BirdLife Hedmark

Spurveugla kan hjelpe oss til å besvare slike spørsmål. Den har den sympatiske vanen å hamstre vinterforråd om høsten, og tar gjerne i bruk passende fuglekasser. Jeg har fulgt med på spurveuglas hamstring i elverumsområdet siden 2007, og mitt inntrykk er at det gir et meget godt bilde på smågnagertilstanden på høsten.

Når det er mye mus på høsten, får jeg hamstring i et flertall av kasselokalitetene mine. Og det er alltid markmus som dominerer i slike år. Det kan synes som om spurveugla tilpasser næringssøket sitt og fokuserer på å jakte på bakken når det er rikelig med mus. I hvert fall er andelen fugl i lagrene meget lav i smågnagerårene. Spurveugla er jo regnet som en av de mer allsidige jegerne blant uglene, og ikke så smågnageravhengig. Det kan godt være, men når markmusa slår til, vil tydeligvis spurveugla være med på festen. Ofte blir lagrene liggende mer eller mindre urørt gjennom vinteren hvis smågnagerbestanden holder seg.

Når gnagerbestanden har kollapset, blir det langt færre kasser med byttedyr. Et stort antall kasser er derfor nødvendig for å fange opp gode data også i slike år. Sammensetningen av byttedyr forandrer seg, slik man kan vente. Andelen fugl går merkbart opp. Men det gjelder å følge med. For når det er magre tider, kan spurveugla fristes til å spise av lageret kort tid etter hamstring. I inneværende år har jeg registrert flere kasser med hamstring i oktober som har vært tomme før desember. Gjenværende ribbefjær tyder på at byttedyra er spist, og ikke bare flyttet. At fenomenet ikke opptrer i særlig grad i de gode årene underbygger også hypotesen om ugla begynner å spise av lagrene tidligere i de magre årene.

Aldri før har jeg funnet så høy andel fugl i hamstrekassene som i år. I forrige bunnår (2012) var det fortsatt en del klatremus og litt markmus i lagrene. Men i år er det nær null. Et ensifret antall markmus og klatremus og ingen skoglemen i det hele tatt. Denne bunnen er dyp! Altså har spurveugla måttet svitsje til fugl, noe som har gjort hamstringene mer artsrike enn noen gang. Mange av årets fuglearter er førstegangsregistreringer for meg, blant annet tretåspett, heipiplerke, gråtrost og rødstrupe. Troster er jo byttedyr omkring uglas egen størrelse, og det er imponerende å se hva slags jaktegenskaper den har på lager når det kniper. Mens byttedyr av mer normal størrelse fraktes hele til hamstrelageret, parteres trostene. Jeg finner en del hodeløse kropper og kroppeløse hoder. Jeg har registrert rødvingetrost som bytte noen få ganger tidligere, men dette året har antall trost i mitt materiale blitt mangedoblet.