Prosjekter:
Årsrapporten fra årets åkerriksekartlegging er klar
I en nettsak i august i år skrev NOF om det lave antallet åkerrikser som så langt var påvist i Norge i 2016. Resultatene fra årets kartlegging er nå oppsummert i en ny rapport fra NOFs fagavdeling, og bekrefter mye av det bildet som ble tegnet av årets sesong tidligere i høst.
Av Oddvar Heggøy
Publisert 19.12.2016
Etter årets hekkesesong har NOFs åkerrikseprosjekt pågått i 22 år. I denne perioden har antallet påviste syngende individer variert mye, fra kun 29 til hele 231 individer, men etter år 2000 hadde det fram til i år kun ved tre anledninger blitt funnet færre enn 100 individer. I 2016 ble imidlertid bare 98 syngende åkerriksehanner rapportert. Hvor disse ble funnet kan du lese i årsrapporten som du finner nederst i denne nettsaken.
Magert år også i overvåkingsområdene
Intensivovervåking av åkerrikse har foregått i to norske delområder siden 2009. Disse områdene befinner seg på Jæren i Rogaland og sentralt i jordbrukslandskapet på Østlandet i fylkene Oslo og Akershus. Her følges antallet syngende åkerrikser fra år til år etter en standardisert overvåkingsmetodikk. Også i disse områdene var 2016 et dårlig år, og det samlede antallet fra overvåkingsområdene var det laveste siden overvåkingen startet (Figur 1).
To dårlige år på rad
Også 2015 var et temmelig labert år for åkerriksa i Norge. Fjorårets 112 syngende individer var i likhet med antallet i 2016 godt under gjennomsnittet for hele prosjektperioden. Årsaken til disse to magre årene på rad er ukjente, og selv om vi ofte ser etter mulige årsaker hos oss er det gode sjanser for at det er faktorer utenfor våre landegrenser som avgjør hvor mange åkerrikser som hvert år kommer til Norge (Koffijberg mfl. 2016).
Ustabilt for åkerriksa i Europa
En ny vitenskapelig publikasjon som tar for seg nåværende status og trend for åkerriksebestanden i Europa, konkluderer med at det er store variasjoner i hvordan åkerriksa klarer seg her (Koffijberg mfl. 2016), til tross for artens "trygge" status ("Least Concern") på den globale rødlista. I flere områder i Vest- og Sør-Europa er arten fremdeles i tilbakegang (særlig i Frankrike), mens i mange andre områder har antallene variert mye fra år til år. Frankrike, Skottland og Irland er de eneste områdene i Vest-Europa hvor forekomsten etter alt å dømme primært reguleres av lokale hekkeforhold, mens den i de øvrige landene i langt større grad ser ut til å avhenge av tilførsel av fugler fra de store østlige hekkebestandene (Koffijberg mfl. 2016). Norge faller utvilsomt inn i den siste kategorien her, og mange av de gode årene for åkerriksa hos oss de siste to tiårene sammenfaller med gode år i flere av de andre europeiske landene som ligger utenfor artens kjerneområde i øst.
Tidlig på 1900-tallet hadde åkerriksa en stor og livskraftig bestand i Norge. Dagens jordbruk gir nok ingen rom for å noen gang kunne klare å gjenopprette en tilsvarende hekkebestand av åkerriksa hos oss, men det er fremdeles et håp om at vi kan klare å reetablere en selvrekrutterende hekkebestand. Fast etablering beror imidlertid på at vi kan tilby arten et tilstrekkelig antall og areal med områder hvor den kan gjennomføre vellykket hekking.
Referanser:
Koffijberg, K., Hallmann, C., Keišs, O. & Schäffer, N. 2016. Recent population status and trends of corncrakes Crex crex in Europe. Vogelwelt 136: 75–87.
