Kommentarer til «Faunistisk samling i Trondheim»
Forrige helg ble representanter fra alle landets faunistiske komiteer invitert til Trondheim for å diskutere sitt arbeid. Sentralt på agendaen var vedtekter, validering av funn, og komiteenes framtid i det relativt nye verktøyet artsobservasjoner.no.
Kommentarer
God målsetning og felles jobbing for norsk naturvern
NOF er den eneste organisasjonen i Norge som både kan og vil ta på seg ansvar for den store og viktige jobben med å drifte fuglebiten i Artsobservasjoner.no. Da er det også naturlig at dette blir kreditert på en riktig måte. At Stavanger museum ikke kan, eller vil, legge inn data i Artsobservasjoner.no ("fugler", "pattedyr, amfibier og reptiler", "småkryp" eller "vekster") fordi navnet deres ikke kommer fram direkte ved søk i ”høstingsdatabasen” Artskart får være Stavanger Museums interne problem. Om navnekreditering er så viktig så kan Stavanger museum akkurat som andre regionale museer lage sin egen database for artsregistrering som er knyttet direkte til Artskart.
Tomas Aarvak (09.12.2009)
Ingen mulighet for løsning?
For oss som ikke har fått med oss hele diskusjonen rundt dette, er problemet at ledelsen på Stavanger Museum ikke vil gi fra seg data til artsobs, eller er det at navnet Stavanger Museum ikke krediteres i kartene? Om det er sist nevnte utfording som er problemet burde vel det være en bagatell å kunne ordne slik at Museet krediteres for sine data? Eller er det en såpass krøkkete teknisk utfordring at det ikke går ann? Om det går ann å gjøre en slik ordning for Stavanger Museum, burde man absolutt prøvd å få til en løsning på det så man ikke går glipp av verdifull data fra museet. Poenget med artsobs er jo å samle alt på et sted, inklusivt mueenes, stasjonenes, foreningers og enkelt personers data... Jeg synes derfor det er en dårlig ide av Thomas at museene skal lage egne databaser... Vil tippe at det bare er en liten teknisk utfordring som burde være mulig å løse.
PKS (09.12.2009)
Mange muligheter for løsning
Jo, det er mange muligheter for løsning. Saken er at flere av museene og forskningsinstitusjonene har egne databaser som er direkte knyttet til Artskart og som ikke går via Artsobservasjoner. Dette kan også Stavanger museum gjøre. Et annet alternativ som er foreslått er at data som legges inn på Institusjonsnivå i Artsobservasjoner vises med Institusjonsnavn i Artskart. Men, om alle (f.eks. enkeltpersoner) skulle forlange denne rettigheten ville det være vanskelig i Artskart å se hvilken database hvor dataene er hentet fra.
Tomas Aarvak (09.12.2009)
Kven er NOF?
Full meiningsfridom er grunnleggande både i vårt land og internt i NOF, det vere seg medlemer, tilsette eller deltidstilsette. Derfor korkje kan eller vil NOF som organisasjon setje munnkorg på folk innafor organisasjonen. NOF sine offisielle standpunkt skal vere tufta på organisasjonsdemokratiet gjennom representative organ og styre, eller delegert mynde. Ingen kan krevje at NOF skal stå til ansvar for einskildpersonar si meiningsytring.
Alv Ottar Folkestad, NOF-leiar (09.12.2009)
EN god løsning
Fornuftig innlegg av PKS, som treffer spikeren på hodet. Det er selvsagt ikke slik at vi ikke ønsker å dele data via Artsobservasjoner /Artskart. Men som en institusjon som får driftsmidler fra det offentlige, er det helt nødvendig at det blir synliggjort i Artskart at det er Stavanger Museum som er bidregsytende institusjon, ikke NOF. Det er også ledelsen ved museet helt klar på. Vi har ikke egne databaser over observasjoner, og har heller ikke tid eller midler til å bygge opp en slik kun med det formål å dele data via Artskart. Det vi ønsker er bl.a. å kunne legge inn data fra vår feltaktivitet rettet mot fugler (ringmerking og observasjoner) fra Revtangen OS og andre steder på Jæren, samt langtidsovervåking av nattsommerfugler i Reveområdet. Vi opererer 2 lysfeller (økes til 3 i 2010) som genererer mye spennende data om lepidopterafaunaen i Klepp. Til det formålet er det innlegging via Artsobservasjoner som er den eneste praktiske løsningen for oss.
Et annet bruksområde er dokumentasjon av gamle funn hvor det finnes data. Vi kunne tenke oss å legge ut gamle funn av fugler og evertebrater, med bilde, slik at disse er tilgjengelige for publikum og samtidig blir dokumentert for all ettertid. En kirsebærsommefugl fra 1884 kommer ikke til å vare evig..... og det gjør heller ikke sultanhøna fra Orrevatnet fra 1923. Men den er fin fremdeles!
Innlegging via Artsobservasjoner, litt om gangen, slik at dokumentasjon knyttes mot funnet umiddelbart, er det som vi ser som den beste løsningen for oss. Vi er få ansatte, og må jobbe med dette på lang sikt når vi har tid.
Det vi ser som eneste løsning, er at Artsobservasjoner må legges om slik at data kan legges inn uten at NOF blir stående som bidragsytende institusjon når data eksporteres til Artskart.
Forresten, Tomas, når utgangspunktet for denne diskusjonen er at ønske om at alle skal bruke Artsobservasjoner til å rapportere og beskrive funn til LRSK og NSKF: hvordan i all verden klarer du å komme opp med et forslag om å legge data inn via egne databaser knyttet opp mot Artskart? Vil det funke for LRSK/NSKF???
Alf Tore Mjøs, Stavanger Museum (09.12.2009)
Ja takk til data fra istitusjonene
Sitat: "Et annet alternativ som er foreslått er at data som legges inn på Institusjonsnivå i Artsobservasjoner vises med Institusjonsnavn i Artskart."
Det går altså an å finne en løsning! Så la Stavanger Museum (og andre institusjoner) få denne muligheten til å dele sine observasjoner med oss via Artsobservasjoner. Synes dette ville være svært gledelig. Artsobservasjoner er langt mer brukervennlig når det gjelder artsøk enn det Artskart er, og så er dataene tilgjengelig umiddelbart etter innlegging.
At observasjoner fra oss andre, private brukere av Artsobservasjoner, fortsatt krediteres NOF, NEF, NZF osv i Artskart er vel uproblematisk.
Øyvind Nyvold Larsen (09.12.2009)
Ja, kven er NOF?
Enig med alt Alv Ottar skriver. Men Alv Ottar, som er styreleder i NOF, snor deg unna å svare på spørsmålet, og det er:
Vil NOF jobbe for å beholde dagens ordning, eller vil organisasjonen jobbe for at alle skal kunne ta Artsobservasjoner i bruk, også institusjoner som har krav/behov for å bli kreditert sine registreringer i Artskart? Det er NOF som er Artsdatabankens samarbeidspartner, og NOF sitter derfor på nøkkelen til å løse opp i denne saken, tror jeg.
Denne problemstillingen har vært debattert en god stund nå, og jeg regner med at NOF har klart å innarbeide et offisielt standpunkt?
Alf Tore Mjøs, Stavanger Museum (14.12.2009)
Hva er problemet?|
For oss som står helt utenfor grupperingene som har problemer med å samle observasjonene på ett sted, med all nytte dette åpenbart innebærer, er det vanskelig å begripe at et spørsmål om kreditering virkelig er hindringen. Kan hende vil flere enn meg være takknemlige dersom noen prøver å forklare hva problemet egentlig er.
Bent Ellingsen (13.01.2011)
SV: Hva er problemet?|
Problemet er enkelt og greit at et museum eller en annen forskningsinstitusjon ikke kan gi fra seg data til en interesseorganisasjon uten videre. Museer blir i stor grad drevet med offentlige midler og har definerte samfunnsoppdrag, som bl.a. inkluderer å bidra med kvalitetssikrede data. Museene er selvsagt opptatt av at det blir synliggjort HVEM som har bidratt med disse dataene, ellers virker det som om vi ikke gjør jobben vår. Jeg kan ikke som museumsansatt forsvare å bruke arbeidstid for å samle feltdata, som deretter blir lagt inn i Artsobservasjoner og dermed plutselig er NOF sin eiendom. Det blir kort og godt helt feil, og det burde være i alles interesse at Artsdatabanken tar dette til seg og gjør de nødvendige endringer på rapporteringsmodulen.
Alf Tore Mjøs (13.01.2011)
SV: SV: Hva er problemet?
På samme måte som Alf beskriver museenes rolle, har NOF et avtalefestet samfunnsoppdrag i Rapportsystemet for fugler, som delvis blir finansiert av offentlige midler. Det er viktig å vite at data i Rapportsystemet for fugler blir administrert og kvalitetssikret av NOF, men at observatørene selv eier sine observasjoner.
Materiale fra norske museer er på sett og vis kvalitetssikret allerede, og både museer og forskningsinstitusjoner som deler denne type data (spesielt innsamlete objekter) gjør dette gjennom Artskart (Artsdatabankens portal for artsfunn i Norge). Det er uaktuelt å la andre aktører kvalitetssikre data i NOF sin applikasjon, men vi er i stadig dialog med sentrale aktører på hvordan den nevnte problemstillingen på en best mulig måte kan løses.
Frode Falkenberg (13.01.2011)
SV: SV: SV: Hva er problemet?
Hvis det var så enkelt at museene bare kunne dele alle sine data gjennom "Artskart", så hadde det ikke vært noe problem. Artskart byr imidlertid på visse begrensninger, bl.a. er det ikke mulig å legge ut dokumentasjon (bilder). For Museum Stavanger hadde det f.eks. vært veldig aktuelt å legge ut bilder av de mer spesielle preparatene i våre samlinger, f.eks. førstefunn for Norge og andre "godbiter". Dette er dokumentasjon som bl.a. de faunistiske komiteenen i NOF og feltornitolomiljøet etterspør, og som må legges ut via Artsobservasjoner dersom vi skal kunne knytte bilder til observasjonen.
Videre er det ønskelig fra NOF sin side at flest mulig skal bruke det beskrivelsesverktøyet som ligger i Artsobservasjoner for å dokumentere funn som krever behandling i LRSK eller NSKF. Enig med Frode i at vi fint klarer å kvalitetssikre våre egne observasjoner av fugl, men "egenmeldinger" fra Revtangen OS duger vel ikke for publisering i NSKF-rapporten, eller hva?
Dessuten kommer momentet om nyhetsinteresse. Feltornitologmiljøet ønsker å være mest mulig oppdatert om alt som skjer, helst på en time-for-time basis. Da fungerer det nok heller ikke om vi skulle punche obervasjonene våre rett i egen database med synliggjøring kun til "Artskart".....
Alf Tore Mjøs (15.01.2011)
Egenmelding
NSKF har aldri satt som krav at rapportering til komiteen skal gå gjennom artsobs. Så det er fremdeles fritt frem for alle å rapportere på den gamle måten, dvs. ved innsending av skjema evt. med dokumentasjon vedlagt. For ringmerkede fugler fra feks. Revtangen OS trengs ikke stort mer enn et bilde og ringnummer, altså en slags "egenmelding". Essensen er at NSKF må motta dokumentasjon som kan arkiveres slik at funnene om nødvendig kan valideres på et senere tidspunkt.
NSKF ønsker derimot ikke å mottatt beskrivelser på papir, VHS-kassetter ol. uten at dette på forhånd er avklart.
Samtidig er det klart at vi oppfordrer til bruk av artsobservasjoner siden dette i de fleste tilfeller medfører vesentlig kortere behandlingstid og samtidig mindre administrasjonsarbeid for komiteen.
LRSK og NFKF har imidlertid andre behov og vil derfor stille andre krav.
Mailadresse til nskf er nskf@birdlife.no, håper de siste års sjeldenheter på Revtangen OS dukker opp i mailboksen innen kort tid.
Tor A. Olsen (16.01.2011)
SV: Egenmelding
En liten presisering. Setningen "NSKF ønsker derimot ikke å mottatt beskrivelser på papir, VHS-kassetter ol. uten at dette på forhånd er avklart." skulle vært ..."ol. analogt materiale uten at dette på forhånd er avklart."
Tor A. Olsen (16.01.2011)
SV: Egenmelding
Javisst Tor, denne diskusjonen har vi hatt før. Jeg er klar over at Museum Stavanger har anledning til å rapportere våre mer kurisøse funn utenom de løsningene som finnes i Artsobservasjoner. Jeg blir bare ikke veldig inspirert til å bruke tid på slikt når all dagsaktuell faunistikk skal "eies" av interesseorganisasjonene.
En mer konstruktiv løsning hadde vært å åpne flere kanaler for å legge data inn i Artsobservasjoner, ikke bare en kanal som går via NOF sitt eierskap til data.
I presentasjonen av fuglemodulen i Artsobservasjoner står det så fint: "
Formålet er å gjøre registreringsløsningen tilgjengelig for folk flest og derigjennom øke rapporteringen av fugleobservasjoner i Norge, øke kvaliteten på dataene, samt å framstille funn i en større sammenheng."
Man øker ikke kvaliteten på dataene ved å utelukke faginstitusjonene fra å bruke systemet, det er noe de fleste forstår. Man øker heller ikke kvaliteten på dataene ved å la data som IKKE er kvalitetssikret, bli eksportert direkte til Artskart. Tvert i mot, man forurenser "Artskart" ved at data som ikke er kvalitetssikret blir blandet med data som ER kvalitetssikret. Det var IKKE slik dette systemet var sagt å skulle fungere fra starten av, men under veis har hensynet til datakvalitet blitt nedprioritert. Med referanse til den seinere tids diskusjoner om Artsdatabenkens rødliste, er det bare meg som begynner å ane et mønster her??
Alf Tore Mjøs (16.01.2011)
SV: SV: Egenmelding
Jeg har heller ingen intensjoner om å ta den diskusjonen opp igjen på nytt.
Men når man spør skal man få svar og jeg oppfattet spørsmålet om hvordan rapportering til NSKF kan foregå som å være innenfor mitt ansvarsområde. At du allerede visste svaret får være sin sak, nå bør det ihvertfall ikke være rom for misforståelser for eventuelle andre lesere av denne tråden.
Ang. eierskap av faunastisk informasjon innenfor de taksonene som inngår på NSKFs liste er det heller ingen endring siden 90-tallet.
Manglende inspirasjon for å bidra med faunastiske data på NSKF-arter fra de ornitologiske fagmiljøene er det dessverre vanskelig for "amatørene" i NSKF å være herre over... :-)
Tor A. Olsen (17.01.2011)
Artskart
Er enig med Alf Tore Mjøs i at det er betenkelig at AO-observasjoner importeres direkte over i Artskart før de er kvalitetssikra. Ulempen om de ikke blir det, er jo selvfølgelig at viktige observasjoner kan gå forvaltninga (som bruker Artskart) hus forbi, fordi LRSK (og andre validører) er treige med validering i en del fylker. Men likevel, Artskart-data bør være sikrest mulig. I det minste burde det finnes muligheter i Artskart til å skille mellom kvalitetssikra og ikke kvalitetssikra data fra AO. Det skilles ellers mellom belagte funn og rene observasjoner i Artskart. (Alle AO-funn regnes for øvrig som det siste uavhengig av vedlagt dokumentasjon).
Men AO-dataene er vel ikke de eneste ikke-kvalitetssikra dataene som har havna i Artskart? Alle data fra Fugleatlas.no er også overført til Artskart. Dette systemet var også åpent for alle interesserte, og er vel ikke bedre kvalitetssikra enn AO? La sjøl inn en del hekketidsfunn her, bl.a. av hakkespetter. Og mens AO-dataene mine havner på rett sted på kartet i Artskart, har dataene fra Fugleatlas ofte havnet opptil flere hundre meter feil, og det i alle tenkelige himmelretninger!
Sist sommer søkte jeg i Naturbase på data som lå ute fra Lyngdal kommune. Fant flere sirlig avgrensa leveområder for spetter på kartet. Fikk sjokk da jeg oppdaga at jeg var oppgitt som informant (Har aldri blitt kontaktet for avgrensing av disse). Det verste var at lokalitetene stort sett var mer eller mindre feil, i verste tilfelle var en havna på motsatt side av dalen! Den eneste tenkelige muligheten er at Fugleatlas-data er brukt, enten direkte (kartene her viste også betydelig feil når en ikke var innlogga) eller via Artskart. Har gitt beskjed til Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder om dette. Prøvde også å slette dataene mine på Fugleatlas (alt jeg hadde lagt ut her er siden lagt inn på AO), uten å få det til. Sendte en e-post om problemet til den oppgitte support-adressen til Fugleatlas, men fikk aldri noen respons. Nå er sida lagt ned!
Til slutt: Har drevet en del søk etter sommerfuglen svabergringvinge i indre Vest-Agder. Oppsøkte bl.a. et par gamle artskart-lokaliteter i Kvinesdal uten å finne arten igjen. La de behørig ut i AO som ”ettersøkt, ikke gjenfunnet”. Disse registreringene kommer også opp som funn i Artskart, uten at det kommer klart fram at det dreier seg om negative søk.
Så det bør absolutt gjøres forbedringer i overføringa fra AO til Artskart. AO-funn med belegg må registreres som det, og det bør ellers skilles på validerte og ikke validerte funn. Dette bør forvaltninga/artsdatabanken (eller hvem det nå er som er ansvarlig) ta seg tid og råd til! Ikke minst i respekt for alle de årsverkene som legges ned helt gratis av alle rapportørene!
Øyvind Nyvold Larsen (02.02.2011)
Veldig bra at NOF arrangerer et slik seminar, og tar tak i utfordringene i forhold til bruken av Artsobservasjoner. Det er også en grei målsetning at all saksbehandling skal skje via Artsobservasjoner.
Jeg vil selvsagt ikke slippe denne muligheten til å komme med følgende oppfordring, siden denne problemstillingen ikke er nevnt i referatet: Dersom alle fugleobservatører i det ganske land skal kunne ta i bruk Artsobservasjoner, så versjon 2 av Artsobservasjoner settes opp slik at man ikke trenger å donere sine observasjoner til NOF, dersom man legger dem inn via Artsobservasjoner. Andre institusjoner må kunne krediteres når funn synliggjøres i Artskart, det er ikke logisk at NOF skal eie alt som kommer inn gjennon dette registreringsverktøyet.
Alf Tore Mjøs (08.12.2009)
Ny kommentarSvar på denne