Kommentarer til «Vi trenger mer kunnskap om fuglene i gammelskogen!»
NOF er bekymret for fuglearter tilknyttet gammelskogen. Flere skogsarter forsvant fra rødlista som ble publisert mot slutten av 2010. NOFs årsmøte på Herdla 21. april i år vedtok en resolusjon som ber norske miljøvernmyndigheter om å ta grep for å øke kunnskapsgrunnlaget for gammelskogens fugler.
Kommentarer
Gammelskogen trenger bedre vern
NOF har vært lite synlig i arbeidet for bevaring av naturverdiene i gammelskogen. Det er derfor på høy tid at dette nå kommer på organisasjonens agenda. Myndighetene har signalisert økt satsing på skog og et ønske om en vesentlig økning i hogstkvantumet, bl.a. ut i fra den feilaktige oppfatning at det er et gunstig tiltak i klimakampen. I de viktige skogdistriktene i Øst-Norge forsvinner den gamle naturskogen i raskt tempo samtidig som den nye skogen nå hogges lenge før den rekker å bli gammel.
Når det gjelder hvitryggspett er det i hele 2011 og hittil i år lagt inn 721 observasjoner av hvitryggspett i Artsobservasjoner. Av disse er 29 fra Sørøst-Norge, hvor 25 fra Telemark. Situasjonen for arten er nok derfor ganske annerledes i denne delen av landet. Det er mulig det er dekning for å ta arten ut av rødlista, men det fanger ikke opp store regionale forskjeller i artens situasjon – noe som for øvrig også gjelder for flere andre arter.
Thor Erik Jelstad, Buskerud (28.07.2012)
SV: Gammelskogen trenger bedre vern
Ja det er trist at hvitryggspetten er borte fra tidlegare kjente hekkeområder på østlandet. Synes også som du sier det er viktig at nof setter fokus på gammelskogen med dei kvaliteter den har.
Nå er situasjonen den for Hvitryggspetten at vi får mye av den på Vestlandet ettersom vi har hatt lite skog her tidlegare men samtidig mister vi mange arter som tidlegare hadde stor utbredelse her. I tillegg til at vi får mye trær endres sammensetningen av alle andre planter også noe som har stor innvirkning på utbredelsen til fuglene. Målinger utført i Lund komune av NINA viser at nitrogenelsende planter øker nå. Det som eg er mest opptatt av er å ta vare på dei fleste fleste naturtypene i dei forsjellige komunene så langt det lar seg gjøre. I Praksis er dette svert vanskeleg og å klare dette i hele landet er en vanskeleg.
Gunnar Skjærpe (29.07.2012)
Gammelskogen trenger bedre vern
flott av NOF ! ydmykt, Enig med Nof og Thor Erik .
Økt kunnskap,gir større forståelse og større forståelse gir ny kunnskap.
Det er stor enighet om at hvitryggspettens tilbakegang i Europa skyltes;
fragmentering med oppstykking av bestander,innskrenking av biotoper,fører til at arten delvis eller helt forsvinner.
Aule'n 1988,Håland & Uglevik1990, Weselowski & tomialojic 1991, Schwartzmaier 1990, Vikkalaet al 1993, Gjerde et al 1992. bla.
Carlson & stenberg's Biotopval og sårbarhetsanalyse på hvitryggspett 1995.
Denne på ståtte bestands økningen i Lund kommune skyldes vel først og fremst kunnskap..
rødlistekriterium,Fylkesmannens miljøvernavdeliner (høyt vektet på viltkart i V-A) nøkkelart i skogbruket, karekterart for levende skog, berekraftig skogbruk, økt fokus på art ,situasjonen i våre naboland mm
Lanssskogtakserinen 2006-2010 viser på de 5 siste år en nedgang i tilvekst på mer enn 1 millionkubikkmeter, dette på tross av at tre-grensen stiger . hogstmodenskog ? Det haster. arvegullet for biologiskmangfold,, 50% av rødlisteartene finnes i skog(A.Sverdrup-Thygerson et al2008a, ) Her nevnes også 25% regelen for ansvararter.
rødlistevurdering 5- 25% 2006 (kunnskap)
c1-kriterie naboland
oppført i Bern 2,sammen med gråspett.
Finland har klart å 3 dobble sin bestand fra 30-50par til 130-180par
med vern av reir områder med revir 50daa produksjonsfugler.+ en heldig russisik invasjon Uten hjelp ,og med isolasjon fra rusisk bestander ville den med 57,6%+/-1,6 død ut innen 67,8år +/-0.8 sårbarhetsanalyse for innavl av A.Carlson& I.Stenberg rapport 27 instut. for viltekolog.
urbanisering .stutt på utmarks beite/lauing/brenning , større eigendommer -modernisering av skogbruk- monokulturer i skog. kapital
interesser. verdi økning, null.skogen (uregistrert-fremkomlighet)
2,45% ?? av PRODUKTIV skog er vernet i 2012?? mål
dette blir som dyre bæsj hotspott på ulv uten å verne ulven?
ja,ja satt på spissen..men hva med ospe hotspott 3.2% i agder/telemark viktigste reirtre her. andre hule-rugere,flaggermus biller og sopp lungelavsamfunn store dim.
tidl. "ugress-tre" på høy bonitet utskiftet med gran etterkrigstiden
politikk.. vi trenger all den kunnskap vi kan få det må spilles på lag
vanskelig å mene noe her ..tro, 2,45% produktiv skog...
viktig debatt, Gunnar .skal be våre hvitrygger om å reise østover.?
hvitryggvenn geir grimsby (30.07.2012)
Veldig viktig innspill av NOF
Dette er et svært bra og viktig initiativ av NOF!
Jeg ble også svært overrasket da arter som tretåspett og hvitryggspett ble tatt ut av rødlista i 2010.
Er selv mye ute og oppsøker gammelskog på Østlandet, og min erfaring er at tretåsspetten må ha gått markant tilbake i innlandet de senere årene. Sjeldent og høre dens markante tromming, og ferske fødesøkmerker på gamle graner er også etterhvert et sjeldent syn.
Enda sjeldnere er det å møte ornitologer i disse områdene ;)
Hvitryggspetten var ellers visstnok en vanlig fugl også på indre østlandet for lengre tid tilbake etter hva jeg kjenner til. Dette rimer kanskje ikke helt med landskogstakseringen? Selv har jeg aldri observert hvitryggspett her. En annen ting som ikke rimer med landskogstakseringen er at større døde trær av særlig furu så og si ikke lenger er å se i skoglandskapet i Hedmarkens lavland. Ospa har elgen spist opp, og de største er som regel hogd. Det meste av lauvtrær i barskogen i lavlandet fjernes ved rydding av skogbruket. Det som ofte står igjen er en monokultur av ensaldrete bartrær.
De tildels rike og artsrike kantsonene med mye lauvskog og spurvefugl hogges nå ned i stor skala både langs vassdrag og jordekanter her i Hedmark, og selges som biobrensel... Brudd på lovverk og retningslinjer sees det tydeligvis bort ifra.
Frustrert Elverumsing (06.12.2012)
Gjennom standardisert terrestrisk naturovervåkning dei siste 22 åra i Lund komune er noen av dei tetteste forekomstene av Hvitryggspett, Gråspett og Dvergspett i Norge oppdaget. Det er NINA som utfører overvåkningen for miljøverndepartementet. Lund komune har nesten 40 prosent av flatearealet dekket av skog og det er den høye andelen døde, døende løvtrær som er årsaken til dette. Rogaland fylke hadde i 2002 ein gjenvekst 4 ganger større enn uttaket av skog. Fylket er i ferd med å gro til og andelen gammel skog og døende skog øker. Spettene er en familie som gjør seg nytte av dette og øker mye i Rogaland. Rundt 30 fuglearter er i sterk tilbakegang der gjengroing er en sterk medvirkende årsak. Arter som Munk, Kjernebiter Spettmeis og mange arter knytt opp til eldre skog øker mye her eg bor. Eg er svert skuffa over kritikken rødlistekomiteen får av styret der de uttrykker forbauselse av at 4 spettearter gikk ut av rødlista. Eg syntest denne avgjørelsen komiteen tok var veldig god. Synes forøvrig at kunnskpsnivået er veldig bra på en art som Hvitryggspetten sett i lys av dei ofte vanskelege tilgjengelege hekkeplassene den bruker. MVH Gunnar Skjærpe.
Gunnar Skjærpe (22.07.2012)
Ny kommentarSvar på denne