BirdLife Nordland

Rognebærinvasjon!

I høst var hele Nordland farget rødt av rognebær. Mange fugler finner de små røde bærene smakfulle, og i vinter har vi hatt en av tidenes største invasjoner av bærspisere i Nordland. Det store antallet av fugler har blitt lagt merke til av mange, og de mest tallrike artene har vært gråtrost og sidensvans.

Av Atle Ivar Olsen

Publisert 07.01.2018

Fuglene har ingenting imot å besøke boligområder, der kvitrende og skvatrende flokker kan snauspise rognebærtrær og andre bærbusker på kort tid. Det er spesielt i år med mye rognebær at det blir registrert store mengder av disse artene. Været er en annen viktig faktor, hvis det blir mye snø og kulde trekker fuglene raskt videre, mens i milde høster blir de igjen lengre tid.

Gråtrost

De siste månedene av 2017 vil først og fremst bli husket som «året med de store trosteflokkene». Noen få gråtroster overvintrer i Nordland hvert år. Senhøsten 2016 (november og desember) var et bunnår, med bare rundt 25 rapporterte individer (se stolpediagram). I 2017 er det rapportert nesten 25.000 gråtrost i november og nesten 13.000 i desember, det er dobbelt så mange som i forrige toppår 2014. Ikke rart at folk har lagt merke til dem.

Etter som været har skiftet har man kunne se gråtrosten ta i bruk ulike strategier på leting etter mat. Når det er mye bær, og spesielt rogn, så er det masse gråtrost på bærene på høsten og langt utover vinteren. I mildværsperioder holder trosteflokkene seg stort sett på snøfrie jorder der de kan finne mark og andre småkryp, på samme måte som de gjør når de kommer om våren. Når de store mengdene med bær har blitt spist opp eller blåst ned, og jordene har frosset eller snødd over, så har trosten tydd til fjæreområdene. Da kan man treffe dem i tangen og utpå fjæra, der de finner mye godt.

Rødvingetrost

Rødvingetrosten er en mer uvanlig art om vinteren her i Nordland, men i år har forekomsten slått alle rekorder (se stolpediagram). Den gamle toppnoteringen var på ca. 300 rapporterte individer i løpet av en av de siste to månedene av året (i 2014 - da det også var mye gråtrost og sidensvans), men i år har det vært ca. 800 i november og nesten 3000 i desember. Det er rundt 10 ganger så mange som den tidligere toppnoteringen!

Sidensvans

Det er som kjent en årviss begivenhet at det kommer store og små flokker med sidensvans på besøk utpå høsten, særlig i oktober og november. Det har vært gode forekomster i Nordland ca. annet hvert år, av og til med 3 år mellom toppene (se stolpediagram). Årets forekomst av sidensvans er omtrent på samme nivå som andre gode år siden årtusenskiftet. De siste toppårene før 2017 har vært 2014, 2012 og 2010. Før 2010 er nok ikke datamaterialet like fullstendig.

Tallene som er vist er antall individer, og det kan helt sikkert diskuteres hvor representative de er for det virkelige tallet på fugler som har vært i Nordland disse periodene, ikke alle blir sett og registrerte og noen blir sikkert telt flere ganger. Men, dette gir nok et riktig og bra bilde på variasjonene mellom årene. De fleste årene er det mer sidensvans i november, og antallet dabber så av i desember – når det er fritt for bær? Et unntak var 2010, med over dobbelt så mange sidensvanser i årets siste-, som i nestsiste måned. Da var det et veldig godt rognbærår, og det ble rapportert over 6000 sidensvans i Nordland i desember, mot 3000 i desember 2017.

Konglebit

Konglebiten er det kanskje ikke like mange som kjenner, men den følger delvis samme mønster som trostene og sidensvans og hadde toppår sammen med trostene i 2014 og 2012 (se stolpediagram). Men antallene er mye lavere med under 100 individer som beste-notering i november 2012. I november 2017 var det nesten 250 individer rapportert. I desember var det bare rapportert 13 individer, så de fleste konglebitene har kanskje dratt videre. Det har riktignok blitt sett en god del nå i januar også, men det kan skyldes bra vær og ekstra stor aktivitet på fugletittere i begynnelsen av det nye året.

Antall konglebit i Nordland avhenger kanskje ikke så mye av mengde bær her, som av magre tider lenger øst i Russland/Sibir, der de i hovedsak hekker. Det er gjerne kombinasjonen av en god hekkesesong og så lite mat å finne i Sibir, som gjør at mange konglebit trekker vestover. Den er også litt mer uforutsigbar ved at den har hatt noen av sine beste forekomster i Nordland i de første månedene av året, i motsetning til trostene og spesielt sidensvans som kan være helt fraværende etter jul. I januar 2007 ble det rapportert hele 602 konglebit, og 99 i februar samme år, og også i 2013 kom den hit ført utpå ettervinteren med 137 i februar og 76 i mars det året. I skrivende stund i begynnelsen av januar 2018 kan de se ut til at antall konglebit er på vei opp igjen, så vi får kanskje en ny vår med store mengder her i Nordland? Så hold gjerne ekstra utkikk etter denne flotte fuglen nå fremover.

Andre arter?

Også andre arter utnytter store forekomster av rognebær, og jeg har selv sett ravn, kråke, skjære, stær, ringtrost, svarttrost, bjørkefink, gråsisik, polarsisik, blåmeis og munk som spiser rognebær, og andre bær. Kanskje andre har sett flere arter?

Hva skjer med dem?

Det kommer en del henvendelser fra folk som lurer på hvorfor disse artene er her i så stort antall akkurat nå, og også om de kommer til å dø, og eventuelt hva man kan legge ut for å få dem på fuglebrettet/hjelpe dem.

Disse artene har ikke et så regelmessig og forutsigbart fugletrekk som de typiske trekkfuglene. De er derimot tilpasset å utnytte og finne mat der de er. De kalles gjerne invasjonsarter (irruptive migrants), og drar dit det er mat å finne, og blir der til det er tomt før de drar videre igjen.

I utgangspunktet greier disse fuglene seg helt fint, og noen av dem kan besøke foringsplasser innimellom. Trostene er glade i frukt (for eksempel epler og pærer) i tillegg til bær. Epler som har blitt flekkete eller brune er like bra for trosten som ferske, så slike kan man godt fôre med. Det spiser jo også svarttrosten og stæren, som man kanskje har på fôringsplassen allerede.

Noen av fuglene som overvintrer vil utvilsomt dø – fugler har høy vinterdødelighet enten de trekker eller ikke - men de kommer ikke til å sitte stille og rolig og vente på å fryse kollektivt forderva. Hvis det blir uhøvelig kaldt eller fritt for mat der de holder til, så trekker de videre. I Nordland vil de kanskje trekke ut på øyene langs kysten der vinterklimaet er mye mildere enn i innlandet. Og de kan fortsatt finne på å fortsette sørover selv om det er langt utpå vinteren. Kanskje har de allerede gjort det nå siden det har blitt rapportert påtagelig færre troster nå etter nyttår.