BirdLife Nordland

Ved Engentjønna skal det legges til rette for ytterligere industri, blant annet lagringsplass for turbiner til havvind. I Norge har kommunene store muligheter til å ødelegge den aller viktigste naturen, og dersom ikke staten griper inn og stopper Nesna kommunes planer for området, taper truede fugler nok et leveområde. En slik art er den kritisk truede vipa.

Engentjønna må bevares, vipa kan faktisk ikke flytte!

Våtmarksområdet Engentjønna har en viktig økologisk funksjon som nærings- og rasteområde for rødlistede fuglearter og andre fuglearter tilknyttet våtmark. Kritisk trua vipe (CR) er en av artene som hekker ved Engentjønna. Flere nærliggende områder der det tidligere har vært vipe er nå dyrket opp, eller er under oppdyrking, dette gjør Engentjønna enda viktigere siden arten har forsvunnet fra tidligere hekkeplasser i Nesna kommune. Nå er arten kun observert i Engentjønna og nærliggende områder i kommunen. 

Vipa kan ikke bare flytte, de er avhengig av leveområdene sine. Vipa har gått ned over 80 % på bare 18 år. Dette er alvorlig, og vi er nødt til å tilrettelegge for at denne arten får beholde levestedene sine. Arten har forsvunnet fra andre steder i kommunen der den har hekket tidligere, det samme gjelder for nabokommuner, og man må nå helt til Herøy og Dønna for å finne de nærmeste faste hekkeplassene. Den sterkt truete storspoven (EN) hekker også̊ved Engentjønna og bruker området mye. Andre rødlistearter som finnes i området er gjøk (nær truet - NT), tjeld (NT, hekker), rødstilk (NT, hekker), fiskemåke (sårbar -VU, hekker). Området er også̊ viktig for taksvale (NT), stær (NT), gulspurv (VU) og heilo (NT). Dette sier noe om hvor enormt viktig området er, og det kan ikke godtas at Engentjønna fylles igjen. 

Skarberget er også planlagt ofret. Hele berget skal sprenges vekk. Dette er en svært viktig overnattingsplass for storskarv (nær truet - NT). Overnattingsplassen har antagelig vært i bruk siden siste istid. 

Vi har ikke mer natur å miste

Vi står midt i en naturkrise, med dramatiske nedganger i mange dyre- bestander. Bare siden 1980 har 600 millioner fugler forsvunnet fra Europa. Vadefugler er en av fuglegruppene som er hardest rammet. Dette skyldes i stor grad nedbygging av våtmarksområdene disse bruker til å finne næring og hekke ved. Faktisk er hele 85 % av verdens våtmarker allerede tapt siden 1700 tallet. Engentjønna bør ikke bli en del av denne statistikken. I en nylig NRK-sak fra 23. april 2024 kan vi lese om at den dramatiske nedgangen av vadefugler får naturvernere til å fortvile, og at Norge som nasjon må gjennomføre en omfattende restaurering av våtmark. I tillegg må vi ta vare på de områdene som er igjen. Regjeringen har klare forventninger om at nedbygging av myr og annen type våtmark skal unngås så langt det er mulig. Dette gjelder også Nesna kommune. Det beste tiltaket for å ta vare på artsmangfoldet, er å ta vare på den naturen vi har igjen. 

Det er med stor skuffelse vi registrerer at kommunen har valgt å sende på høring de naturfiendtlige planene om igjenfylling av Engentjønna og nedsprenging av Skarberget. Det er sjelden en konsekvensutredning konkluderer så entydig om de alvorlig negative miljøkonsekvensene av et prosjekt. Det er derfor forunderlig at kommunen velger å gå videre med saken. Hva er vits med konsekvensutredninger når kommunen ikke bryr seg medå ta hensyn til dem? Det kan i mange tilfeller være fornuftig å lokalisere industri til områder der industri allerede finnes, men konsekvensene av utvidelse i dette området er svært alvorlige og totalt ødeleggende for så mange arter. 

Forslag fra BirdLife Norge til Nesna kommune

• Avslå forespørselen om å tillate ødeleggelsene av disse svært verdifulle naturområdene. Nå er det nok naturødeleggelser i dette området. Skal man utvide industrien her må alternative løsninger utredes. Nesna Kommune må ta hensyn til konsekvensutredningene og legge bort planene om igjenfylling av Engentjønna og nedsprenging av Skarberget.
• Start en prosess om vern av områdene Skogsleira, Ytterskjæret, Skarvskjæret, Oterstibukta og Engentjønna samt Skarberget. Dette bør gjøres i samarbeid med Statsforvalteren i Nordland. I påvente av varig vern må området klausuleres mot utbyggingsplaner.
• Skrinlegg eventuelle planer om å bruke området LAA2, mellom Skogsøyvegen og Storøyberget som massedeponi. Dette må reguleres tilbake til LNF-formål.