Kommentarer til «Sjøfuglkatastrofe i Telemark og Vestfold»
Båten Full City med 1120 tonn tung råolje har gått på grunn ved naturreservatet Lille Såstein i Langesund, Telemark. I skrivende stund er omfanget av oljeutslippet ukjent, det samme er effekten dette vil ha på de lokale sjøfuglbestandene.
Kommentarer
NOF går for rehabilitering!
Jeg registrerer med stor tilfredshet at NOFs generalsekretær Kjetil Solbakken, som er sterkt til stede der det skjer, i uttalelser til pressen på lørdag har anbafalt en løsning som involverer rehabilitering av oljeskadd sjøfugl. Bravo NOF! Da regner jeg med at det blir NOF sin offisielle holdning også i fremtiden, og at NOF vil delta aktivt i etterkant av denne oljekatastrofen som en pådriver for at rehabilitering av sjøfugl skal inn i oljevernberedskapen.
Mvh,
Alf Tore Mjøs
(02.08.2009)
Retten til liv
Det er lett å ty til "pistol"-politikk, for å bruke Alf Tore Mjøs' ord. Kjapp og effektiv løsning. Per Stensland nevner litt om hvorvidt det er verdt å gå ned på individnivå eller ikke.
For en bestand som helhet er kanskje pistolpolitikken grei nok. Men ikke for meg, for jeg er et individ. Menneskeheten klarer seg helt fint selv om et skadet eller sykt menneske får "en velrettet kule for å stoppe lidelsen". Dog er det en absurd og avskyelig handling - en gjør bare ikke slik. Er det mer greit hvis det gjelder en fugl?
Naturen er liv, og det er antagelig derfor vi er glad i den. Hvis vi kun tenker totalbestand og økonomisk effektiv problemløsning beveger vi oss på farlig grunn. Da har vi glemt hvorfor vi er glad i vår natur. Hvis vi ikke tar hensyn til andre individers (arters) rett til liv, og viser respekt til selve Livet (med stor L), så står vi igjen som en kynisk artsgruppe som har mistet forståelsen for hvor vi egentlig kommer fra.
Oljekatastrofer er helt og holdent menneskets skyld. Er det verdig å rydde opp etter seg med noen kuler og snakk om at totalbestanden klarer seg? Det er tidskrevende, ressurskrevende og dyrt å vaske oljeskadet fugl, en og en. Kanskje noen av disse blir skutt under høstjakta.
Likevel - hvis en oljeskadet sjøfugl viser tegn til å kunne reddes, så må samfunnet trå til for å hjelpe den.
Håkan Billing (02.08.2009)
Ja! NOF går for rehabilitering!
Godt å sjå at tilfellet Langesund engasjerer til kommentarar, både i akutten og på prinsipiell og permanent basis. Jau, NOF har vore til stades, faktisk frå relativt tidlege timar torsdag og heile tida fram til no, men midt i mannskapsmangel og ferieperiode har det vore vanskeleg å skjøtte nettinformasjon. Prioritet og fokus var i starten på å få fram folk til å vere med på skadestaden for å skaffe kunnskap om situasjon for fugl. Det var nok tilfeldig at generalsekretæren var i nærområdet akkurat på dette tidspunkt (ferie), men det var ikkje tilfeldig at han droppa ferie og stilte opp på skadestaden og bidrog både på båt og i helikopter, saman med fleire andre frå NOF. Det er heller ikkje tilfeldig at han fronta NOFs haldning til rehabilitering. I meir enn halvanna år har NOF v/ leiaren tatt del i nettverkssamarbeidet med ei rekke andre naturvern/dyrevernorganisasjonar og institusjonar nettopp for å arbeide fram eit nettverkssamarbeid for rehabilitering av fugl, bygt på den kunnskap, praktisk, veterinærmedisinsk, etisk og forvaltningsmessig som systematisk er bygt opp i utlandet. Det har ført fram til semje om vedtekter for eit slikt nettverkssamarbeid som allereie er etablert. At NOF har fått ei ekstrarunde formelt inn i dette arbeidet må vurderast som ei arbeidsulykke ved at folk innafor vår organisasjon, på sviktande fagleg grunnlag og etter mi oppfatning i strid med formålsparagrafen vår, fekk landsstyret til å vedta ein policy om at NOF ikkje skal prioritere rehabilitering! Leiaren hadde allereie lenge før Langesundsaka eit grunngjeve framlegg til styret om å oppheve dette vedtaket som grunnlag for vår framtidige haldning, bygt på vår formålsparagraf og det som i dag ligg føre av kunnskap og kompetanse når det gjeld rehabilitering. Vi er trass alt ikkje lenger i 1970-åra, sjøl om første dagane i Langesund minner umiskjenneleg om ein del av dei diskusjonane som gjekk då. Når Alf Tore M etterlyser NOF som organisasjon i Roknes og Serever-sakene, må det bla. sjåast på bakgrunn nettopp av det ulykksalige policyvedtaket. Det er NOF-leiaren si oppfatning at dette må betraktast som historie, og at NOF som organisasjon må ta sin naturlege plass i nettverkssamarbeidet saman med dei andre organisasjonane for å få innsamling og rehabilitering av fugl som ein integrert del av norsk oljevernberedskap.
Alv Ottar Folkestad, NOF-leiar (02.08.2009)
Triste nyheter fra Langesund. Når nå katastrofen virker å være et faktum, så blir spørsmålet: Hva gjør man så? I forbindelse med oljevernaksjonene etter Rocknes, Server og sist i Fredrikstad har det vært igangsatt aksjoner for å rehabilitere oljeskadd vannfugl. Etter min mening har NOF som organisasjon vært pinlig fraværende fra disse aksjonene. Visst har mange NOF-medlemmer deltatt på frivillig basis, men IKKE fordi NOF sentralt har tatt et initiativ.
Ryktene tilsier at sentrale personer i NOF tilfeldigvis var strategisk plassert i Telemark da ulykken var ute, og at NOF deltar på en omfattende befaring av skadeomfanget i morgen. Hvilke intiativ kommer NOF til å ta hvis det viser seg at store mengder vannfugl berørt?
Værmeldingene for de neste dagene er gunstige, sjøtemperaturen og lufttemperaturen er høy, farvannet er oversiktlig sammenlignet med det vi har hatt å slite med på Vestlandet. Oljeskadd sjøfugl kommer trolig til å overleve lengre enn det som har vært tilfelle vinterstid. Alt ligger til rette for at mye fugl kan fanges inn, dersom man handler raskt og kommer i gang før det er for seint. I våre dager er rehabilitering av oljeskadd vannfugl en selvfølgelig del av en oljevernaksjon i mange vestlige land. Nå er et av Norges bedre fugleområder rammet av oljesøl, og jeg forventer to ting av NOF i denne situasjonen:
1) At NOF tar et klart standpunkt for eller i mot rehabilitering av oljeskadd vannfugl
2) At NOF som den største fuglevernorganisasjonen i Norge engasjerer seg mer enn ved de tre foregående oljekatastrofene.
Mvh,
Alf Tore Mjøs
(31.07.2009)
Ny kommentarSvar på denne
Jeg er av den oppfatning at NOF, som organisasjon, nå har en enestående mulighet til å vise handlekraft. Det vil si å legge annet arbeid til side, og sette organisasjonens ressurser inn på å kartlegge omfanget, informere og ikke minst bidra til at det iversksettes behandling av oljeskadd fugl.
Jeg er ukjent med at det skulle være noen diskusjon om dette i det hele tatt. Jeg tror svært mange er medlemmer av NOF nettopp for å støtte en organisasjon som hjelper skadde fugler. Det er mulig at diskusjonen kan dreie seg om det er verd å gå ned på individnivå siden det kan ha liten betydning for totalbestanden for en art, men det er etter min vurdering en for snever tilnærming. Ved å faktisk gjør noe konkret viser man handlekraft, man kan engasjere og organisere mennesker som føler at de slipper bare å være passive tilskuere til en katastrofe og det vil gi gode muligheter for mediemessig eksponering.
Det jeg imidlertid ikke anbefaler nå er å diskutere hva som ikke er gjort tidligere. Ei heller bruke tid på å være kritisk eller misfornøyd. Nå bør fokuset være på hva man kan gjøre på kort sikt, og så faktisk gjøre det. Dessuten anbefaler jeg å oppmuntre og rose NOF og NOF'ere for det som faktisk blir gjort, framfor å fokusere på det som ikke blir gjort. Så får de mer strategiske diskusjonene komme i etterkant.
Stå på!
vh
Per Stensland
Per Stensland (31.07.2009)
Ny kommentarSvar på denne
Jeg forbeholder meg likevel retten til å være kritisk til hva som IKKE er gjort tidligere, og jeg opplever det som helt nødvendig å rette denne kritikken mot NOF sentralt. Jeg har deltatt i arbeidet med innfanging og rehabilitering av sjøfugl både etter Rocknes og Server, og i etterabeidet rettet mot ymse myndigheter. NOF sin manglende interesse/vilje til å engasjere seg i dette er en av grunnene til at sjøfuglen i dag i Langesund er blitt skutt i steden for å bli innfanget for rehabilitering, og avlivingen vil fortsette i morgen. Det ser dessverre ut som om det ikke blir noen rehabilitering denne gangen, man velger typisk norsk ("Det enkleste er Pistol"). Det er tungt å jobbe for en endring i praksis når den største fuglevernorganisasjonen ikke støtter opp.
DN sin uttalte holdning er rehabilitering ikke er viktig med mindre det har bestandsmessig betydning. NOF sin holdning til rehabilitering er det helt umulig å få øye på, selv etter at temaet har vært diskutert på to NOF-seminar de siste årene. Jeg har finkjemmet alt som er skrevet på NOF sine internettsider siden 2004 om sjøfugl og oljesøl (f.o.m. Rocknes-ulykken) uten å finne antydninger til noen mening om emnet. Det er DET som frustrerer meg.
Hva så når det inntreffer et oljesøl som HAR bestandsmessige konsekvenser? Hva når 10.000 stellerender og praktærfugler ligger tilsølt i Varangerfjorden en dag i februar, etter at en russisk utrangert oljetanker har drevet på land? Det finnes ikke noen plan for hvordan dette skal løses, eller noe beredskapslager med det utstyret som trengs for å håndtere et femsifret antall fugl. Da hjelper det lite at DN åpner for å gjennomføre rehabilitering, uten beredskap eller personer med kompetanse sier det seg selv at dette aldri vil lykkes. Disse fuglene vil være døde lenge før man har kommet i gang.
Skal man kunne takle en megakrise der mange individer av truede arter er berørt (en situasjon MED bestandsmessige konsekvenser) så må det bygges kompetanse. Det kan man kun gjøre ved å trene på mindre alvorlige utslipp. De fleste av oss vil mene at det som skjer nå er alvorlog nok, men tydeligvis vurdert som "uten bestandsmessige konsekvenser" siden avliving av sjøfugl er igangsatt.
Min mening: Innfanging og rehabilitering av oljeskadd sjøfugl bør skje hver gang oljesøl inntreffer. Regningen for dette arbeidet vil være ubetydelig (ca. 1 % eller mindre) av regningen for det samlede opprydningsarbeidet, og bør sendes rederiets forsikringsselskap.
Gjennom arbeid med middels store oljekatastrofer etableres rutiner og retningslinjer, og et kompetansegrunnlag bygges som man kan dra nytte av når krisen inntreffer.
NOF bør komme ut av skapet og gjøre det tydelig hva de mener om denne saken, og dersom man mener at rehabilitering har noe for seg, så bør man jobbe for at dette skal bli en integrert del av en oljevernaksjon.
Mvh,
Alf Tore Mjøs
(01.08.2009)
Ny kommentarSvar på denne