Prosjekter:

Går vi 150 år tilbake i tid fantes trolig titusenvis av åkerrikser i Norge. I dag er arten er en av våre aller sjeldneste hekkefugler. Som en av seks fuglearter i Norge er den kategorisert som kritisk truet (CR) på den norske rødlista, og har dermed en svært stor risiko for å dø ut hos oss. Hvordan har den så kommet i denne situasjonen?

Industrijordbruk og åkerrikse går ikke hånd i hånd

Moderne intensivjordbruk og en solid hekkebestand av åkerrikse går dessverre ikke hånd i hånd. Den sky men høylytte fuglens forkjærlighet for åpne landskap med høyt gress ble også dens svøpe over store deler av Vest- og Nord-Europa på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet, da slåmaskinen for alvor gjorde sitt inntog i det alminnelige jordbruket. Åkerriksa legger nemlig reiret sitt på bakken, og da helst i gress som er høyt nok til å gi den skjul i det åpne landskapet som den foretrekker i sine hekkeområder. I løpet av det siste århundret har dette stadig oftere vært snakk om intensivt drevet kulturmark. Dermed havner fort både egg og unger i slåmaskina. Fra å være en folkekjær lyd gjenkjent av de fleste, forsvant åkerriksas kreksing fullstendig fra det meste av vårt langstrakte land fram mot midten av 1900-tallet, da bestanden sannsynligvis nådde et historisk lavmål.

Tilførsel fra øst?

Helt siden 1995 har NOF fulgt utviklingen i den norske åkerriksebestanden gjennom årlige tellinger. Fra bunnivået på midten av 1990-tallet økte antallet syngende åkerrikser ganske markant fram mot slutten av tiåret og utover 2000-tallet. I flere hekkesesonger ble mellom 150 og 250 syngende individer påvist, fra rundt 50 individer i året på midten av 1990-tallet. Tilsvarende økninger i forekomstene ble påvist i flere av våre naboland, og skyldtes etter alt å dømme innvandring fra en økende østeuropeisk hekkebestand. Man regner denne økningen som et resultat av nedleggelsen av de store kollektivjordbrukene etter Sovjetunionens fall i 1992, og påfølgende brakklegging av dyrka mark eller omlegging mer ekstensiv drift. Dette var til stor fordel for åkerriksa. Man har hele tiden regnet med at den positive utviklingen i øst vil være av forbigående art, etter hvert som de brakklagte områdene gror til med busker og trær, eller dyrkes opp igjen for mer intensiv drift. De siste to årene har antallet syngende åkerrikser påvist i Norge vært temmelig lavt, med rundt 100 syngende individer påvist. Kan dette være starten på nok en nedgang for arten? Skulle det være tilfellet begynner det virkelig å haste om man skal bevare arten som norsk hekkefugl.

Hjelp NOF med å redde åkerriksa!

For å sikre åkerriksa en framtid i Norge er vi nødt til å reetablere en selvrekrutterende hekkebestand hos oss som i minst mulig grad er avhengig av innvandring utenfra for å opprettholdes. Derfor må vi forsøke å verne om artens hekkeområder. Gjennom den norske handlingsplanen for åkerrikse, samt enkelte andre støtteordninger for bevaring av naturmangfold og miljøtiltak i jordbrukslandskapet, utdeles det årlig midler til grunneiere som utsetter slåtten eller endrer slåttemønsteret på arealer hvor arten har blitt påvist. De siste årene har flere hekkinger blitt konstatert i slike avsatte områder, og det ser ut til å kunne være en tendens til at arten i større grad returnerer til slike områder i påfølgende hekkesesonger.

Fylkesmannen har i samarbeid med kommunenes miljøvernavdelinger ansvaret for å inngå avtale med berørte grunneiere om gjennomføring av beskyttende tiltak for åkerriksa. NOF har på sin side oppgaven med å kartlegge arten, og mange av foreningens medlemmer har bidratt til dette i årenes løp. NOFs åkerriksearbeid er helt avhengig av denne frivillige innsatsen. Også i 2017 ønsker vi at så mange som mulig av landets åkerrikser blir kartlagt, slik at det blir mulig å sette i verk beskyttende tiltak. Vi håper dermed at nettopp du vil bidra til dette viktige prosjektet. Under følger noen tips til hvordan man kan lete etter åkerriksa, og hva man skal gjøre hvis man er så heldig å finne den:

• Åkerriksa har en forkjærlighet for fuktig slåttemark og andre typer fuktig gressmark. Den synger helst om natten, men kan også synge sporadisk på dagtid.
• Gjør gjerne et søk på Artsobservasjoner.no for å se hvor arten er påvist tidligere før du tar deg en nattlig lytterunde.
• Åkerriksas sang er umiskjennelig og høylytt, så man vet raskt hva man har med å gjøre når man først finner en fugl. Hør sangen lenger oppe i denne nettsaken!
• Ved etablering av par og i forkant av eggleggingen minker ofte åkerriksas sangaktivitet om natten i noen dager. Den kan da gjerne synge mer aktivt om dagen, for så å synge som normalt om natten når rugingen har startet. Om dette observeres er det særlig viktig å forsøke å utsette slåtten i området! Ta da kontakt med en av NOFs fylkeskontakter!
• Finner du ei åkerrikse kan denne rapporteres i Artsobservasjoner.no med en stedsangivelse som er så nøyaktig som mulig. Det vil som regel være hensiktsmessig å opprette nye lokaliteter i rapporteringssystemet for å oppnå størst mulig nøyaktighet på observasjonen. Det er også viktig å oppgi nøyaktigheten på slike nye lokaliteter utfra hvor sikker man er på åkerriksas sangplass. Nøyaktig stedsangivelse er naturligvis svært viktig i vurderingen av hvilke arealer som eventuelt skal settes av.
• Observasjoner kan også rapporteres per e-post til oddvar@birdlife.no. 

Sålangt ser det ut til å kunne bli et ganske godt år for åkerriksa i Norge i 2017. Antallet observasjoner til nå er relativt sett ganske høyt til å være i slutten av mai. De fleste er rapportert langs den vestlige kystlinja, men de neste ukene forventes flere å dukke opp også på Østlandet. Kanskje finner du en du også?