BirdLife Rogaland

De politisk sammensatte fylkeslandbruksstyrene ble lagt ned fra årsskiftet 2009/2010, og myndigheten til å avgjøre klagesaker i forhold til oppdyrking ble overført til fylkesmennene. Dette mener Norsk Ornitologiske Forening, avd. Rogaland (NOF Rogaland) er en fordel for miljøet. Mange politikere synes lite i stand til å ivareta fagre målsettinger om å sikre naturen og det biologiske mangfoldet. Det gjelder mange kommunepolitikere, og var også tilfelle i fylkeslandbruksstyrene. Nå begynner også NOF Rogalands arbeid å gi resultater!

Nå har vi gjennom et par konkrete saker i den senere tida fått demonstrert at det faktisk kan være bedre håp om bedring. I en sak fra Hå kommune fikk en bonde på Håland tillatelse fra kommunen til å dyrke opp et 40 dekar stort myr- og beiteområde. Området var registrert i naturbasen (kategori A) som ei særlig verdifullt lavlandsmyr. En annen dyrkingssak gjelder et fuktområde et stykke opp i Orrevassdraget på Øvregård i Klepp kommune. Dette er et område som er en typisk hekkelokalitet for gresshoppesanger. Også dette området var registrert i naturbasen (kategori A) som et særlig viktig restareal, men til tross for det godkjente Klepp kommune oppdyrking av et areal på 12,7 dekar. I begge saker påklagde vi kommunens dyrkingstillatelse, og fylkesmannen tok vår klage til følge og omgjorde dyrkingstillatelsen.

Disse to sakene gir absolutt grunn til optimisme, og det er bare å gratulere fylkesmannen med avgjørelsene. Fylkesmannen har fått mye pepper i media og blitt kritisert for å frata kommunepolitikerne myndighet til å utøve lokaldemokrati. Det kan godt hende at det er dem som mener at disse to sakene i så måte føyer seg godt inn i rekken av ”udemokratiske” overgrep fra fylkesmannens side. Tvert i mot. Fylkesmannen har i disse sakene vist ansvar og fulgt opp de overordnede krav og retningslinjer som er demokratisk vedtatt av Stortinget og Regjeringen med hensyn til bevaring av viktige naturverdier og det biologiske mangfoldet.

Å følge med og reagere på dyrkingstillatelser som aldri burde vært gitt av kommunene har begynt å nytte. Generelt er det så lite uoppdyrkede arealer igjen i fylket at det meste av det som er igjen burde forbli som det er, og det gjelder i alle fall når områdene er registrert som viktige restbiotoper for fugler og annet biologisk mangfold. Det går kanskje an å håpe på at kommunene tar lærdom av de sakene som nå har blitt omgjort av fylkesmannen, og at de vil bli mer tilbakeholdne med å tillate oppdyrking av viktige restbiotoper i kulturlandskapet. Naturen i Rogaland er under et konstant press, ikke bare i forhold til fortsatt nydyrking, men også andre inngrep både som følge av planlagt og godkjent by- og tettstedsutvikling, utbygging av småkraftverk og vindkraftverk, og også forskjellige inngrep som skjer uten søknad og godkjenning.