen av tjelden i kategorien NT på den globale rødlista i 2015. Tjelden livnærer seg på flere ulike arter bløtdyr, muslinger og krepsdyr. I noen områder står særlig hjertemuslinger høyt i kurs. Men også hjertemuslingen har sine utfordringer. Den er nemlig rammet av parasitter, og disse parasittene har medført betydelig redusert rekruttering til muslingbestanden. I noen områder har dette også forårsaket tydelige reduksjoner i forekomsten av tjeld.

Færre tjeld på trekk i sør

NOF har to fuglestasjoner i Sør-Norge der det daglig foregår systematiske trekktellinger vår og høst: den ene på Jomfruland i Telemark, den andre på Lista i Vest-Agder. Når det gjelder tjeld viser tallene fra begge fuglestasjonene det samme: antallet individer på trekk har gått betydelig tilbake siden overvåkingen startet i 1990. Tydeligst er denne tilbakegangen ved Jomfruland, men også trekktallene fra vårhalvåret ved Lista viser en klar tilbakegang i perioden.

Ringmerkingsgjenfunn viser oss at tjeldene som blir sett på trekk forbi Lista og Jomfruland overvintrer i de velkjente vinterområdene for tjeld som hovedsakelig befinner seg  i Storbritannia, Nederland og Tyskland. Så, hvilke hekkeområder er disse fuglene på vei til og fra? Hvilke hekkebestander er det egentlig som sliter? Til å vurdere dette er dessverre gjenfunnsmaterialet for lite. Det vil likevel være rimelig å anta at en del av fuglene, og kanskje til og med de aller fleste, tilhører den norske hekkebestanden.

Hekkefugltakseringene indikerer at det kanskje går bedre i noen deler av Norge enn det gjør i andre, ettersom den dokumenterte nedgangen i trekktallene ved fuglestasjonene ikke gjenspeiles i takseringsdataene. Imidlertid er nok ikke tjelden blant artene som best fanges opp av hekkefugltakseringene. Faktisk mangler det gode nasjonale overvåkingsprogrammer for en del av våre mange hekkefugler med tilknytning til våtmark og kystmiljøer. Derfor er det god grunn til å være på vakt også for tjeldens del.

Vil du bidra til å gi oss bedre kunnskap om tjelden i Norge? Da håper vi du vil bli med å kartlegge tjeldens hekkeplasser i 2018!