Kommentarer til «EU forbyr vårjakt på Malta i 2008»
Etter at Malta ble medlem av EU i 2004, så har den vesle øynasjonen i Middelhavet brutt EUs fugledirektiv gjennom å ha tillatt vårjakt på vaktel og turteldue. EU har nå gått til det steg å forby vårjakten i 2008 i påvente av en endelig dom fra EU-domstolen.
Kommentarer
Kultur i Finnmark.
Enig med deg Mjøs. Kultur for vårjakt er et meget dårlig argument. Hva med alle de andre kulturelle fenomener som vi må ta avstand fra? Et kulturelt fenomen har bare livets rett om det følger de til enhver tids etiske normer. Vårjakta følger ikke en slik norm. "Urbefolkningen" i Kautokeino har lenge nok påberopt seg en slik rettighet. Men hvordan kan de forsvare den, når de på alle andre områder bryter med sin egen kultur? Skal en slik jakt tillates må den foregå som den kulturelt har gjort. Uten snøscootere, firehjulinger og helst uten skytevåpen. Ser at urfolk i andre verdensdeler jakter slik som de har gjort i tusener av år. NOF bør øyeblikkelig trappe opp kampen mot denne fullstendig uverdige jakta. Bring saken inn for domstolene både her hjemme og i Europa om nødvendig. Kan ikke skjønne at vi ikke har en kjempegod sak.
Rune Hallbjørn Jensen (28.04.2008)
Vårjakt - en ukultur
Vårjakt er klart et utslag av en ukultur i Norge. Å forsvare en slik ukultur med å hevde at slik jakt er sedvane, er en argumentasjon som neppe kan være holdbar, heller ikke i andre sammenhenger. Vårjakt på ender kan vel neppe sies å være en kulturbærer for samekulturen?
Men så er ikke jaktlovgivningen i Norge heller så konsekvent en skulle ønske den var; Hva med vårjakt på mink? Villsvin? Mårhund? Bisamrotte? Betyr ikke yngletidsfredning noe for disse artene?
Kjell Riise (11.05.2008)
Vårjakt og svartelistearter.
Vårjakt på svartelistearter som du nevner Riise, kan jo sees på som ukultur, men så lenge dette er arter som ikke er ønsket i Norge er dette noe som godtas. Villsvin, bisamrotte og mårhund er arter som er forholdsvis ferske og meget lite utbredt her i landet, og alle er resultat av menneskelig aktivitet. Det er ofiisiell politikk at Norge skal prøve å unngå at de etablerer seg i Norge. Mink er jo litt annerledes der den har en vid utbredelse og har vært her en stund. Diskusjonen går på om den nå kan sies å være såpass etablert at den er en del av faunaen. Jeg mener at det ikke skal være yngletidsfredning av disse artene da de vil skade vår opprinnelige fauna. Jeg skulle jo ønske at det ikke var nødvendig med jakt i yngletiden pga. uro i naturen på denne tiden. Hva med fuler som er satt ut? Dette er et problem, men mindre da feks. Fasan og Canadagås ikke er rovdyr og beskatter ikke naturlige arter på samme måte som mink. Nei menneskelige utsettinger og innføringer av utsatte arter er en uting generelt, men jeg mener at der oppdrettsprogrammer av utryddede arter setter ut arter i en naturlig biotop må kunne passere. Finnes flere eksempler på at den er vellykket f.eks. Hawaiigås. Mange arter har sitt eneste håp for overlevelse på denne måten og det er trist at det er nødvendig.
Rune Hallbjørn Jensen (11.05.2008)
Jakt, svartelistearter og respekt for liv
Vårjakt er etter min mening et uheldig ordvalg, hvis formålet er å holde en uønsket bestand nede, eller å utrydde den. Mitt inntrykk er at det å dra på vårjakt er en slags lystbetonet og sosial hendelse, og ikke et ledd i en systematisk beskatning under kontrollerte former. Da bør det hete desimering av en bestand.
Men det er kanskje bare ordbagateller, og mange er helt sikkert ikke enig. Hva som er viktig er å forstå at selv om en art er innført og uønsket, så har hver individ av denne arten krav på å bli behandlet på lik linje som alt annet liv. Individet har ikke skyld i at arten er uønsket. Alt liv må behandles med respekt. Når det gjelder uønskete og innførte fuglearter, så følger Fylkesmannen i Oslo og Akershus i høy grad NOF OAs anbefalinger, hvor vi for arter som eksempelvis kanadagås ikke aksepterer skyting eller avliving av unger som desimerende tiltak. Prikking av egg under kontrollerte former har vist seg å gi gode resultater, og støttes av NOF OA.
Det er kanskje ikke fullt så enkelt når det gjelder andre arter, men likevel må respekten for liv være et aksiom. Selv den mest beryktede kriminelle har jo sine menneskerettigheter, og selv for den mest uønskete svartelisteart må respekten for individets liv alltid respekteres. Jeg kjøper ikke argumentet at jakt i yngletiden er en nødvendighet, en må heller tenke enda hardere for å finne andre løsninger.
Håkan Billing (11.05.2008)
Vårjakt og respekt for liv.
Enig med deg Billing i at ordet vårjakt er uheldig. Vårjakt som den i Finnmark er jo bare lystbetont og burde nå vær NOFs neste store oppgave å få slutt på.
Når det gjelder synet på respekt for liv kontra det å stoppe innvandring av en art i norsk natur følger jeg deg ikke helt. Det er jo slik at det er ikke så mange andre muligheter for å stoppe pattedyr som brer seg enn jakt og innsamling. Gjerder eller andre måter å stoppe dem er ikke realistisk dessverre. Det er slik at av og til må ting settes opp mot hverandre og da vil jeg si at hensynet til naturlig forkommende arter veier tyngre enn hensynet til individets rett. Det kan ikke være slik at en kan sammenligne menneskerettigheter med dyrs rettigheter. Dyrevernsholdninger er et godt utgangspunkt men av og til må de vike. Alt liv skal behandles med respekt men å menneskeliggjøre dyr er ikke riktig.
Eksempler fra utlandet viser at jakt og nedskyting av innførte arter er en ren nødvendighet. Stivhaleanda er svartelistet og hybridiserer med hvithodeand som er utryddningstruet. Skulle da hybridiseringen fortsette uten at det ble satt i verk strakstiltak? Mange tiltak kan settes igang her, men jakt er nok en nødvendighet.
Jeg støtter også NOF OAs anbefalinger når det gjelder Canadagås og punkteringer av egg. Et godt tiltak. Jeg er i mot jakt på Canadagås i hekkesesongen. Men at den har jakttid og en kan begrense bestanden på høsten har jeg ikke problemer med.
Rune Hallbjørn Jensen (11.05.2008)
Jeg er kjent med at NOF tidligere har protestert mot vårjakta i Kautokeino. Dette er etter min mening en skamplett i norsk viltforvaltning, på lik linje med skadefellingsforskriften. Jeg vil berømme NOF for at man på sentralt hold har tatt skikkelig tak i skadefellingsforskriften, både i forhold til mange enkeltsaker og nå sist med et meget bra innspill til revisjon av forskriften.
Er det på tide å ta en ny runde med DN/MD angående vårjakta i Kautokeino? Etter at denne tradisjonen nå heldigvis er blitt kriminalisert i resten av Europa, må det jo etter hvert bli problematisk for Norges omdømme å opprettholde denne "tradisjonen"? Jeg ser ikke helt hvordan innbyggerne i Kautokeino skal kunne påberope seg lengre og mer kulturfestede tradisjoner enn de tradisjonene rundt Middelhavet som EU nå har innført et absolutt forbud mot?
Mvh,
Alf Tore Mjøs (28.04.2008)
Ny kommentarSvar på denne