BirdLife Oppland
Stor tilbakegang i Opplands bestand av lappspurv
Mange av fjellets fugler er i tilbakegang, også lappspurven. Arten ble valgt som Årets fugl i 2020, og betydelig feltinnsats ble mange steder utført for å fremskaffe mer informasjon. Nå er resultatene fra Oppland publisert av NOFs fylkesavdeling der.
Av NOF avd. Oppland
Publisert 27.01.2021
En betydelig bestandsnedgang er dokumentert hos lappspurven i Norge. Nedgangen synes å ha vært størst i hekkeområdene i Sør-Norge, men norske hekkefugltakseringer indikerer bestandsnedgang også i Nord-Norge.
I Oppland har lappspurven størst utbredelse og er mest tallrik i lavalpine områder med stort innslag av myr og våtmark/tjern i nordre deler. De fleste viktige hekkeområder ligger mellom 1100 og 1300 moh. Hekkeområdene er gjerne kjennetegnet av rygger med lav- og lynghei i mosaikk med større eller mindre myrer og myrkanter med høy vierdekning. Våre viktigste hekkeområder ligger i nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen, i tillegg til på Valdresflya og langs Vinstre.
Tilbakegang også hos oss
En gjennomgang av tidligere undersøkelser viser at det i ni områder har vært en klar negativ bestandsutvikling, mens tre områder har hatt en ganske stabil bestand og kun ett område har antatt positiv trend (Svartknattjønnin i Dovre). Det er ganske tydelig at lappspurven har blitt mer fåtallig eller har forsvunnet fra tidligere hekkeplasser under eller i skoggrensa, slik som Fokstumyra, myrene ved Lyngen på Øyerfjellet, Hersjømyrin og Svartbekkmyrin i Nord-Fron og Røssjøen-området i Etnedal/Nord-Aurdal. I tillegg ser det ut til at den er i ferd med å miste fotfeste i de sørligste hekkeområdene (Stølsvidda, Langsua NP, Øyerfjellet mv.).
Vår konklusjon etter årets undersøkelser er at lappspurven har gått kraftig tilbake i tidligere Oppland fylke mellom 2010 og 2020, antakelig så mye som 40–60 %. Med en kommunevis gjennomgang av kjente og aktuelle hekkeområder er det presentert et bestandsanslag på 500–1000 par i gamle Oppland fylke. Dette estimatet er beheftet med stor usikkerhet.
Mulige årsaker på tilbakegangen
Flere mulige årsaker til bestandsnedgangen blir diskutert i rapporten, der de mest nærliggende er klimaendringer (som presser arten høyere opp i terrenget, samtidig som den får utfordringer med å treffe toppen i insektproduksjonen, som må komme i ungeperioden). Også generelt svakere bestandstopper for smågnagere – som gir økt predasjonstrykk på bakkehekkende fugler i fjellet – er trolig en medvirkende årsak. I tillegg kan intensivert jordbruk i vinterområdene og mulige arealendringer mv. i trekk- og rasteområder ha betydning.
Les hele rapporten «Lappspurv i Oppland i 2020» her.
