Kommentarer til «To millioner fugleobservasjoner»
Seint om kvelden 19. august ble fugleobservasjon nummer to million lagt inn i Artsobservasjoner! Bruken av systemet har overgått alle forventninger i de drøyt 15 månedene som har gått siden lanseringen i mai 2008. En ringmerket fuglekonge fra Utsira markerer den nye milepælen!
Kommentarer
Kvalitetssikring og eierforhold
Jeg registrerer at verken NOF eller Artsdatabanken føler for å utdype hvorfor data nå går direkte fra Artsobservasjoner til Artskart uten kvalitetssikring. Jeg går ut i fra at det finnes en plan for hvordan disse skal kvalitetssikres i ettertid, men det er sikkert flere enn meg som lurer på hvorfor det haster så voldsomt - er det problemer med kvalitetssikringsrutinene som gjør at man har valgt å gå utenom dette (meget viktige) leddet? Hva er vitsen med Artsobservasjoner, hvis alle data derfra må velges bort pga manglende kvalitetssikring når man henter info i Artskart? DET er nemlig konsekvensen ved dagens praksis, seriøs forvaltning og forskning kan ikke bruke data som ikke er kvalitetssikret. Regelmessige brukere av Artsobservasjoner kan ikke unngå å legge merke til at en mengde personer gyver løs på systemet uten andre hjelpemidler enn "Fuglene på Fuglebrettet", god fantasi og dårlig dømmekraft. Det er kriterier som burde tilsi at man bør prioritere kvalitetssikring av dette systemet noe høyere enn det som blir gjort. Det blir helt feil å måle suksess KUN i antall registrerte observasjoner, et meget viktig prinsipp innen forskning er at FEILE data er verre enn INGEN data.
Så over til et annet problem: Når fugleobservasjoner havner fra Artsobservasjoner i Artskart, er det en kolonne helt til venstre som forteller hvilken institusjon som har bidratt med dataene. Alle dagsferske fugleregistreringer som legges inn i Artsobservasjoner tilfaller på hendig vis NOF, slik at det fremgår av tabellen at den institusjonen som har bidratt med data, er Norsk Ornitologisk Forening. DET er kankje litt for enkelt hvis målsetningen er at alle skal kunne bruke Artsobservasjoner? Undertegnede har ansvar for driften av Revtangen Ornitologiske Stasjon, som eies og drives av Stavanger Museum. Vi gjør tusener av registreringer av fugler og insekter (fortrinnsvis sommerfugler) hver sesong, og vi ønsker mer enn gjerne å dele disse dataene via Artsobservasjoner, ikke minst så alle kan ta del i hva som merkes og obserververes på stasjonen på daglig basis. Men det er helt uaktuelt for oss å gi disse dataene til NOF eller Norsk Entomologisk Forening. Stavanger Museum er en selvstendig forskningsinstitusjon som mottar støtte til drift fra det offentlige, bl.a. fordi vi bidrar med kvalitetssikrede data til det offentlige. Da er det selvsagt helt nødvendig at det fremgår at det er Stavanger Museum, ikke NOF eller NEF, som bidrar med disse dataene. Pr. i dag er det ikke mulig slik systemet er satt opp, og det er grunnen til at observasjoner fra Revtangen Ornitologiske Stasjon ikke figurerer i oversiktene denne sommeren. Og det vil de heller ikke gjøre fremover, hvis det ikke blir en endring på den praksisen som Artsdatabanken har valgt for innlegging av data via Artsobservasjoner.
Mvh,
Alf Tore MJøs (29.08.2009)
SV: Kvalitetssikring og eierforhold
Helt enig i at det å måle suksessen med artsobservasjoner.no kun i kvantitet ikke er heldig. Under NOFs faunistiske seminar høsten 2007 ble det fortalt at dette var et system med fokus på kvalitet foran kvantitet. Men makan til kvantitetshysteri må man lete lenge etter! Fra å ha vært uten et nasjonalt rapportsystem, står det plutselig om å bare pøse inn data som var det dommedag i morgen.
Den som drar langt inn i skogen for å forske på f.eks. slagugle, og legger ut de få, men likevel verdifulle, observasjonene fra "de dype skoger" blir ikke verdsatt like mye som daglige rapporter om alle gråspurver, meiser og finker utenfor kontorvinduet - som jo er langt flere i antall og skyver sukesstatistikken i været. Rapportøren av småfuglene utenfor kontoret har i tillegg større sjanse for å vinne premie og bli omtalt som en god bidragsyter til den norske stats artsarkiv, mens slagugleforskerens lave rapportantall ikke egnes større oppmerksomhet.
Nå vil jeg ikke påstå at det er feil å lage "premieringer" for å booste opp folks vilje til å rapportere! Men jeg stiller meg tvilende til et så sterkt fokus på kvantitet. Det ville antagelig vært bedre å skynde langsomt med sikte på høyere kvalitetssikring foran store datamengder - mengden kommer likevel på sikt, og mengde i seg selv er verdiløst uten kvalitetssikring. Heller premiere den som utfra et kvalitetssikret system brukte dataene som grunnlag for et vellykket verneprosjekt.
Det er også uheldig å lage et isolert rapport- og databasesystem som ikke kan snakke med omverdenen, og som ikke kan vise til hvor datakildene kommer fra samt i hvilken grad disse er kvalitetssikret eller ikke. NOF OA ønsker også dele våre data, men dagens mangel på datautveksling og ordentlig kildehenvisning i artsobservasjoner.no er en av årsakene til at heller ikke NOF OAs til nå 165 000 observasjoner (med høyere kvalitetssikring og færre dobbeltregistreringer) er å finne i den nasjonale databasen.
Men jeg har tro på at dette blir løst i neste versjon av Artsobservasjoner, som er stipulert å komme i 2010. Vi krysser fingrene.
Håka Billing, leder NOF OA (29.08.2009)
SV: Kvalitetssikring og eierforhold
Enig med mye av det Alf Tore Skriver. Når det gjelder kvalitetssikring av abservasjons data, er vel dette noe som har blitt satt bort til LRSK i de ulike fylkene, noe som ikke kan fungere så lenge LRSK'ene i de ulike fylkene ikke fungerer (med et par unntak). Det vil nok være nødvenig at NOF tar for seg LRSK i de ulike fylkene for å finne ut hvordan man skal klare å stable dem på beina igjen. Hovedproblemet er nok at det mangler folk som er villig til å bruke enormt mye tid frivillig på LRSK arbeid uten betaling. Hadde LRSK fungert optimalt i alle fylker, hadde kvalitetssikringen av data blitt langt bedre og man kunne kanskje nærmet seg litt av kvaliteten og profesjonaliteten svenskene klarer. Dette kunne feks kanskje resultert i et norsk "Fågel Året", noe mange i fuglemiljøet ønsker seg.
(31.08.2009)
SV: Kvalitetssikring og eierforhold
Også veldig enig med ATM. Siste taler er inne på noe essensiellt: Hvorfor i alle verden skal LRSK-ene sitte hundervis av timer i året å jobbe gratis for DN/artsdatabanken? Det blir aldri noe orden på dette før det kommer en akseptabel ordning med godtgjørelser, opplæring og support til de som sitter rundt om i de forskjellige LRSK-ene.
Knut Olsen (31.08.2009)
Artsobersvasjoner, frivillig arbeid m.m.
Det er jo trist dersom vi er kommet så langt i Norge at folk ikke gidder å gjøre en frivillig innsats uten å få betalt for det. LRSK/NSKF er tross alt komiteer i NOF som på mange fronter drives frem av idealisme. Å fremlegge dette som gratisarbeid for DN/artsdatabanken blir litt søkt i mine øyne. Når det er sagt er det vel på tide at staten åpner øynene og pengepungen litt mer for det viktige arbeidet som gøres på frivillig basis rundt i landet, som f.eks på fuglestasjonene våre.
Når det gjelder eierforhold er jeg til dels enig med Alf Tore. Jeg kan skjønne at offentlige institusjoner, forskningsgrupper og lignende ønsker å få få sin identitet knyttet til rapporteringer. Det burde vel ikke være veldig vanskelig å få dette frem på en eller annen måte på Artskart. F.eks gjennom en rapporteringsmodul i artsobservasjoner.no. For min egen del som privatperson bruker jeg artsobservasjoner aktivt og trives med det. Og jeg har ingen problemer med at NOF kreditteres mine observasjoner. Alternativet for meg hadde vært at observasjonene mine hadde støvet ned i en notatbok.
Når det gjelder kvalitetssikring kan man vel forvente at data fra forskningsinsitusjoner, Stavanger Museum og lignende har en bedre kvalitetssikring enn tilfeldige observasjoner lagt inn av menigmann. Samtidig tror jeg en overveiende stor andel av det som rapporteres på artsobservasjoner.no gjøres av høyst oppegående og kompetente ornitologer som i mange tilfeller innehar en vel så god kvalitetssikring som enkelte fagmiljøer i forhold til nettopp det å rapportere fugleobservasjoner. Den store kvantiteten av observasjoner mener jeg derved bidrar til kvalitetssikring. Når i tillegg LRSK/NSKF kvalitetssikrer deler av datamaterialet tror jeg ikke resultatet er så riv ruskende galt. Husk på at dersom så det skulle være så mye som 20.000 feil i fuglemodulen på artsobservasjoner.no utgjør det pr i dag kun 1% av datamaterialet... Samtidig må selvsagt alt ikkekvalitetssikret materiale til en hver tid behandles med omhu.
Jeg er heller ikke veldig bekymret over at NOF profilerer tilslutninge til artsobservasjoner. For meg er det mer markedsføring og profilering enn mengdehysteri, og det kan jo ikke være galt. Og det er vel ingen i NOF som påstår at iherdig slagugleforskning har mindre verdi enn mine hverdagsobservasjoner. Heller tvert i mot vil jeg tro.
Vegard Bunes (31.08.2009)
Svar fra NOF kontoret på innkomne kommentarer
I denne debatten synes jeg det er betimelig å repetere NOFs formålsparagraf som sier:
"Norsk Ornitologisk Forening, foreningen for fuglevern ser som sine viktigste oppgaver:
2.1. Å verne om naturen, særlig fuglefaunaen.
2.2. Å fremme interessen for og bedre kunnskapen om fuglene og deres livsmiljø.
2.3. Å være bindeledd mellom vårt lands fugleinteresserte.
2.4. Å stimulere til ulike ornitologiske undersøkelser og aktiviteter."
I mine øyne er publisering av fugleobservasjoner i Artsobservasjoner og videre eksport av disse til Artskart viktige bidrag i forhold til alle disse punktene. Det har hele tiden vært ønskelig fra NOFs side at data fra Artsobservasjoner også synliggjøres direkte i Artskart. Dette er nemlig her en fugleobservasjon har sjansen til å bli omsatt til naturvern. NOF er svært opptatt av kvalitetssikring, men vet at dette er meget arbeidskrevende og vil ta meget lang tid med så mye data. Hvis dataene ikke skal brukes før de er kvalitetssikret vil mange lokaliteter for trua fuglearter forsvinne før de blir kvalitetssikret. Dette kan ikke NOF akseptere. Arbeidet må fortsatt sies å være i startgropa selv om i overkant av 5000 viktige fugleobservasjoner allerede er kvalitetssikret av LRSK/NSKF. Det er heller enda ikke stilt nok ressurser/effektive systemer til disposisjon for at alt av interesse kan kvalitetssikres raskt nok. NOF har gitt flere innspill til Miljøverndepartementet og Artsdatabanken om dette. Situasjonen er imidlertid ikke helsvart siden ca. 99 % av materialet antas å være riktig med hensyn på artsbestemmelse. Det er imidlertid mange andre aspekter ved en observasjon som kan trenge kvalitetssikring.
Som Bunes skriver er NOFs faunistiske arbeid i all hovedsak basert på frivillighet, og det vil det være i fortsettelsen også. Vi får aldri så mye penger at alle i NOFs faunistikkapparat eller andre verv kan få fullt betalt. Det er dette som skiller frivillige organisasjoner som NOF fra bedrifter og statsetater. Heldigvis og dessverre. De pengene vi måtte få vil vi nødvendigvis måtte bruke på de minst lystbetonte delene av arbeidet, og for å lønne personell som skal organisere og legge til rette for det frivillige arbeidet.
Når det gjelder fokus på markeringer som 2 millioner fugler, så er hensikten med dette å reklamere for systemet og bruken av det. Ikke minst trenger man slike markeringer for at folk i offentlig miljøforvaltning og miljøpolitikk skal få øynene opp. Dette må ikke forveksles med at NOF kun har fokus på kvantitet, hvilket ikke er tilfelle. Det er imidlertid enklere å feire 2 millioner fugleobservasjoner enn å kvalitetssikre alle sammen. Det ville vært unaturlig ikke å markere slike milepæler også. På vegne av NOF ber jeg om forståelse for dette.
NOF forventer at folk i miljøforvaltningen sjekker om det ligger noe i Artskart når de behandler arealsaker i et område. Dersom observasjoner av forvaltningsrelevante arter ikke er kvalitetssikret (som de fleste enda ikke er) forventer NOF at informasjonen likevel fungerer som ”skjellig grunn til mistanke” om at den aktuelle arten faktisk bruker dette området og jobber videre med å utrede om dette virkelig er tilfelle. Hvis så skjer i en del saker har NOF oppnådd svært mye.
Fra de forskere som velger å bruke ikke kvalitetssikrede data fra Artskart disse dataene forventer NOF at de i første omgang vurderer dataene selv og evt. tar kontakt med NOF for en nærmere vurdering.
Når det gjelder Stavanger museums eventuelle bruk av Artsobservasjoner så synes jeg dette primært bør være tema for samtaler mellom de aktuelle partene i et møte, og ikke i dette diskusjonsforumet. Alle forskningsinstitusjoner har muligheten til å dele data direkte i Artskart under egen logo. Naturhistorisk museum i Oslo har for eksempel delt informasjon om 2,2 millioner objekter på denne måten. Jeg regner med Stavanger museum er velkomne til å gjøre det samme, men da må man ta saken direkte opp med Artsdatabanken. Jeg tror imidlertid mange NOFere ville like å se data fra for eksempel ringmerkingssentralen eller Revtangen OS synliggjort på en tilpasset måte i disse applikasjonene der museet også får nødvendig kredit for eget arbeid. Dette må i såfall bli tema for egne møter mellom Stavanger museum, Artsdatabanken, NOF og evt. bevilgende myndigheter.
Jeg vil videre oppfordre brukerne av Artsobservasjoner til å lese bruksbetingelsene for databasen nøye, da dette vil klarlegge en del misforståelser. Her står det bl.a. at systemet er utviklet av Artsdatabanken i samarbeid med NOF. Artsdatabanken eier rapportsystemet (applikasjonen og databasen) og er ansvarlige for teknisk drift, rapportørene eier sine egne data og NOF anvender dataene til rapportformål. Et rapportert funn av en fugl er å regne som en rapport til NOF. Funn av uvanlige og sjeldne arter vil bli kvalitetssikret av NOF m.m. NOF ”eier” altså retten til kvalitetssikre fugledata i systemet. At NOFs logo figurerer på data fra Artsobservasjoner i Artskart er i lys av dette både naturlig og ønskelig. Hvis man henter frem selve observasjonen i Artskart vil man også finne rapportørenes navn, så disse krediteres naturligvis også. Noe annet ville være uhørt.
Det er veldig hyggelig at Fugleåret etter svensk modell etterlyses som en NOF publikasjon. Jeg er helt enig i at vi trenger dette snart, og saken er allerede diskutert en del internt i NOF. Det kreves imidlertid både formelle vedtak, mye arbeid og ikke minst forberedelse og greie å gi ut en slik publikasjon, så de ivrige må smøre seg med tålmodighet.
Kjetil Aa. Solbakken, Generalsekretær i NOF (01.09.2009)
SV: Svar fra NOF kontoret på innkomne kommentarer
Det vil selvsagt være aktuelt for Stavanger Museum å dele data i Artskart, våre insektsamlinger blir f.eks. for tiden digitalisert og kvalitetssikret med tanke på en slik løsning. Det er imidlertid en avsporing - det vi diskuterer er muligheten til å bruke Artsobservasjoner på daglig basis for å legge ut dagferske observasjoner. At det skulle være er et tema for møtevirksomhet, ser jeg ikke helt poenget i. Denne problemstillingen angår ikke bare Stavanger Museum, det handler om at andre institusjoner enn NOF kan bli kreditert i Artskart for data som legges inn via Artsobservasjoner. Jeg registrer at NOFs generalsekretær er fornøyd med løsningen, og at han ønsker at NOFs logo fortsatt skal stå på alle fugleobservasjoner som rapporteres til Artsobservasjoner.
Hvis det er viktigere å profilere NOF enn at alle kan bruke systemet, så forstår jeg den holdningen. Det er imidlertid ikke særlig løsningsorientert i mine øyne. Det er Artsdatabanken og NOF som driver systemet og har utviklet det i samarbeid. Hvis dere ønsker at flest mulig skal ta det i bruk, også andre institusjoner, så må dere gjøre endringer på systemet. Stavanger Museum er ikke negativ til å dele observasjoner, men ledelsen er krystellklar på at Stavanger Museum skal krediteres som bidragsytende institusjon. Så da er vi effektiv blokkert fra å bruke Artsobservasjoner.
Alf Tore Mjøs, Stavanger Museum (01.09.2009)
SV: Svar fra NOF kontoret på innkomne kommentarer
Heisann!
Problemet artsdatabanken/kreditering syns jeg bør kunne løses. Artsobservasjoner.no er et fantastisk verktøy for alle faunistisk interesserte, og bør kunne være det også for alle slags institusjoner. Målet må vel være at alle bruker AO etterhvert, og da må nok NOF fire litt på kravene om "enerett".
LRSK komiteene har fått mange nye og til dels svært tidkrevende oppgaver etter at AO ble lansert. NOF har også fått midler fra Artsdatabanken for den kvalitetssikringsjobben LRSKene er tiltenkt. At det da etterhvert kommer en slags kompensasjonsordning på banen tar jeg da som en selvfølge. Men det er vel ingen som ser for seg at verken NSKF eller LRSK-medlemmer skal skrive timer og kreve full lønn? Det MÅ ikke være alt eller ingenting. En fast godtgjørelse til LRSK komiteene på foreksempel 10000 for hver årsrapport komiteene produserer ville ikke veltet NOFs budsjett, men det ville være et viktig signal og ei virkningsfull gulrot for mange. Det ville om ikke annet vist at man i Trøndelag ser og verdsetter det arbeidet som gjøres også utenfor prosjektene og på NOF kontoret.
mvh Kjell Mjølsnes (LRSK sekretær i Rogaland)
(06.09.2009)
Fugl nr. 2 millioner var en av 243 fuglekonger ringmerket på Utsira 2.oktober 1992. Disse er lagt inn som 243 enkeltobservasjoner av 1 stk fuglekonge. Er dette en riktig måte å legge inn data på? Retningslinjene for bruken av nettstedet antyder at observasjoner av en art på en lokalitet på samme dato skal legges inn som en registrering av 243 fuglekonger, det er i alle fall slik observasjonsdata blir lagt inn. Derfor blir ringmerkingsdata som kopieres inn fra excelark eller lignende formater ikke sammenlignbare med vanlige observasjonsdata. Er dette problemfritt for Artsdatabanken? Jeg vil i alle fall hevde at det vil medføre problemer ved bruken av disse dataene. Eller skal man trekke sammen denne typen observasjoner i ettertid?
Vil gjerne høre NOF og Artsdatabanken sine synspunkter på hvordan man ser på dette, jeg ønsker også en argumentasjon/debatt om det er riktig å legge data som ikke er kvalitetssikret rett over i Artskart slik det er blitt gjort den siste tiden. Det var ikke den fremgangsmåten som var skissert, eller har jeg misforstått?
Alf Tore Mjøs (24.08.2009)
Ny kommentarSvar på denne
I utgangspunktet er det helt i orden at 243 ringmerkete fuglekonger legges inn som enkeltobservasjoner. Når det er sagt så bør funnene slås sammen i ettertid. Det er urimelig å kreve dette av LRSKene, men trolig bedre at vi åpner for at den som legger inn funnene slår sammen summer (på f.eks. ringmerkete fugler eller trekkende fugler). I dag er ikke denne funksjonen tilgjengelig for andre enn LRSK, men vi skal se på muligheten for å gjøre dette valget allmennt. Jeg har tatt meg friheten av å slå sammen akkurat de omtalte fuglekongene på Utsira. Nå vises de som et funn, men om man klikker på sum-ikonet så pakkes funnet ut, og man kan se enkeltobservasjonene hver for seg:
artsobservasjoner.no
Fuglen som representerte observasjon nr. to million blir seende slik ut:
artsobservasjoner.no
Legg merke til at man på denne siden ser at observasjonen inngår i et funn. Klikk på denne og du kommer til funnet igjen...
Frode Falkenberg (25.08.2009)
Ny kommentarSvar på denne