BirdLife Nordland

I 2011 hørte forskeren Karla Rivera-Cáceres et sukkerrørsmett-par som var usedvanlig inkompetente sangere. De to var tydelig nybegynnere, som sang i nebbet på hverandre, ga feil svar på partnerens strofer og slet med dårlig timing. Observasjonen satte forskeren på sporet av at sukkerrørsmettene trenger å øve sammen parvis, og at hvert enkelt par må finne et felles sett med sosiale regler for at duetten deres skal bli klar til framføring.

Læring gjennom sosialt samspill

Tidligere trodde man at smettens sangrepertoar var fast fra en ganske tidlig alder, og at mye av det var medfødt. Med andre ord, for å finne seg en make måtte de finne en duettpartner som matchet dem akkurat. Rivera-Cáceres sin forskning har vist at hvert par med smett utvikler sin egen sang. Sukkerrørsmettene synger ofte helt ulikt foreldrene sine, og det kan være vanskelig å finne to par som synger helt likt.

Pinlige pauser mellom ukjente

Det viser seg også at duettsangen ikke er lært én gang for alle - disse fuglene praktiserer livslang læring. Hvis en smett finner seg en ny partner må det nye paret sammen finne fram til en ny duett. I starten av det nye forholdet er de tilbake på stadiet der de avbryter hverandre, triller når de burde ha kvitret, eller det oppstår pinlige pauser, men til slutt ender de opp med en sang som er helt ulik den de praktiserte med sin gamle partner.

Sånn gjør proffene det

I dette opptaket hører vi en sukkerrørsmett, antatt å være hannfuglen, som synger alene og nokså spinkelt. Etter at han har holdt på ei stund (0:34 på opptaket) bestemmer maken seg for å bli med, og vi får høre noen strofer i duett.

Rivera-Cáceres sammenligner sukkerrørsmettenes sangøvelser med menneskelig kommunikasjon, nærmere bestemt hvordan menneskepar gjennom sosialt samspill utvikler egne kommunikasjonsmåter og intern humor. Dette har åpnet opp et nytt område innenfor forskning på fuglesang: Hvordan enkeltfuglers sang kan utvikles gjennom sosialt samspill.

Les hele saken hos Miami Herald.

Om familien til sukkerrørsmetten

Sukkerrørsmetten tilhører gjerdesmettfamilien, som omfatter 85 arter med små insektetende rød- eller gråbrune fugler. Vår egen lille gjerdesmett er den eneste europeiske representanten i familien, ellers er samtlige familiemedlemmer amerikanske. Flere av disse artene synger duetter. Europeiske gjerdesmetter foretrekker derimot solosang, som du kan høre her. Hvis du hører to norske gjerdesmetter synge samtidig er de sannsynligvis mer i duell enn duett - gjerne to hanner i oppgjør om eiendomsgrenser. 

Flere duetter fra fugleverdenen

Flere norske fugler kan sies å praktisere duettens edle kunst, uten å ta det helt til samme nivå som sukkerrørsmetten. Vi nevner i fleng trane, hubro, horndykker og sangsvane.

Nerds only: Heng med på taksonomien

Spesielt interesserte vil ha lagt merke til at sukkerrørsmetten opptrer under flere ulike engelske og latinske navn på nettsidene vi har lenket til. Dette skyldes at den tidligere ble regnet som en av flere underarter av kanelgumpsmetten (Plain Wren, Cantorchilus modestus). Gjeldende oppfatning er visstnok at den «gamle» kanelgumpsmetten er splittet i tre ulike arter: Sukkerrørsmett (Canebrake Wren, Cantorchilus zeledoni), panamasmett Cantorchilus elutus og kanelgumpsmett Cantorchilus modestus. Dette basert på genetiske forskjeller så vel som ulikheter i lydene deres.

Mer om splittingen av artene finner du i tidsskriftet Auk, og de norske navnene finnes på NOFs nettsider.