BirdLife Nordland

Overraskende fordi en svartflekktrost normalt flyr mot Kina eller et av nabolandene når den forlater hekkeområdene i Sibir. Naturlig siden slike sjeldne fugler kan dukke opp nærmest hvor som helst dersom noen leter etter dem, og funn av ekstremt sjeldne fugler skjer regelmessig. At utposten Vikten er en av de bedre plassene å lete etter sjeldenheter, er likevel på det rene. Fredag 10. januar 2020 var jeg ute på fuglekikking, og et spektakulært funn av svartflekktrosten ble resultatet.

En sjokkerende opplevelse

På min private facebookside la jeg umiddelbart ut følgende stemningsrapport sammen med en noe spesiell selfie: Nå er det følelser i sving hos unge Eggen! Dype, heftige, opprivende følelser. Vikten på yttersiden av Lofoten er en plass jeg har satset en del på de siste årene, men de virkelig sjeldne fuglene har uteblitt. Før i dag, 10. januar 2020 kl. 13.30. En trost som skvatt opp fra et vannhull innenfor sanddynene så spennende nok ut til at blodet ble et par grader kaldere. Noen øyeblikk etter nyter jeg en svartflekktrost (hos meg fortsatt implementert som steppebruntrost, tidlig lagt til i ønskeboka etter funnet ved Slevdalsvannet på Lista for en mannsalder siden) på kloss hold. God følelse, men akk så skremmende. En sjeldenhet av dette kaliberet ønsker man bilder av, helst gode, men i verste fall dårlige. I slike stunder gjelder det å gjøre alt rett; kjennetegn skal memoreres, men nesten like mye prioritert: å få tatt det fuckings bildet! Vel, fuglen lettet og fløy i en bue rundt meg (ga fra seg en kort, fremmed lyd) da jeg begynte å rote med kameraet. Landingsplassen ble et felt med rognetrær bak noen hus, raskt skremt vekk igjen av en turgåer med hund. Hvor - hvor, sitter den nå?

Svartflekktrosten har sin opprinnelse i det sentrale og østlige Sibir. Det blir leteparty på Vikten i helga. Forøvrig tok det 30 år å finne en sjelden trost.

Artsmangfold og naturforståelse

Et liv for og med fugler, tiår etter tiår, krever ekte lidenskap og en nysgjerrighet som aldri fullt ut blir tilfredsstilt. Så mye er tiltalende med fugler, ikke minst det estetiske. At fuglekikking er helsebringende burde ikke overraske noen. Det fysiske i form av mosjon og frisk luft er opplagt, men like viktig er nok trolig undringen, fascinasjonen og naturopplevelsene, og de følgene det har for den mentale helsen. Forståelsen av evolusjonens mange krumspring gir innsikt i omgivelsene og vår plass i en større sammenheng. Et mylder av livsformer som strever for å holde seg i live, for å føre slekten videre – nå i en tidsalder da mennesket regjerer jordkloden. Helt fra starten har den tette valsen mellom landskapet og vakre fugler pirret lysten til å utforske nye naturområder og registrere det man ser. Så naturlig forutsigbart, samtidig som overraskelser bokstavelig talt lurer bak enhver busk!

Fuglekikkere blir ofte også opptatt av naturvern og beskyttelse av sine fjærkledde venners livsbetingelser, som ofte er et lappeteppe av ulike krav og suksessfaktorer. En økologisk forståelse fødes, for ikke å si en oppdagelses- og dannelsesreise som for mange varer livet ut.

"Sibirsk rødvingetrost"

Kanskje er det denne forståelsen som utfordres når en virkelig sjelden fugl dukker opp. En fremmed fugl kan virke voldsomt eksotisk, og gjøre opplevelsene surrealistiske – nesten som en rus. Desto mer avvikende fuglen er, desto større er gjerne opplevelsen. En svartflekktrost på en nordnorsk strand kjentes godt i mellomgulvet.

Å hilse på en ny fugleart, med sin helt spesielle drakt og oppførsel, er en glede i seg selv. Men den bærer også med seg en aura fra stedet den kommer fra. En god sjeldenhetsjeger utnytter hver enkelt fuglearts preferanser i det kreative faget det er å lete etter trekkfugler som opptrer utenfor sitt normale utbredelsesområde. En svartflekktrost på vidvanke, stoppet av det store Atlanterhavet på sin galematiasferd mot vest, med rasteplass Lofoten, vil gjerne oppsøke biotoper som ligner de den er spesialisert til å leve i.

Svartflekktrosten er en av rundt 10 000 fuglearter fuglekikkere prøver å følge med på, oppsummert av BirdLife International på Verdens naturvernunion (UICN) sin globale rødliste. Hvordan det går med bestanden er usikkert, men svartflekktrost regnes som en vanlig art over store deler av utbredelsesområdet, som altså strekker seg i et belte fra sentrale deler av Sibir og videre østover.

På nettstedet til Store norske leksikon (SNL) leser jeg et annet alternativt navn, nemlig sibirsk rødvingetrost, et treffende navn. En svartflekktrost er slettes ikke helt ulik vår hjemlige rødvingetrost, men kjennes først og fremst igjen på enda mer markerte hodetegninger. Spesielt er den hvite strupen påfallende i riktig vinkel. De brune vingene gir fuglen et tofarget preg. Den mørke flekkingen under er en essensiell karakter for å skille den fra rødflekktrost, en enda sjeldnere fugleart i vår del av verden.   

Besøk sørfra, og det før Lofotfiske

Totalt foreligger det åtte (8) tidligere funn av svarflekktrost. Norges aller første funn ble fanget i en snare på Østlandet i 1889. Etter et funn på Lista i Agder for 28 år siden er det kun gjort to funn. Ingen av disse var av en slik karakter at det var mulig for de som fikk plassert kikkerten på fuglen å dele opplevelsen med særlig mange andre. Fuglen jeg oppdaget har kan hende ankommet Vest-Europa som en del av trekket sent på høsten i 2019. Når den fant frem til Vikten er selvsagt uvisst, men i januar er trekkuroen dempet hos de fleste fugler dersom de finner nok mat der de er. Både desember og januar var milde måneder over det meste av Norge, og fuglen ble funnet på fuktareal i overgangen mellom landbruksjord og strandeng (joda, nokså “steppete”). Der holdt den seg den første uken etter oppdagelsen, og de manglende bildebevisene fra oppdagelsesdagen ble raskt bøtet på av lokale fuglekikkere. Etterhvert ble også Vikten besøkt av fuglekikkere fra andre deler av landet.

PS: En svartflekktrost dukket også opp på Karmøy i Rogaland 4. november samme år (2020). Foreløpig er dette den siste registeringen her til lands.