BirdLife Oslo & Akershus

På innslaget i NRK Dagsrevyen 21 forteller Interjakt at når det blir for mange kråker forstyrres balansen i naturen. Et medlem i Bjørkelangen JFF påstår at hvis ikke bestanden reduseres nå vil man få et enda større problem i fremtiden. Kråka tar for mange småfuglegg og unger, sies det. For å bøte på «problemet» er det utlyst en konkurranse med skuddpremier til den som feller flest kråker.

All ære for engasjement for naturen, men hele saken er et kaldt gufs fra fortiden. Dette er ikke naturforvaltning i 2017.

Jegere alene skal ikke vurdere hvorvidt en art må beskattes, og argumentet om at en stor kråkebestand forrykker balansen i naturen mangler vitenskapelig grunnlag. Og det har blitt forsket mye på kråkefugl!

Er det virkelig slik at høye kråkebestander medfører redusert småfuglbestand? I grundige forskningsprosjekter i flere land har man sammenlignet testområder hvor alt av kråkefugl har blitt fjernet, med tilsvarende områder uten bestandsregulering. Det foreligger også undersøkelser hvor rovfugl og rev har blitt tatt ut i tillegg til kråkefuglene.

Konklusjonen er at reduksjon av kråkefugl på generell basis ikke medfører noen som helst forandring i småfuglbestandene. Andelen egg og unger som blir tatt forblir i gjennomsnitt konstant, fordi andre rovdyr nå får et større matfat. Kråker mesker seg også med både gnagere og, ikke minst, menneskers husholdningsavfall; derfor er det i tillegg risiko for at desimeringstiltaket vil medføre at smågnagerbestanden (som rotter) får bedre kår.

Videre har kråka den atferden at den varsler høylytt om andre rovdyr og rovfugler. Dette vet småfuglene, og beskatter man bestanden av sladrehankene reduseres en for småfugler verdifull beskyttelsesfaktor.

Neste argument mot denne lite gjennomtenkte jaktkonkurransen er at mange kråker er streif- og trekkfugler utenom hekketida. Mange av kråkene i Aurskog-Høland vinterstid er ikke nødvendigvis de samme kråkene som vil gå til hekking her, de er annetsteds nå.

Så gjenstår spørsmålet: Hvor mye er mange kråker? De siste fem årene foreligger det 15 rapporter fra Aurskog-Høland av kråkeflokker på over 100 individer (kilde: artsobservasjoner.no). Høyeste antall som er rapportert er 250 (Kragtorpvika i 2014). Jegerstanden i Aurskog-Høland synes kanskje det er skremmende høye tall, men hva med å ta noen turer til områder hvor det er flokker på det tidobbelte og vel så det? Det er definitivt ikke unormalt mange kråker i Aurskog-Høland!

Premiekonkurranser for å skyte kråker er ikke å «gjenopprette naturens balanse» slik medlemmet i Bjørkelangen JFF hevder på NRK, tvert imot. Kråkene i Aurskog-Høland bør få leve i fred og ro som naturens nyttige renovatører, til småfuglenes beste.

• Artikkel i Indre Akershus Blad med tittelen «Nå ligger kråka tynt an»
• Innslag på NRK Dagsrevyen 21