Kommentarer til «Forskrift for merkeordning på katt»
NOF har svart på Mattilsynets høringsforslag om id-merking av katt i Norge. Det finnes anslagsvis 600 000 katter i landet og i tillegg en rekke eierløse/forvillede katter. Disse tar millioner av fugler hvert år. NOF ser frem til en forskrift som ansvarliggjør og regulerer katteholdet!
Kommentarer
Misbruk av register
Å benytte et register over eide katter til å ta livet av de som ikke er registert, er misbruk av en ordning ment å være til dyrets beste. Alle er enige om at målet er et samfunn uten hjemløse kjæledyr. Veien dit går ikke gjennom dreping, som lang historiske erfaring viser har hatt motsatt effekt. Årsaken er at dreping gir et sterkt signal om dyrets lave verdi, og det er nettopp denne mangel på respekt som skaper hjemløsheten. Ingen forlatt katt ville blitt hjemløs dersom den ble tatt såpass på alvor at den straks fikk hjelp og ble tilbakeført til et ansvarlig dyrehold. Hvis NOF tror at "uttak" vil hjelpe, er dette en alvorlig misforståelse som bare vil bidra til å opprettholde strømmen av stadig nye hjemløse katter.
Bent Ellingsen (04.12.2009)
Katter til overs
Svært bra tiltak fra mattilsynet og godt innspill fra NOF. Mange eiere av katter trenger en slik bevistgjøring. I tillegg til de foreslåtte tiltakene bør en også oppfordre/påkreve til at katter kastreres/ steriliseres (til en rimelig pris) slik at uønskede kattunger ikke fødes. Er kattunger først født er et annet tiltak som burde bli forsøkt innført statlig subsidiering av avlivning hos veterinær. Det er få eiere som er villig til å bla opp tusenlapper for avlivning, og når de heller ikke vil avlive dem selv ender flere opp med å "slippe dem fri". Disse to tiltakene sammen med id-merking kan nok redusere det alt for store antallet forvillede katter. Introduserte arter er en av de fem viktigste årsakene til reduksjon av biologisk mangfold og direkte tiltak som dette må ønskes velkommen!
Thomas Kvalnes (04.12.2009)
Kommentar til Bent
Uttak av forvillede katter må desverre gjøres om vi skal ha noe håp om å få bukt med problemet. Det er ingen som ønsker å ta livet av katter, men som en følge av katteeieres mangel på respekt for dyrene er dette blitt en nødvendighet. Forøvrig har du helt rett i at det ikke stopper strømmen av nye forvillede katter, derfor er det svært viktig med forebyggende tiltak slik som at eiere må registrere katten sin. Eiere av katter må gjøres bevist på det ansvaret de har for katten. Tiltak mot tap av biologisk mangfold er svært kritisk å sette i gang, siste rødliste inneholdt f.eks. 55 fuglearter. Vi må ikke se oss blinde på at denne introduserte arten tilfeldig vis er en katt.
Thomas Kvalnes (04.12.2009)
Kjæledyr?
Enig med Bent Ellingsen om at målsetningen må være et samfunn uten hjemløse kjæledyr. Hjemstedsløse katter kan man imidlertid ikke kalle kjæledyr, de er forvillede etterkommere etter kjæledyr som uansvarlige katteeiere har overlatt til seg selv. Disse er desverre blitt et stort forvaltningsmessig problem, og det må man gjøre noe med.
Bent Ellingsen påstår at uttak av forvillede katter ikke vil hjelpe. Hva vet du egentlig om det, Bent? Det er gjort hundredevis av prosjekter i utlandet der man med stor suksess har fjernet katter og rotter fra viktige områder, særlig øyer langs kysten med viktige sjøfuglbestander. Dette er tiltak som virkelig fungerer, i motsetning til innfanging og sterilisering som er umulig å gjennomføre i stor skala. Dessuten fortsetter steriliserte katter å ta fugler og dyr i samme tempo som tidligere, og det kan ikke forsvares üt i fra forvaltningssynspunkt. Du slipper ikke løs en introdusert predator i naturen med vitende og vilje, det er faunakriminalitet!
Alf Tore Mjøs (04.12.2009)
Kastrering
Fint at NOF har tatt tak i dette massive problemet. Dette er et skritt i riktig retning. Og det er nok å ta tak i av introduserte pestarter enten det gjelder katter, rotter eller platanlønn for den del. Jeg ser det diskuteres kastrering av hanner som tiltak. Man kan kastrere så godt som alle hannkatter, men det hjelper lite hvis hunnene ikke er fikset - en ukastrert hannkatt er nok innenfor et gitt geografisk begrenset område til å gjøre jobben til N kastrerte. Sterilisering av hunner er derimot fornuftig. Da synker fødselraten proposjonalt med antall ind som steriliseres. Kastrering er mest for å glede oss mennesker ved at dyret holder seg pent og får en adferd som vi mennesker liker. Det er i den forbindelse merkelig at mange dyrevernere sloss for at katten skal få utfolde seg slik som DNA'et har programmert dem, men det første disse de samme menneskene gjør er å kastrere egne katter og dessuten alle forvillede huskatter de kommer over. Dette er ikke dyrevern og er dessuten meget respektløst. Kan man ikke ha en art som kjæledyr uten å modifisere dets adferd så til de grader, bør man heller la være.
Tore Chr Michaelsen (05.12.2009)
Foring
Jeg har erfart at så lenge jeg gir katten min mye og god mat kommer den sjelden hjem med bytte. Så dette i tillegg til merking, og uttak av villkatter kan begrense kattens jakt på småfugl OG MUS.
Jørn H Lagaard (06.12.2009)
uttak
Det er absolutt nødvendig å fjerne løskattene fra norsk fauna.I Australia har de skuddpremie på katter da de nesten har utrydda de småe pungdyra.En har sett her i landet hvordan de tar for seg i hekkeområdene til kolonihekkerne.Og ignorere dette er ren faunakriminalitet.Katta er en predator på lik linje med mink og mårhund.
Storm H (06.12.2009)
Veldig bra!
Jeg er enig i at dette er et bra innspill fra NOF. Dette viser helhetlig tenking rundt oppgaven med å bevare fuglelivet.
I første omgang kan det ha en preventiv virkning. Terskelen for anskaffelse av katt vil bli litt høyere, og det er veldig bra. Virkningen vil likevel ikke bli så stor om det ikke i tillegg følges opp med andre tiltak. Enig med forslag fra Thomas Kvalnes.
Å tro at kattens jaktinstinkt blir underkuet gjennom foring er vel litt naivt Jørn H Lagaard? Det blir for meg litt i samme gate som: "mine barn gjør aldri noe galt" ;)
Hilsen fra en kattevenn
Anne Kolstad (16.12.2009)
Gjengir diskusjon i t-a.no som har vært pågående det siste året.
Katter på svarteliste
Dette innlegget er ment som et tilsvar til Bodil Eikeset i Norsk Huskattforening, TA 09062009. Eikset framsetter en del påstander som ikke bør få stå umotsagt.
«Den eneste katten i Norge som er vill, er gaupa!»
Definisjonen av et villdyr, kontra tamdyr er ingen enkel øvelse. Man kan prøve å definere et dyr som ”vilt» når det «lever og formerer seg fritt i naturen”. Et retorisk spørsmål vil være om hvor mange generasjoner kattene må formere seg vilt i naturen, før de kan regnes som ville. Fra Norsk Huskattforenings hjemmeside brukes begrepet ”katter som har blitt permanent hjemløse”, om disse er ville eller ikke.
Viltloven gjelder for ”alle viltlevende landpattedyr og fugler”, det vil si dyr som ikke har jevnlig kontakt med mennesker. Jeg kan ikke finne noen andre enn dyrevernsorganisasjonene som bruker betegnelsene ”midlertidig” eller ”permanent hjemløse”. Jeg mistenker at dette er en bevisst strategi, for å forhindre at villkatter havner under betegnelsen ”viltlevende landpattedyr”. Eikset har på hjemmesiden til Norsk Huskatteforening redegjort for dette, og maner til at man ikke må bruke ord som ”villkatt” eller ”tamkatt” – da dette kan senke kattens status. Det hevdes i denne oppskriften at man må tilstrebe å ”individualisere” katten. Oppskriften i begrepsbruk er forsøk på å styre debatten på sikt. Begrep er makt, men en spade må fremdeles kalles for en spade, og sjelden har jeg følt et ordtak mer riktig enn i denne saken. Det forunderlige er at denne naive strategien som legges for dagen, hvor det gjelder å ”ha rett” uansett hvilke konsekvenser det får for økosystemer eller lidelser for både katter og andre dyr. Her er det kun snakk om å få høynet kattens status, og minimalisere de problemene den fører med seg.
På hjemmesiden til Norsk Huskattforening omtales kattene at Petrus og Gullpels – to hjemløse katter. Disse blir omtalt som ”hjemløse katter” som aldri har blitt tatt i av mennesker, eller vært inne i et hus. Det samme kan nok sies om de aller fleste gauper, rever og grevlinger – viltlevende pattedyr.
Når det gjelder tolkningen av undersøkelsene fra Sverige ved dosent Søren Svensson, forsker ved det etologiske institutt ved Universitetet i Lund bør følgende kommenteres:
1. En katt tar i gjennomsnitt 11 fugler pr år.
2. Småfugler har andre fiender enn katter. Deres egne”slektninger”, spurvehauk og spurveugle nøyer seg nok ikke med et snitt på 11 fugler i året.
1.Svensson setter et estimat på antall fugler tatt av katter hvert år. Kattene tar i tillegg til fugler pattedyr arter som hare (Svensson 1996), ekorn og smågnagere (Svensson 1996). Katter kan ta pattedyr opp til 2 kilo, og fugler opp til 3.5 kg (TED Case Studies 1997). Dette setter orrfugl, rådyrkje, reveunger og alle større fugleunger på menyen. Man må forstå at det er stor variasjon i de individuelle jaktferdighetene til kattene – her kan nevnes eksempelet en katt fra Dorset i England som kom hjem med 400 byttedyr i løpet av et år, sitert av den samme forskeren som Eikset hevder bagatelliserer problemet, Svensson 1996 – i tillegg dokumentert ved Svensson 1996, og TED Case Studies, fra Australia og USA. Her fant man at villkatter kan ta opptil 1000 byttedyr i løpet av et år.
2. At småfugler har andre fiender enn katter, er selvfølgelig. Småfugler er byttedyr, og er i økosystemene ment som mat for predatorer lengre opp i næringskjeden. At Eikset viser en slik skremmende naiv og elendig forståelse av de grunnleggende økologiske systemene ved å bagatellisere anslagsvis 5 millioner fugler i Norge, finner jeg skremmende. Eikset er med på å spre forvirring omkring hvordan naturen fungerer, og burde sette seg inn i de aller enkleste næringskjedene, for senere å finne næringsnett som særdeles interessant. Jeg tror nok hun kan uttale seg om katter, men bør la økologien ligge. Kattens predasjon på byttedyr, spesielt de som er svake, påvirker direkte de predatorene som naturlig skulle spist disse dyrene – og således hele økosystemet. University of Wisconsin påstår at katter trolig har skylden for utryddelse av flere store fuglearter enn noen annen faktor forårsaket av mennesker, med unntak av habitatsødeleggelser. Fra Australia gis de ville kattene skyld i utryddelse av, nær utryddelse av eller lokal utryddelse av 39 ulike dyre- og fuglearter i landet, (TED Case Studies 1997).
Denne debatten handler i stor grad om vår forståelse av økosystemene rundt oss, og det ansvaret vi mennesker har for vår livsstil. At det er mange slappe katteeiere rundt omkring, som gjør at problemet stadig blir større er hevet over tvil. Debatten mellom Jeger og fiskeforeninger og andre aktører som har stor interesse av velfungerende økosystemer, og særorganisasjoner som NOAH, Dyrebeskyttelsen og Norsk Huskattforening og Dyrenes Venner, er interessant. Jeg tror at man må legge den økologisk grunnforståelsen i bunnen.
Dyrevernsorganisasjonene er i stor grad interessert i at kattene skal være et samfunnsansvar, og det skal legges opp til en omsorgsmodell for villkatter. På flere av disse aktørenes side, savnes det 50 millioner kroner over 10 år, som skal brukes på kastrering og en slik omsorgsmodell. Personlig tror jeg de 50 millionene kan gjøre langt bedre nytte for seg andre steder, og at problemet effektivt kan bli løst ved svartelisting av villkattene, og krav til merking av tamkatter. At det finnes ville og tamme katter i Norge er hevet over tvil, uansett hvilke tåkeleggingsstrategier man velger å benytte.
Jeg vil gå så langt som å hevde at de ulike dyrevernsaktivistene, organisert i ulike dyrevernsgrupper er miljøfiendtlige. Norsk Huskattforbund, Dyrebeskyttelsen og NOAH som alle fremmer dette synet er etter min mening en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge, på lokalt og nasjonalt nivå. Disse bør ikke få være meningsbærere i miljødebatten i Norge, men behandles som meningsbærer for et urbanisert, smalt, unyansert og naivt miljø – med alt for mye mediedekning.
Lars Waade
Lars Waade (23.12.2009)
SV: Gjengir diskusjon i t-a.no som har vært pågående det siste året.
Kan katter ta rovfugler som hauk? Katten vår har siden den var kattunge stadig tatt stare og spurv og spist dem opp. en kveld hørte jeg et voldsomt rabalder i garasjen. dagen etter lå det noe dun og et ytre vingeledd på 23cm der. Det var brunsjatert på oversiden og lys/beige på undersiden
gottfred (03.03.2011)
Kloke ord!
Innlegget til Lars Waade det mest fornuftige innlegg jeg noen gang har lest på NOF sine debattsider. Det som står i siste avsnitt er en meget viktig og korrekt observasjon, noe NOF som organisasjon bør ta til seg. NOF bør oftere ta til motmæle mot disse organisasjonene sine synspunkter, og "kattesaken" er en ekstremt viktig sak i norsk forvaltningspolitikk. Som en begynnelse bør NOF jobbe for å få forvillede katter inn på Svartelista.
Alf Tore Mjøs (25.12.2009)
SV: Kloke ord!
Her tar du feil, Alf Tore Mjøs. Det er nettopp slike generaliserende karakteristikker som Waade kommer med i siste avsnitt man må unngå. Dyrebeskyttelsen, NOAH og deres meningsfeller bør, som alle andre, møtes med argumenter i den enkelte sak og ikke behandles som hverken det ene eller det andre. Og i denne saken har dere meget gode argumenter. Så langt kjenner det, gjør dyrebeskyttelsen i Norge en utmerket jobb i å avdekke den omfattende mishandling som skjer i det industrielle husdyrholdet og mot hunder og katter. I tillegg er de, i motsetning til NOF, synlig i media. Og det kan være en god idé å reflektere litt over hvorfor de får mye medieomtale.
T E Jelstad (27.12.2009)
SV: Kloke ord!
Vel Jelstad, med mindre du sitter med fasiten så er det ikke opp til deg å fastslå om jeg tar feil eller ikke. Dropp hersketeknikkene hvis du vil debattere på et saklig nivå.
Alle de ovenfor nevnte organisasjonene prøver å bagatellisere den innvirkningen forvillede katter har på faunaen, og jobber opp mot myndighetene for få på plass løsningsmodeller som er lite konstruktive. Du får ikke disse med på en løsning der umerkede, eierløse katter kan innfanges og avlives for å beskytte vår naturlige fauna. Når de argumenterer for at katter skal ha "rett til" å utfolde seg i norsk natur, med de følger det får for ANDRE arter, så er det en holdning som skader det biologiske mangfoldet. I denne saken om håndtering av "katteproblemet", som var utgangspunktet for diskusjonen, opptrer disse organisasjonen på en måte som vil gi alvorlige negative konsekvenserfor norsk fauna, dersom de får gjennomslag for sitt syn. ERGO opptrer de på en miljøfiendtlig måte, selv om de neppe ser det slik selv og sikkert blir sjokkert over slike beskyldninger.
Jeg har all mulig respekt for den gode jobben mange av disse organisassjonene gjør med å sette søkelys på problematiske forhold som angår dyrehold i landbruket. Men det er dyrevern, ikke miljø-/naturforvaltning.
Alf Tore Mjøs (28.12.2009)
SV: Kloke ord!
Jeg har bare kommentert et enkelt avsnitt i Waades innlegg - et avsnitt du omtaler som kloke ord. Her anbefaler han å behandle disse organisasjonene ”som meningsbærer for et urbanisert, smalt, unyansert og naivt miljø – med alt for mye mediedekning”. Det synes jeg er en dårlig idé. Hva skulle man oppnå med det? I mine øyne bør man heller søke allianser med dyrevernorganisasjonene, selv om deres innfallsvinkel er en annen.
Uten å avfeie katteproblemet, så står fuglevernarbeidet tross alt overfor større utfordringer; endringer i kulturlandskapet, havbruksnæringen, vindkraft og oljevirksomhet i nord for å nevne noen.
T E Jelstad (28.12.2009)
SV: Kloke ord!
Jeg er ikke enig i at "katteproblemet" er en mindre utfordring enn de problemstillingene du nevner. Et forsiktig estimat sier at katter tar mellom 5 og 10 millioner fugler i Norge hvert år. Selv om alle de potensielle truslene du nevner bidrar negativt, så tar de neppe liv av et tilsvarende antall fugler.
Alf Tore Mjøs (28.12.2009)
Samarbeid
Synes Jelstads anmerkning er helt på sin plass.
Et eksempel på at "dyrevenner" og mer økologisk baserte organiasjoner ofte har felles interesser: Når fugleinfuensa-redselen stod på som verst, og det kom alle slags mulige forslag om nedskytning og restriksjoner ift ville fugler, stod NOAH sammen med andre miljøvernorganisasjoner og pekte på hvor det virkelig ansvaret lå, nemlig hos fjærkreindustrien.
Det er vel ingen indikasjoner på at NOF skygger banen for å tekkes dyrevernere? Det er selvsagt påkrevd titt og ofte. Et mer forsvarlig kattehold og langt større hensyn til påvirkningen katter har på omgivelsene burde kunne gå hånd i hånd.
At våre synspunkt er lite fremme i media er en helt annen debatt, den har også å gjøre med hele NOFs rolle i det offentlige rom, der det kan synes som om samarbeid med forvaltningen prioriteres høyt. Personlig hadde jeg ikke hatt noe i mot en langt høyere mediaprofil i tillegg (og en klarer stratergi for å få dette til?), det trenger ikke være de store motsetningene mellom de to forholdene.
Martin Eggen (28.12.2009)
NOF er helt på bærtur
I denne saken er NOF helt på bærtur
L. A. Larsen (28.12.2009)
SV: NOF er helt på bærtur
Jeg er enig i det du sier Larsen.
Småfugl har mange fiender, og
de fleste tar mer småfugl en katten.
John Hansen (28.12.2009)
SV: NOF er helt på bærtur
Hei på dere Hansen og Larsen.
Jeg har respekt for at man er uenig, men dere må gjerne komme med noen argumenter som underbygger meningene deres. Denne typen bastante meldinger uten innhold virker bare naivt og tåpelig, men dessverre helt representativt for de meningsytringene som kommer fra Norsk Huskattforening og lignende organisasjoner i denne saken.
Alf Tore Mjøs (28.12.2009)
Vedr NOF,s rolle i det offentlige rom
Hvorfor er NOF så lite ute i media ang " fuglevelferd"i vårt vinterkalde land? Organisasjonen NOAH har i alle landets lokalaviser og riksaviser gått ut og varslet om behov for "aktiv fuglehjelp"pga vinterkulda.
Engasjerer lokale NOF-lag seg i sitt nærmiljøs "fugleliv" eks ved å mene noe konkret overfor tilrettelegging av fuglenes matitilgang/foringsplasser mv.( eks forhold for vannfugler/ender-svaner mm, som nå strever for føden i våre nærmiljøer)
Samarbeider eks NOF med respektive kommuner med å bidra til tiltak/hjelp eks overfor de vannfulger(ender,svaner) som er avhengie av mathjelp fra mennesker for å overleve vinteren?
Er overnevnte problemstilling relevant mht NOF,s "formålsparagraf"
Cathy (02.01.2010)
SV: Vedr NOF,s rolle i det offentlige rom
NOF gjør dette i praksis ved at medlemmene bidrar på foringsplasser, uten at de samme står på barrikadene og skryter av sin innsats. Om dette er rett, kan det vel være delte meninger om - naturen skal tross alt regulere seg for å holde balanse - når det gjelder viltlevende arter som har naturlige fiender. Enhver kan gjøre som han føler for.
Fuglemannen (05.01.2010)
SV: Vedr NOF,s rolle i det offentlige rom
NOF som forening utfører ingen aktivitet ved at personer som tilfeldigvis er medlemmer gjør noe (eks. fuglemating) på eget inititiv. Jeg synes det er Cathys innspill er på sin plass, vi har nå den strengeste vinteren på 15 år og mange fuglebestander er hardt rammet. NOF burde ta en form for initiativ i det offentlige rom i en slik situasjon.
Alf Tore Mjøs (06.01.2010)
Katt
Kastrering, merking, uttak av katter, verdi- og moralheving, offentlig problem.....
Ingen av disse forslagene synes helt å løse problemstillingene som diskuteres her.
Ser vi på dyrehold generelt her i landet så er det vel kun ett husdyr som i dag fritt kan slippes løs på annen manns eiendom eller i naturen uten tillatelse fra grunneier/eget lovverk: KATTEN.
Slik kan det ikke fortsette å være.
Det må arbeides for at katten får sitt eget regelverk, ett som begrenser/stanser muligheten for "frislipp".
Først da kan vi nærme oss en varig løsning på problemet.
Magne-Henrik Velde (05.01.2010)
SV: Katt
Hvordan vil du begrense slike "frislipp"? Kattens natur og vesen er annerledes enn andre husdyr. De kommer stort sett hjem og er ikke farlige for selv små mennesker. Dette er en tradisjon som er ekstremt vanskelig å vende. Er vel like vanskelig å snu dette som f.eks at alle skulle bli vegetarianere. Tror ikke det er noen hverken politikere eller byråkrater som seriøst ville komme med et forslag om å forby å ha katter gående ute.
Nei en nøktern realisme er det eneste som her kan gi en løsning/ begrensning av problemet.
Kastrering og merking er en selvfølge. Jeg vil også si at et stort uttak av ville katter ville nok hjulpet. Men er i tvil om hvordan det skulle løses. Jakt i sentrum av byer er vel ikke noe som vil få forståelse hos befolkningen. Det samme ville inhuman avliving med gift og problemet det kan føre med seg med at barn/ andre dyr spiser av åtet. Konstruktive forslag bør komme på banen.
Det du sier om at bare katten kan slippes løs er vel heller ikke riktig. I prinsippet kan jo alle kjæledyr unntatt hund og minigris slippes løs, men det blir ikke gjort pga. at de ikke har den samme egenskapen som katten og kommer tilbake. Har selv hatt mange besøk av utslupne kaniner i hagen her. Duer blir jo sluppet ut og endel av dem vender ikke tilbake. Frislipp er nok dessverre for oss som er opptatt av det biologiske mangfold kommet for å bli.
Rune Hallbjørn Jensen (05.01.2010)
SV: Katt
Bare en liten kommentar til Rune Hallbjørn Jensens påstand om at "katten er ikke farlig fior selv små mennesker". Katter gjør fra seg i sandkasser og ellers over alt i hager. Det er det er den desidert viktigste smitteveien for toxoplasmose i Norge. Folkehelseinstituttet har anslått at 30 ufødte barn dør i mors liv HVERT ÅR som en følge av denne sykdommen, som er farlig for gravide men også kan gjøre andre syke. Det gjør katten til det desidert farligste dyret i Norge etter mitt skjønn. Så alle katteeiere bør være seg bevisst hvilket ansvar de tar på seg når de slepper husdyre sitt ut døra, ikke bare i forhold til det biologiske mngfoldet.
Alf Tore Mjøs (05.01.2010)
sv:Mjøs
Du har helt rett Mjøs, men farlige slik en hund kan være er de ikke. Vi kan sikker finne mange sykdommer som smitter via ulike dyr. Jeg ville prøve å sette søkelyset på konstruktive tiltak og finne løsninger som kan la seg gjennomføre i praksis. Jeg er ikke mer begeistret for katter ute i naturen enn deg Mjøs, men å gå i skyttergravene fører ikke noe med seg.
Egentlig er jo også bil og tog farligere for faunaen vår enn det meste annet både med antall dyr som blir påkjørt og ødeleggelsen av natur til veier og jernbanelinjer. Og i tillegg er det jo en viss klimaødeleggelse med denne transporten.
Vi må finne gode løsninger på katteproblemet og merking, kastreing og uttak er gode forslag. I tillegg vil jeg støtte forslaget om å feste bjelle på katten. I enkelte engelske kommuner har de prøvd dette med godt resultat.
Rune Hallbjørn Jensen (05.01.2010)
Best å merke katta
For oss er det i praksis rifla som regulerer bestanden av villkatter. Veterinæren er for langt unna, og det er et for dyrt alternativ. Da er det fint at huskatter er merket på måter som gjør det lettere å skille mellom tam og vill. Jeg skal ikke gjenta argumentene for å begrense bestanden, de er listet godt opp ovenfor her. Jeg har ikke noe imot tamme katter som streifer rundt, de unngår jeg å avlive. At de en gang forsyner seg med en grønnfink, får så være. Det gjelder vel å ikke bli ekstrem i noen retning.
Kattedreperen (05.01.2010)
Husk at katten er en luksusartikkel
Man skal i denne diskusjonen også huske at katten er en luksusartikkel, som i dagens samfunn er bortimot unødvendige. Man kan forsvare løstgående katter på gårder, hvor de har en effekt i skadedyrbekjempelse - men ikke ellers etter min mening.
Det kjøpes kattefor, som kunne mettet 10000 vis av mennesker i verden. Løstgående katter uten annen misjon enn luksus er et stadium vi bør passere.
Aktuelle måter å desimere villkattebestanden på er feller. Feller som fanger levende. Som kattedyr ellers, er katten meget enkel å fange. Vi har gjennom flere år brukt feller for levende fangst i nærhet av boligfelt - 3-500 meter fra hus, og fanget mange titalls katter hvert år, som blir sluppet fri igjen naturligvis.
Lars Waade (11.01.2010)
Katt som luksusartikkel
Det er vel mye, om ikke det meste, som kunne bli betegnet som luksusartikler i vårt velstandssamfunn. Kjæledyr er kanskje i manges øyne en luksusartikkel, men ikke desto mindre en kilde til dyp glede og visstnok også helsebringede. Skulle vi begynne å vurdere de ulike skapningene i verden utifra hvor mye skade de gjør eller hvor nyttige de er , ville det vel raskt gå opp for oss at mennesket trolig er den skapningen som gjør mest skade på naturen og i så måte er den minst nyttige i den store målestokken.
Når det gjelder den spesifikke debatten om kattehold, synes jeg den baserer seg på meget usikre tall og i stor grad på synsing. Mange katter, særlig i byene, er såkalte innekatter. Disse gjør så avgjort ingen skade - bortsett fra å sette til livs en hel masse kattemat, men da er vi straks over på en helt annen diskusjon. En katts evne til å fange småfugl er avhenging av kattens fysiske form og alder. Å hevde at alle de 600 000 kattene som visstnok skal finnes i Norge tar et gitt antall småfugl hvert år gir et meget dårlig statistisk utgangspunkt. Selv har jeg fundert mye på hvor mange småfugl som blir drept i møtet med store glassflater, såkalte panoramavinduer. Selv i hyttebygg ser man disse brukt i økende grad fordi man ønsker "nærhet til naturen". Finnes det noen tall på hvor mange fugler som dør på denne måten?
Anne Ebbing (13.02.2010)
Svar til Ebbing
Beregninger av hvor mange fugl som drepes av katter baserer seg på GJENNOMSNITTLIGE tall fra tilsvarende undersøkelser i våre naboland, som selvsagt tar høyde for at noen katter ikke dreper noenting, mans andre tar vesentlig MER enn gjennomsnittet.
Så dette er et meget GODT statistisk materiale som baserer seg på seriøse forskningsarbeider. Men det disse undersøkelsene ikke sier noe om, er hvor mye de forvillede kattene tar. Andre undersøkelser viser at disse tar et tre- eller firesifret antall byttedyr i året.
Panoramavinduer er selvsagte en annen ting som tar livet av mange småfugler, men adskillig mindre realistisk a fjerne enn katter. Og en avsporing av denne debatten.
Alf Tore Mjøs (15.02.2010)
Vil berømme NOF for et meget bra og riktig innspill til denne høringen. Problemstillingen er på ingen måte løst med dette, men dersom et påbud om merking blir innført, så er det et viktig skritt på veien. Merker meg spesielt at NOF tar til orde for aksjonsrettet uttak av umerkede katter, et meget viktig tiltak som utvilsomt vil være positivt for mange fuglebestander langs kysten og i bynære strøk.
Alf Tore Mjøs (04.12.2009)
Ny kommentarSvar på denne
Er det forbud mot frittgående katt i eller i nærheten av fuglereservat / kjente hekkeplasser?
(02.02.2013)
Ny kommentarSvar på denne
Hvorfor skal katt ta all skyld? Det finnes rovfugler som tar fuglunger, ekorn tar vel eggene i reiret, rotter tar fugler og sikker flere dyr. Veldig enkelt å skylde på katt. At det er forvillede katter er menneskeskapt og trengte ikke å ha vert om menneskene tok sitt ansvar.
(19.07.2015)
Ny kommentarSvar på denne