BirdLife Trøndelag

Stjørdalsfjorden er en 10 km lang fjordarm av Trondheimsfjorden, og er en typisk terskelfjord dannet av en morenerygg ved utløpet mot Trondheimsfjorden. I mars gyter en stedegen sildestamme i fjorden, og store mengder vannfugler samles, blant annet den globalt truede anda havelle. Brakkvannsområdene og mudderflatene innerst i fjorden er spiskammer for lokale våtmarksfugler og langveisfarende gjester under trekket. Større områder av tidligere mudderflater er ødelagt av oppmudring og utbygging, og presset på gjenværende arealer er nå større enn noen gang. Marine våtmarker bygges ned bit for bit. EUs vanndirektiv, som vi har forpliktet oss til å følge, forbyr utfyllinger i sjø dersom tiltaket kan gjøres andre steder, altså dersom det ikke er tvingende nødvendig. Havner og moloer må nødvendigvis ligge i sjø, men industritomter og veier kan lokaliseres annensteds. Likevel fortsetter man å fylle ut i sjø.

Motorvei og flyplass eller natur?

Trondheim lufthavn på Værnes har sagt de krever mer areal og har utarbeidet en masterplan med omfattende utfylling i sjø. Nå ønsker selskapet Nye Veier AS å fylle ut et areal på hele 50 000 kvm i brakkvannsbassenget ved Stjørdalselvas utløp i forbindelse med en planlagt motorvei. Dersom de får det som de vil, blir tapet av våtmarksareal fordoblet i forhold til den reguleringsplanen for vei som allerede er godkjent. Utvidelsen av E6 var opprinnelig planlagt med fartsgrense på 90 km/t, men Nye Veiers endring til 110 km/t har medført at det nye tunnelløpet må flyttes lenger ut, noe som igjen medfører ekstra utfyllinger i elveutløpet.  Dette har skapt reaksjoner hos miljø- og friluftsorganisasjoner som NOF, Naturvernforbundet og SABIMA. I en felles uttalelse har organisasjonene levert en klage på Stjørdal kommunes vedtak på reguleringsplan for E6 Helltunnelen - Hellstranda, med påstand om formelle saksbehandlingsfeil, og at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Klagen er vedlagt som eget dokument nederst. NOFs generalsekretær Kjetil Solbakken ble nylig intervjuet av NRK i forbindelse med saken.

Dagens utløp av Stjørdalselva er resultatet av en omlegging som ble foretatt rundt 1960, da rullebanen på Trondheim lufthavn Værnes ble forlenget over det opprinnelige utløpet, og et nytt utløp ble gravd gjennom landtungen Langøra. En 1 km lang molo ble anlagt for å lede elva ut i fjorden, noe som har skapt et beskyttet gruntvannsbasseng mellom moloen og Billedholmene. Dette brakkvannsbassenget har blitt et viktig område for vannfugl, spesielt på vårtrekket. Opptil 2000 ærfugl samler seg og driver næringssøk i utløpet og i brakkvannsbassenget. Kvinanda opptrer i flokker på 100-300 fugler på vårtrekket, og bruker hele området fra utløpet til det gamle elveløpet ved Sandfærhus. Området brukes også regelmessig av 50-70 sangsvaner til overvintring og overnatting. 

På Billedholmene finnes en mindre fiskemåkekoloni på 10-20 par. Av sjeldne innslag kan nevnes taffeland, islandsand (første funn i gamle Nord-Trøndelag fylke), praktærfugl og alkekonge, og i 2016 var også Norges andre amerikastorlom såvidt innom elveutløpet. En tungtveiende årsak til de involverte organisasjonenes engasjement for å bevare elveutløpet er, i tillegg til fugler, at Stjørdalselva er kategorisert som et nasjonalt laksevassdrag, utløpet og det gamle elveleiet er et viktig habitat for sjøørret og ål samt at den planlagte utfyllingen kan slå negativt ut for fiskeforekomstene.

Våtmarksområdene rundt Trondheimsfjorden er under voldsomt press, og har vært det over langt tid. En oversikt utarbeidet viser at rundt 1/3 av de marine våtmarkene (elvedeltaer og mudderfjærer) i Trondheimsfjorden allerede er utbygd og ødelagt. Området i Stjørdal er blant områdene som er hardest rammet, men med dokumenterte store naturverdier. Faktisk er naturverdiene så store at Birdlife International har godkjent dette som et globalt viktig område for fugler og naturmangfold (IBA). Området kalles Stjørdalsfjorden IBA.