BirdLife Nordland
Påklager oppdrett i lofotperle
Styret i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Lofoten lokallag og Naturvernforbundet i Lofoten påklager vedtaket om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å etablere et oppdrettsanlegg nordøst for Grænholmen i Vestvågøy kommune. Nappstraumen er et spesielt viktig område for fugler og fisk.
Av NOF Lofoten lokallag
Publisert 18.12.2018
Fiskeparadis
At Nappstraumen er et spesielt biologisk produktivt område er allment kjent, med svært gode forhold for bl.a. kveite. Rødspetta er også en karakterart, sammen med sandflyndre, smørflyndre, piggvar og lomre, sei og torsk. Også Norges Kystfiskarlags høringsuttalelse avdekker viktige opplysninger, informasjon som ikke har kommet frem i kommunens saksfremlegg.
Nasjonalt viktig overvintringsområde for sjøfugler
Forekomstene av fisk, skjell og bløtdyr gjør straumen blant de aller viktigste stedene for overvintrende sjøfugler. NOF Lofoten har telt overvintrende sjøfugler i straumen i ti år, på oppdrag fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Blant de vanligste artene er ærfugl (nær truet, NT), praktærfugl, havelle (NT), teist (sårbar, VU), alke (sterkt truet, EN) og krykkje (EN), samt storskarv og toppskarv. Flere av disse artene er også globalt rødlistet, for eksempel har havellen fått sin verdensbestand redusert med 30-40 % på få tiår, ifølge den globale rødlisten fra Verdens naturvernunion (IUCN). Gulnebblom sees regelmessig i straumen. Denne arten, som hekker på den russiske arktiske tundraen, er en ansvarsart for Norge, og har status som NT både på global og nasjonal rødliste. Det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand. Denne arten er avgjørende for opprettelsen av Lofoten Important Bird and Biodiversity Area (IBA). Over 1000 sjøfugler kan tidvis opptre i Nappstraumen, med ærfugler, praktærfugler og havelle som de dominerende artene, f.eks. 785 ærfugl, 310 praktærfugl og 24 haveller 20. februar 2018.
Mangelfull saksutredning
Oppdrettsanlegget som planlegges er et åpent anlegg. Konsekvensene for naturmangfold og sjøfugler avhenger av den forringelsen som evt. vil skje av det marine økosystemet, inkl. bløtdyr og fisk, som de lever av. Konsekvensene vil variere med utslipp, forurensing, aktivitet (inkl. båttrafikk), strømforhold osv. De økologiske prosessene, og økosystemet som helhet, er et åpent system, der økologien og forurensningen ikke har klare stedlige grenser. Dette fordi ethvert økosystem er et åpent system, det vil si et system med utveksling av både energi og materie med omgivelsene. Økosystemene i og rundt Nappstraumen kan degraderes. Med utslipp av næringssalter følger også ofte betydelige utslipp av bakterier og organisk stoff. Nedbryting av organisk stoff forbruker oksygen, kan føre til algeoppblomstring og dårligere lysgjennomstrømning, slik at dypvannsorganismer får dårligere levevilkår. Konsekvensene av oppdrettsvirksomhet i området er vanskelige å forutsi, og naturmangfoldslovens føre var-prinsipp må legges til grunn.
Det foreligger ingen konsekvensutredning for dispensasjonen til tross for mulige vesentlige påvirkninger på allmenningen. Plassering av oppdrett i Nappstraumen er kontroversielt pga. naturverdiene og konfliktene med annet bruk. Normalt blir naturverdier gjennomgått på en forsvarlig måte i forbindelse med kommuners arealplaner. Derfor er det generelt viktig å forholde seg til vedtatte planer. Ved dispensasjoner fra gjeldende arealplaner mener vi saksfremlegget bør være særlig grundig. Det er derfor overraskende at Vestvågøy kommune har tatt så lett på kunnskapsinnhentingen i dette tilfellet, ikke minst gjelder det bruk av naturmangfoldloven.
