BirdLife Nordland

Endelig har mai meldt sin ankomst. Bjørkas grønne blader presser seg ut gjennom knoppenes beskyttende lag, klar for å prøve seg ute i det fri. Forandringene er synlig dag for dag. Verden blir farget med stor presisjon og alle synes det er vakkert. Det hvite laget på bakken krymper. Den blå himmelen skifter nyanser i takt med nye fargepalletter å speile seg i.

Rundt omkring på de nakne stammene henger det små kasser med et lite hull i fronten. Det er fuglekasser, og den fugleinteresserte gutten i nabolaget har laget dem. Innbydende henger de her og der, klar til å bli tatt i bruk av fugler som allerede er på plass og av fugler som kan dukke opp når som helst.

Mye arbeid ligger bak. Først har gutten lest i boka han fikk hos bestefar til bursdagen. Om kjøttmeis og blåmeis, om pilfink og gråspurv. Om rødstjert og svarthvit fluesnapper, om perleugle og kattugle og om alle andre fugler som hekker i hule trær og under takstein. Om alle fugleartene som gjerne tar over brukte boliger utmeislet av spetter i ulike størrelser. Etter at spettene har fostret opp egen familie der, blir det ledige enheter på markedet. Men skogene er unge med få larver og insekter avhengige av døde og døende trær, og maten til spettene er derfor borte fra guttens nærmiljø – og spettene med dem.

Som så mange andre steder mangler det også her gamle, krokete trær med hulrom. Gamle sprukne bautaer av eiker og tørrfuruer er for lengst borte fra landskapet. Men der gutten bor er det mange fugler som gjerne tar til takke med en menneskeskapt fuglekasse, dersom noen vil lage. Her kan fuglene tilbringe kalde vinternetter, og her kan de fø en ny generasjon fjærkledde.

I de mørke granskogene liker svartmeisen seg, en slags dverg av en meis, så de minste kassene er hengt opp her. Vendehalsen roper fra de solrike liene. Den lager ikke reir selv, men trenger at byggmesteren fyller kassa med litt grov spon. Ikke alle fuglearter trives i høyden, men noen gjør det, og vil hekke flere meter over bakken. Kvinanda er kraftig og bred, og trenger en inngang som reflekter dette. Alle fuglearter aktuell for å hekke i hulrom tar gjerne en passasje inn til barnekammerset så trang som mulig, for farer lurer, og utallige fugler og dyr spiser egg og unger. Inne i kassa må det dessuten være nok plass, men ikke mer enn nødvendig.

Alt dette står det om i boka fra bestefar. Gutten vet alt dette, og pappa har hjulpet til med det praktiske. Planker og spiker har blitt til bolig, laget etter alle kunstens regler. Skal man lage og henge opp fuglekasser, er det mye å tenke på. Fine, små og store fremtidige hjem plassert på steder der de ulike fugleartene kan tenkes å trives.

Denne maidagen er gutten ute på inspeksjonsrunde. Tillitsfull ligger blåmeisa på eggene sine selv om taket på fuglekassa løftes forsiktig av. Små guttetær strekkes og kroppen står i spenn mens to øyne gløtter ned på reiret og den rugende fuglen. Nesetippen er bare 10-15 centimeter fra den levende skapningen. I andre kasser har kjøttmeisa allerede tatt inn, noen har ferdigbygde reir full av mose, men med fjær og dyrehår i reirgropa. Andre kjøttmeiser har startet eggleggingen og kjefter på besøket.

Stoltheten over hva gutten har fått til, er ikke liten. Han kjenner det i hele seg, det er som om han har kommet nærmere myk mose, fine fjær og bankende fuglehjerter – ja, livskraften under bark, på greinene, flukten over skogbunnen. Kassene henger fint og det er kommet fugler i nesten alle! Det er da han hører det. En hoppende, livlig sang fra andre siden av den gamle kulturmarka der skudd av geitrams titter frem mellom fjorårets gule, visne strå. Med kikkerten er det lett å se at sangen er riktig kategorisert. Svarthvit fluesnapper-hannen har tatt turen helt opp fra tropiske Afrika og funnet kassa i bjørketreet bortenfor gamle Johans potetåker. Fra den ene greina til den andre; fuglen forflytter seg med fuglekassa som det naturlige midtpunktet. Fluesnapperen har gjort krav på boligen og området rundt. Her skal det bygges og bo!

Blir det damebesøk, har gutten og fluesnapper-hannen i et underlige partnerskap lokket en bit av Afrika inn i kassa. De frie fuglene er hans i noen hektiske sommeruker.

Vil du lage din egen kasse? Besøk Fuglevennen!