BirdLife Oslo & Akershus
Kaia fortjener bedre saksbehandling
Lyst til å plaffe løs på fredete fugler som det ikke er jakttid på? Da er du heldig hvis du bor i Nes kommune i Akershus. En telefon til kommunen samt et kort brev på noe få linjer hvor du skriver at du synes fuglene gjør skade er alt som skal til for å få skadefellingstillatelse utstedt på dagen.
Av Håkan Billing, leder i NOF OA
Publisert 22.09.2017
Nes kommune synes kanskje det er slitsomt å måtte forholde seg til lover og regler. Skadefellingstillatelsen gitt av kommunen oppfyller ikke en gang de kvalifiserte minstekrav som stilles i Forskrift om viltarter som gjør skade. Dessuten viser kommunens vurderinger en nærmest fraværende kunnskap om fuglers atferd. Tillatelsen er gitt på syltynt grunnlag.
Kommunene har anledning til å behandle skadefellingssøknader som hastesaker, men da skal skaden være betydelig og godt dokumentert. I retningslinjene til skadefellingsforskriften står det at det er «et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp».
En skarve kaieflokk på angivelig 100–200 individer som «sitter mye i trærne på gården og på takene», samt kommer seg inn i en bygning fordi det har stått en åpen dør til korntørka er langt fra grunnlag for skadefelling. Det er ikke dokumentert at antallet stemmer, men kommunen tillot likevel skyting av opptil 10 kaier. Tillatelsen ble gitt samme dag som søknaden kom inn.
Forskriften sier at grunneier i rimelig utstrekning plikter å ha gjennomført tiltak for å hindre skaden før eventuell skadefellingstillatelse kan gis. Skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere skadeproblemet. Dette plikter kommunen å kontrollere. Men i tillatelsen skriver kommunen kun at «Det anses at søkeren i rimelig utstrekning har forsøkt andre tiltak», uten at noen tiltak er dokumentert.
Et av tiltakene er selvsagt å lukke døra til bygningen. Det finnes spesielle kaiepigger å montere på maskiner. Og skaden skal være «i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning». Dette er ikke dokumentert i søknaden.
Kommunen skriver i skadefellingstillatelsen at det anses som hensiktsmessig å ta ut unge individer, fordi de eldre, mer erfarne og klokere individene med sannsynlighet da «skjønner at det er best å forlate området». Dette er rent vrøvl. Kaie er like mye standfugl som grunneieren er standperson. Det kaier bruker klokskapen sin til er å lære å bli mer forsiktige; det er de nemlig gode til.
Nes kommune mener at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gi tillatelse til å felle et begrenset antall individer.
Min konklusjon er at det er snakk om et relativt lite antall kaier, at det ikke er dokumentert at skaden er av større økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak ikke er påvist gjennomført, at skadefellinga i seg selv ikke vil ha nevneverdig effekt, og at kommunen opptrer nonsjalant i sin bruk av skadefellingsforskriften.
PS. Innlegget ble første gang publisert i lokalavisa Raumnes 21.09.2017, samt i Toppdykker'n nr. 3-2017.
