BirdLife Nordland
Nominert til fylkesfugl for Nordland: Ærfugl
Mange steder langs kysten av Nordland er ea selve «husfuglen» og blir oppmuntret til å hekke i nærheten av folk.
Publisert 16.08.2018
Finn en ærfugl der du bor
Ingen småbåthavn eller kaipromenade er komplett uten en ærfuglflokk i residens, og den lune lyden av ærfuglen er velkjent for de fleste som bor langs kysten. Hvis du bor på ei øy eller har tilgang til båt kjenner du sikkert ærfuglen godt allerede.
Dykker etter mat
Ærfuglene finner mat på havbunnen, og liker seg der havet er passelig grunt. De spiser skjell, krepsdyr, kråkeboller og annet godt fra havbunnen. Livretten er blåskjell. Ærfuglene dykker vanligvis ikke dypere enn 10 meter, men dykk på 30-40 meter skal visst forekomme. De svømmer under vann ved å flakse med vingene, noe man kan være heldig å se hvis man betrakter dem fra f.eks. en kaikant.
Familieliv
Det er bare hunnen som styrer med reir, ruging og unger. Imens stikker hannen til sjøs med kompisene sine, og skifter fra den svart-hvite stasen til en mer hverdagslig spraglete sommerdrakt. Praktdrakten tar han på igjen når vinteren nærmer seg, for da er det viktig å ta seg godt ut med tanke på pardannelse.
Reiret til ea ligger på bakken, og de er kjent for å like «fuglekasser» i form av ærfuglhus. Ea spiser ikke mens hun ruger, og kan miste en tredjedel av kroppsvekta i løpet av den knappe måneden hun ligger på reir. Hun tar med seg dunungene til havet like etter at de er klekt, de kan svømme med det samme og flyter lett på vannet. Ærfuglene er kjent for å praktisere en sjarmerende ordning med «tanter» som hjelper til med barnepass når ungene har forlatt reiret.
Rødlistestatus, trusler
Artsdatabanken regner med at det hekker rundt 90 000 par ærfugler i Norge, men at hekkebestanden har gått nedover, spesielt her i Nordland. Arten har hatt 15-30 % reduksjon siste 10 år eller 3 generasjoner, og har derfor rødlistestatus nær truet både på den norske rødlista og på den globale rødlista.
I likhet med mange andre sjøfugler er ærfuglen sårbare for oljeutslipp, drukning i garn og rovdyrangrep. Minkfrie holmer er viktige for ærfuglene. En like stor trussel er at leveområdene deres minker i takt med at vi tar i bruk områdene deres til ulike nærings- eller fritidsformål.
Uvettig bruk av vannskuter og andre motorkjøretøy er et problem av nyere dato. Dununger som blir skremt vekk fra mor er et lett bytte for stormåse og andre sultne dyr, og rastende eller næringssøkende fugleflokker trenger ro.
Jakt på ærfugl
Til tross for bestandsnedgangen er det fortsatt lovlig å jakte på ærfugler i noen fylker sørpå. I følge statistisk sentralbyrå ble det for sesongen 2016-17 meldt inn 11650 felte ærfugler, nesten dobbelt så mange som sesongen 2015-16 da det ble meldt 6470 felte ærfugler. Østfold er det fylket der det felles flest ærfugler – omtrent halvparten av alle felte ærfugler hvert år.
Forskning sier…
Det forskes på ærfugl i Nordland. På Selvær i Træna kommune merkes rugende ærfuglhunner med loggbrikker. Slik håper forskerne å finne ut hva ærfuglene gjør om vinteren. Les mer om dette prosjektet hos Nibio.
Ærfuglen kan bli svært gammel, og det er kjent at hunnene i mange tilfeller kommer tilbake til samme reirplass år etter år. Den eldste norske ærfuglen som ringmerkingssentralen kjenner til ble noe over 30 år.
Stem på den fordi...
Selv om den økonomiske betydningen av edderdunen mer eller mindre har falt bort har ea beholdt sin plass i bevisstheten til nordlendingene, og ærfuglen er en verdig kandidat til tittelen som fylkesfugl for Nordland.

