BirdLife Østfold

Den årlige fellesturen ble denne gangen gjennomført med til sammen 37 deltakere, og allerede langs E6 i Halden dukket de første tranene opp. Et par sto og søkte næring på Viksletta, mens neste par sto på et jorde ved Bjørndalen.

Turen til Hornborgasjön tar rundt 3 timer, og med en kunnskapsrik bussjåfør blir det en innføring i flora, fauna, geologi, historie og kultur langs veien. Det er store kontraster langs veien, fra de flate slettene langs Vänern som tidligere var havbunn, til mer kuperte moreneområder med mye stein. Av det mer interessante landskapet kan platåbergene nevnes, store berg som isen ikke fikk slipt bort. Bergene består av mykere bergarter som er kapslet inn av harde bergarter, og disse harde bergartene sørget for at isen ikke fikk tak. Som navnet tilsier er bergene helt flate på toppen. Bergene byr på mye interessant flora og fauna, og er verdt en tur i seg selv.

Langs veien dukket de første linerlene for året opp foran bussen, og ruta går også forbi en kornkråkekoloni. Det var ikke så mange kornkråker å se på veien til, men det var mange å se på hjemveien.

Det er tydelig når man begynner å nærme seg Hornborgasjön, for flere og flere traner dukker opp langs jordene like før sjøen. Første stopp langs sjøen er ved Trandansen. Dagens tranetall var 20 900 individer, som ser ut til å være toppen i år. Det høye antallet traner skyldes at tranene fôres med korn, men det har ikke alltid vært like mange traner ved Hornborgasjön. Da de første tranene begynte å komme til Hornborgasjön spiste de poteter som lå igjen på jordene etter vinteren. Stadig flere traner kom, og det ble etterhvert en turistattraksjon. Dyrkingen av potet tok etterhvert slutt, og for å holde på tranene samt at de ikke skulle spre seg til andre jorder så ble det startet å fôre med korn. Kornet finansieres ved parkeringsavgiftene til de besøkende. Det var også i år mange besøkende, og de aller fleste er der kun for å se tranene.

Selv om det er flere tusen traner til stede, så betyr ikke det at det ikke er annet å se på. Hornborgasjön er en veldig rik sjø som samler mange andre spennende fugler også. Gledelig er det å se viper på jordene rundt sjøen, da dette er en fugl i sterk tilbakegang.  Det var flere titalls tundragjess, i tillegg til noen hvitkinngjess og en god del grågjess. Det var også minst to kortnebbgjess å se. Av andre andefugler var det en del brunnakker, i tillegg til krikkender og stokkender. Det var også mengder med stjertender, samt tre skjeender og en taffeland. Trandansen er en veldig fin plass å få studert disse fuglene, da de er på nært hold. En godt gjemt enkeltbekkasin var også å se, og noe av det mer interessante der var fire tjeld. Tjeld er en utpreget kystfugl, så det er alltid veldig interessant å se tjeld på lokaliteter i innlandet. Hornborgasjön er også en fin plass for rødglenter, og det var én som viste seg flott fram på nært hold i lufta. Det var også en vandrefalk å se som skapte en del liv blant fuglene, og i tillegg ble det sett en havørn og en hunnfarget myrhauk.

Turen videre gikk langs østsiden av sjøen, og det ble et kort stopp ved Ekornavallen for å få med seg litt kultur i form av gravplasser og gravrøyser. Det ble også et stopp på Löfwings Ateljé og Krog, en plass med fine utstillinger det er verdt å få med seg.

Neste stopp blir så Naturum Hornborgasjön. Her er det som navnet tilsier et naturum med utstilling og utkikkspunkt, i tillegg til et fugletårn og observasjonsboder. Selv om det var lettskyet og fine observasjonsforhold så var det en del vind som gjorde at teleskopene ristet en del. I tillegg førte vinden til at det var ganske surt, så været var dessverre ikke helt på vår side i år. Likevel ble det sett flere gråstrupedykkere, et kurtiserende toppdykkerpar samt et av turens høydepunkt – en svarthalsdykker. Ved Naturum Hornborgasjön får man også sothøner på nært hold, og det er her det er flest taffelender å se. Det var også en del toppender her, i tillegg til flere lappfiskender. Her var det også en del hettemåker, en art som også sliter.

Langs veien mot turens siste stoppested ble det sett musvåk og tre rødglenter samtidig, så det ble bra utbytte med rødglenter på denne turen. Siste stopp var Varnhems klosterkyrka. Ved klosterkirken er det en liten bekk og et lite vann som er verdt å undersøke. I bekken var det to vintererler, og på vannet lå det flere andefugler og en uidentifisert dykker, mest sannsynlig en horndykker. Turens siste spennende andefugl ble også sett der, i form av en fin knekkand hann.

Det tas også sikte på å få til en tur neste år, men vi prøver å få til turen noen uker senere. Da er det ikke de store antallene med traner, men det har da kommet inn en god del andre spennende fugler som også er verdt å se.