Prosjekter:

Huskatt som predator

I mange tusen år har mennesker levd side om side med tamme katter, og de første huskatter vi kjenner til stammer fra Midtøsten for ca. 10 000 år siden. Kattens ferdigheter som rotte- og musejeger ble tidlig verdsatt, og den fulgte snart mennesker over hele kloden. De første huskattene ble antakelig innført til Norge på 800-tallet.

Siden huskatter stort sett kan ferdes fritt i naturen, har de ikke mistet sine opprinnelige jaktinstinkter. Dessverre jakter ikke huskatter kun på de artene som mennesker anser som skadedyr (f.eks. rotter og andre gnagere innomhus). De vet heller ikke hvor eiendomsgrenser går, og har dermed anledning til å jakte det som måtte være av ville dyr og fugler som finnes i nærmiljøet.

Hvor mange fugler tar norske huskatter?

I 2016 fantes ca. 770 000 eide huskatter i Norge. På bakgrunn av anslag fra ulike vitenskapelige studier på antall fugler som drepes pr. huskatt, har NOF beregnet at huskatter dreper ca. 7 millioner fugler i Norge hvert eneste år.

Noen arter er mer utsatte for predasjon enn andre. Bakkehekkende fuglearter er nok særlig utsatt i hekketiden, og trusselen fra huskatten kommer i tillegg til mange andre trusler som menneskelige forstyrrelser og arealbeslag. Mange arter som finnes ved fuglebrett eller som hekker i nærheten av mennesker er også høyt opp på lista over arter som blir tatt av huskatter.

Hvordan kan man forhindre at huskatter tar fugler?

Katteeiere kan gjøre en rekke tiltak for å forhindre at huskatten fanger fugler. NOFs nye rapport tar for seg mange slike tiltak. Dette inkluderer følgende:

• Holder man katten innendørs tar den ikke fugler. Viktigst er dette i morgentimene og på kvelden.
• Bruk av halsbånd laget for å redusere predasjonsomfang.
• Tiltak ved fôringsplassen som begrenser huskattens tilgang til disse.

Hjemløse huskatter kan opprette bestander som er vanskelig å kontrollere. Disse tar selvfølgelig en del fugler og andre dyr. Som katteeier er man ansvarlig for dyret, og flere grep kan tas for å unngå at det etableres bestander av eierløse huskatter. ID-merking av huskatter er til stor hjelp hvis en huskatt kommer på avveie. Kastrerer man huskatten kan man også redusere risikoen for etablering av bestander av hjemløse huskatter.

NOF håper at både ornitologer og katteiere får lest rapporten for å få et innblikk i problemet knyttet til huskattens innvirkning på viltlevende dyr og fugler, og i mulige løsninger. Mange fugleinteresserte har også en huskatt, og mye kan gjøres lokalt for å bidra til å redusere det som er en utfordring over hele landet!