Langs riksveg 3 litt nord for gården Nordre Åset, sør for Rena i Åmot kommune har det i mange år vært et lite grustak like i vegkanten. Jeg husker dette helt fra begynnelsen av 70 tallet hvor sandsvalene var en liten ”attraksjon” når vi passerte, etter anmodning i sakte fart, på veg til hytta i Østerdalen. Det var nok liten eller ingen aktivitet i grustaket oppover i årene og etter hvert ble det mer og mer tilgrodd. Jeg er ikke kjent med hvor lenge sandsvalene hadde tilhold her eller hvordan det har vært de siste årene. Lokaliteten var ikke registrert med hekkekoloni i forbindelse med årets fugl i 2010 (Sigland 2010).
Sent på høsten 2012 ble det påbegynt et større veganlegg med omlegging av riksveg 3 over en strekning på 7 kilometer forbi det lille grustaket. I løpet av vinteren ble det store forandringer i området gjennom omfattende gravearbeider og masseflytting. Det lille grustaket ble gravd ut og ville ikke lenger kunne huse en sandsvalekoloni. Inne på anleggsområdet ble det derimot stående en større rygg av løsmasser mens de store anleggsmaskinene tordnet forbi med sine enorme krefter.
Slik stod denne ryggen med faste fine løsmasser i en tilnærmet loddrett vegg også utover i mai da sandsvalene returnert til området. De fattet raskt interesse for den flotte boligtomten og satte i gang med å etablere seg blant det pågående anleggsarbeidet. Dette ble lagt merke til av Tore Hauge fra Rena, som tok affære og kontaktet Knut Reistad, prosjektleder for utbyggingen i Statens vegvesen. Han ble gjort oppmerksom på at en koloni med sandsvaler hadde okkupert grusryggen inne på anleggsområdet. Hauge henstilte til at det ble tatt nødvendig hensyn, slik at svalene kunne gjennomføre hekkingen før grusryggen de hadde etablert seg i ble fjernet.
Henstillingen ble positivt mottatt og driften på anlegget ble tilpasset husokkupantene, som etter hvert ble en betydelig koloni. Gjennom hele sommeren ble det arbeidet på andre deler av anleggsstrekningen enn der sandsvalene hadde etablert sin koloni. Grove anslag antyder at det minst ble etablert 100 reirhull i den loddrette veggen med lagvis ulike typer løsmasser. Det ble igjen travelt på anleggsområdet, men nå en helt annen trafikk en de store anleggsmaskinene. Hundrevis av sandsvaler gravde og bygde sine reirhuler, ruget egg og matet unger utover sommeren. ”Attraksjonen” langs riksveg 3 var tilbake for fullt, men denne gangen for en tidsbegrenset periode denne ene sommeren. Grusryggen skulle fjernes for å gi plass til den nye vegen. I begynnelsen av september forsvant svalene fra området.
Etter kort tid ble den tomme boligblokken raskt fjernet med noen kraftige jafs av de enorme gravemaskinene. Anleggsmaskinene tok igjen over området for å bygge en ny og moderne riksveg til samfunnets tjeneste.
Oppmerksomheten rundt de ivrige svalene og interessen knyttet til disse har gjort at Statens vegvesen har uttalt at de ønsker å se på muligheten for å etablere en ny skjæring i en grusrygg i det samme området, men da noe skjermet fra vegen. Løsmassene i dette området er meget velegnet som hekkeplass for sandsvaler. De er passe harde og kan stå i tilnærmet loddrette skjæringer, samtidig som konsistensen gir svalene mulighet til å grave sine reirhuler. Kanskje blir det etablert en erstatning for den hekkeplassen som etter så mange år måtte vike for vegens utvikling. Det gjenstår å se om dette lar seg realisere, men uansett var det et verdifullt initiativ og en positiv holdning som førte til at det kom mange hundre nye sandsvaler på vingene ved Åsta denne sommeren.
Referanse
Sigland, Bård A. 2010 Sandsvaler i Hedmark i 2010, Kornkråka 2010-4 (40) side 146 – 148.
