Kommentarer til «NOF påklager skadefellingstillatelse i naturreservat»
NOF påklager Fylkesmannen i Nordland sitt vedtak om å gi tillatelse til felling av fiskemåke, gråmåke, svartbak og skjære innenfor Holmholmen naturreservat i Hemnes kommune. Formålet med fredningen er å bevare et godt og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl. Det er primært ærfugl man vil beskytte.
Kommentarer
VIKTIG PRINSIPIELL SAK
Som NOF'er og ranværing er jeg lokalkjent ved Holmholmen. Jeg har gjennom en rekke hekkesesonger på 80- og 90-tallet bidratt med frivillig innsats for å passe hekkende ærfugl i dette unike egg- og dunværet langt inne i Ranfjorden. Dette var i tida før området ble fredet som naturreservat, og mens den gamle grunneieren på Holmholmen fortsatt levde. Den gang var det viltlovens bestemmelser for tidligere fredlyste egg- og dunvær som var gjeldende rett. Grunneieren hadde ikke lenger helse til å passe ærfuglen og holde unna predatorene slik tradisjonen har vært i egg- og dunvær. NOF-Rana lokallag bidro derfor med mannskaper til pass av ærfuglværet gjennom de mest kritiske periodene av hekkesesongen. Predatorbekjempelse ble i denne sammenheng av NOF-Rana sett på som et vesentlig tiltak for å opprettholde en livskraftig hekkepopulasjon av ærfugl på Holmholmen. Særlig viktig var å holde mink, rødrev, kråke og ravn borte fra holmen. Dette ble oppnådd gjennom fellefangst og jakt under og i forkant av hekkesesongen. NOF-Rana hadde også positiv erfaring med støtteforing av havørn som forebyggende tiltak mot predasjon på ærfugl. Vår erfaring tyder ellers på at arter som svartbak, gråmåse, fiskemåke og skjære ikke utgjør noe vesentlig problem for hekkende ærfugl på Holmholmen. Dette forholdet gjenspeiles også i verneforskriften for Holmholmen naturreservat der det er gitt et spesifikk tillatelse for jakt og fangst kun for de arter som har stort skadepotensiale- dvs. mink, rødrev, kråke og ravn.
DET BLIR DERFOR MER ENN MERKELIG NÅR FYLKESMANNEN I NORDLAND GIR DISPENSASJON FOR SKADEFELLING AV ARTER UTEN VESENTLIG SKADEPOTENSIALE - DET FINNES JO INGEN SAKLIG GRUNN TIL SLIK FELLING - SÅ HVORFOR DA ???
FOR ØVRIG:
DETTE ER EN SAK AV STOR PRINSIPIELL BETYDNING - OG SOM IKKE BØR STÅ UIMOTSAGT - MIN HONNØR DERFOR TIL NOF SOM TAR TAK I FORHOLDET !!!
Espen Dahl (11.02.2008)
Predasjon på ærfugl
Jeg kjenner ikke til detaljene omkring denne saken, men jeg har studert predasjon i sjøfuglkolonier på sørvestlandet i flere år. Min erfaring er følgende:
Svartbak og gråmåke prederer helt klart ærfuglunger. I rugeperioden derimot, så synes det derimot gunstig for ærfuglen å legge reirene inne i kolonier av stormåke. Uansett hvor god plass det måtte være på holmen så legges som regel ærfuglreirene nært stormåkereirene. Så lenge ærfuglen får ruge i fred, uten forstyrrelse av mennesker, så er reirpredasjonen fra stormåker liten. Å ta ut stormåker for å bedre forholdene for rugende ærfugl vil derfor sansynligvis virke mot sin hensikt.
Etter at ungekullene har kommet på vannet, er de derimot svært utsatt for predasjon av stormåke. Imidlertid så trekker ærfuglkullene som regel raskt bort fra stormåkekoloniene for å minimere predatortrykket. Å redusere bestanden på reirholmen vil derfor neppe ha noen særlig betydning for predasjonen på ærfuglungene.
Svartbaken og gråmåken er nok et større problem der de hekker sammen med fiskemåker, hettemåker og terner. Disse har ingen mulighet til å trekke unnå. Enkelte svartbaker kan spesialisere seg på fugl, disse kan også ta voksne fugl opp til sildemåkestørrelse. Andre svartbaker igjen lever f.eks. kun av krabber og kan hekke fredelig sammen med mindre arter.
Det å "ta ut" stormåker for å bevare kolonier av mindre "stasjonære" sjøfuglarter er virkemidler som er mye benyttet i utlandet. Jeg tror at slike tiltak etterhvert vil presse seg frem også i Norge, siden det har vært en dramatisk reduksjon av bestandene av terner og mindre måker mange steder i Sør-Norge.
Det viktige i slike saker er imidlertid at det gjøres grundige analyser av forholdene før slike tiltak igangsettes på en lokalitet. Omfanget av den "uønskede" predasjonen på kvantifiseres. Videre må ha et klart mål, og effekten av tiltaket må kunne måles opp mot referanseverdier.
Dette tilfellet bærer ikke preg av å være målrettet eller grundig planlagt. Det en ikke krav til tilbakemelding. Alternative tiltak er ikke vurdert. Noe så dramatisk som avskyting bør i det minste gjøres så tidlig at de artene en ønsker å bevare ikke har kommet i gang med hekkingen, hvis jeg forstår det rett så er det her gitt en generell tillatelse til jakt i hele hekkeperioden. Videre så er fiskemåken overhodet ingen trussel mot ærfuglen, hverken egg eller unger. Denne arten har derimot en svært god "paraplyeffekt" ovenfor terner, andefugl, vadefugl o.s.v. Å gi tillatelse til jakt på fiskemåken i hekkeperioden i et sjøfuglereservat vitner derfor om manglende kunnskap og dårlig saksbehandling.
I denne saken støtter jeg derfor helt klart NOF sin anke på dispensasjonen. At det i andre tilfeller kan være ønskelig med bestandsregulerende tiltak på en art til fordel for andre, og mer truede, arter er en annen sak.
Knut S Olsen (12.02.2008)
Ærfugl og predasjon fra fiskemåke
I verneområdet på Tautra i Tronheimsfjorden er det dokumentert gjentatte tilfeller hvor fiskemåken faktisk er en reell predator på ærfuglegg. Den fungerer som sekundærpredator nå ærfuglene blir skremt av reirene av folk, hund eller andre potensielle primære predatorer.
Roar Pettersen (15.02.2008)
Ærfugl og predasjon fra fiskemåke
Det står jo ingenting hverken i Birds of the Western Palearctic eller Handbook of the Birds of the World om at fiskemåkene kan ta egg fra ærfugl. Har heller aldri sett noe sånt, og vil gjerne vite litt mere. Spiser fiskemåkene eggene i reiret eller tar de dem med seg?
Morten Helberg (18.02.2008)
For å hjelpe ærfuglen er det heltmklart at det er nødvendig å ta ut svartbak,gråmåke og skjære. Dessuten fremfor alt mink. Fiskemåken derimot tror jeg ikke er en trussel mot ærfuglen.
Jeg sammenligner med hekkeøyene på Hvaler - her er de to nevnte måkearter og mink en svært alvorlig predator for ærfuglegg og nyklekkede unger. Jeg har selv registrert at hele klekkingen er ødelagt på flere øyer, opp til 15 klekkinger er ødelagt på en liten øy jeg har fulgt. (Rett utenfor Høkeliholmen). Minken og svartbaken har vært verst.
Georg Ovesen (11.02.2008)
Ny kommentarSvar på denne