Kommentarer til «Wikidugnad for fuglefolk!»
Wikipedia har blitt den kilden folk oppsøker når de er på jakt etter fakta. Omtalene om fugler er imidlertid skammelig forsømt i den norske utgaven av nettleksikonet. Et oppdatert Wikipedia vil øke folks tilgang til fakta om fugler - og derved også interessen og bevisstheten om fuglelivet. Det kan du og jeg bidra til!
Kommentarer
Seriøst nok?
Vi i skoleverket fraråder elevene å bruke Wikipedia, og viser til Norsk nettleksikon i stedet. Legg ned arbeidet der!
JPStav (16.02.2011)
SV: Seriøst nok?
Hvorfor fraråder dere bruk av Wikipedia - historiens største kunnskapskilde? Et leksikon er uansett bare et sted hvor elevene får grunnleggende bakgrunnskunnskap. Å "skrive av leksikon" har aldri vært god latin. Faktafeil og tendensiøse fremstillinger forekommer også i tradisjonelle leksika, ref. f.eks. kritikken mot håndteringen av emnet naturmedisin i Store norske leksikon.
Med Internett har elever (og vi andre) større mulighet enn noensinne til å oppsøke originalkildene. Bør ikke dere i skolen oppfordre dem til å lete opp slike i stedet?
På Wikipedia skal faktainformasjon belegges med kildehenvisninger. Eleven blir da videreført til artikler og nettsteder med mer info om et emne. Det er også mange lenker til relatert stoff internt i Wikipedia. Store norske / Norsk nettleksikon har ingen kildehenvisninger og få internlenker.
I stedet for å fraråde elevene å bruke verdens største kunnskapsbase, Wikipedia, bør skolen etter mitt skjønn heller lære dem hvordan man bruker dette og andre kunnskapskilder på Internett. Kunnskapen om "digital kildekritikk" vil de ha glede av resten av livet.
Bjørn Olav Tveit (16.02.2011)
SV: SV: Seriøst nok?
Jobber også i skoleverket (videregående), og synes JPStav får snakke for seg og sin skole!
Ja det finnes mye ymse på Wikipedia som andre steder på nettet, men også mye av høy kvalitet. I et av biologiverkene til videregående, blir elevene i en oppgave bedt om å søke på en artikkel om et tema (husker ikke hvilket) i Wikipedia, for så å kritisere denne, og heller skrive et eget forslag slik den burde være. Var sikkert en god oppgave da boka gikk i trykken, men i ettertid har Wikipedia-artikkelen vokst, og overgår klart læreboka i kvalitet.
Enig med det Bjørn Olav Tveit skriver her.
Øyvind Nyvold Larsen (16.02.2011)
SV: SV: SV: Seriøst nok?
Jeg jobber også i skoleverket og har ingen problemer med å bruke wikipedia. Skal vel være noe kritisk til endel personkarakteristikker av idrettsfolk og kjendiser, men hvis du JPStav, går inn på den engelske siden og søker opp f.eks en fuglefamilie så kan ikke jeg for alt i verden forstå hvorfor ikke dette skal kunne brukes av elevene.
sjekk gjerne disse sidene som sammenligning:
Wiki: en.wikipedia.org
Store norske: www.snl.no
Som du ser er det divisjonsforskjell på disse sidene. Da det ble så dårlig forklart i SN, så måtte jeg spørre om en presisering for å få de enkleste fakta. Nei Store Norske er en skuffelse om fugler på nett..
Rune Hallbjørn Jensen (17.02.2011)
Rettelse..
skal være sidene om tinamuer som jeg siktet til.
www.snl.no/tinauer
www.wikipediaorg/wiki/tinamiformes
Rune Hallbjørn Jensen (17.02.2011)
Veldig bra tiltak
Dette er et veldig bra og viktig tiltak. Wikipedia er den viktigste enkeltkilde til kunnskap på Internett, og fagfolk og hobbyeksperters bidrag der er kjempeviktige. Det at flere samarbeider om artiklene bidrar nesten utelukkende til at kvaliteten heves. Finner du feil i artikler på Wikipedia, rett feilene opp og legg inn referanse, istedet for å kritisere dugnadskonseptet. Norsk nettleksikon vil (dessverre) få vanskeligheter med å hevde seg i denne konkurransen.
Joakim F (17.02.2011)
SV: Veldig bra tiltak
Flott.
Du kan slå opp på en hvilken som helst artsgruppe i den norske wikipedia som øyenstikkere, humler, steinfluer, sopp osv og få kjempe opplag med bilder, rammer og videre henvisninger.
Dette gjelder ikke for fugl, dessverre. Så her behøver vi en stor dugnad. Jeg har selv vedlikeholdt 'egne' favorittarter som kråke, ramasanger osv.
Til de som mener at wikpdia ikke er seriøs nok så oppfordrer jeg disse å opprette en konto og 'kødde' med noen data-sett. Tro meg du vil for bli rettet på eller irettesatt.
Jeg kan spore tilbake flere 100 endringer som er gjort siden februar 2006, da kråke kun stod oppført med latinsk navn og fugl.
Atle Grimsby (17.02.2011)
Skriv flere steder!
Wikipedia er helt fint som kunnskaps- og informasjonsgrunnlag – men en må være klar over at det er mye som ikke er kvalitetssikret på Wikipedia, og det forekommer også gravende feil i høyere grad enn i mange andre oppslagsverk. Det blir dog kun bedre hvis man bruker det og sørger for å selv logge inn for å rette opp feil og mangler man finner.
JPStav har selvsagt et poeng, men inget leksikon er feilfritt, heller ikke Store norske leksikon. Det er ikke nødvendig å fraråde det ene og bruke det andre i stedet – bruk begge, eller enda flere, f.eks. Caplex!
Det er mulig å publisere egne bidrag både på Wikipedia og på Store norske leksikon. Så Bjørn Olav Tveits gode innspill om dugnad må ikke nødvendigvis begrenses kun til Wikipedia. Når du vel er igang, publiser på Store norske i tillegg!
Håkan Billing (22.02.2011)
Hvorfor gjemme vekk det en skriver i lite brukte trykksaker og nettsteder?
Wikipedia er ca 50 ganger så mye besøkt som Store Norske Leksikon (NNL) i Norge.
Hvis en ønsker at flest mulig nordmenn (inkl. skoleelever) skal ha oppdatert informasjon om ornitologi (eller hva som helst) er den mest effektive måten å vedlikeholde Wikipedia-artiklene om emnet.
SNL/NNL gir uttrykk for én (betalt) skribents syn på artikkelemnet, og med en kvalitetssikring som stort sett går ut på å la en redaksjon lese korrektur, og hvor det er flere år mellom oppdateringene. Wikipedia derimot, er åpent for redigering fra alle som mener de har kunnskap å bidra med om emnet. Gruppen folk som er villig til å bruke fritiden på gratis å redigere leksikon, er typisk høyt utdannede og/eller med sterk faglig interesse av artikkelemnet. Derfor er redigering i wikipedia den mest effektive måten å drive folkeopplysning på.
Harald (wikiaskribent siden 2005) (23.03.2011)
Ikke nødvendigvis sammenheng mellom volum og kvalitet
Interessant diskusjon, mange synes å mene at Wikipedia er bra. Jeg hadde ingen formening om hva jeg mener er det beste, så jeg tok en stikkprøve på en gruppe fugler jeg kjenner godt, nemlig måkene. Sammenlignet Wikipedia og Store Norske. Hadde jeg vært naturfaglærer, så hadde jeg bedt elevene mine ligge langt unna Wikipedia. Artsomtalene (i alle fall av denne gruppen) er fulle av dårlig språk, småfeil og tøvete påstander. Her er noen høydepunkter fra omtalen av gråmåke:
"Et morelltre kan bli tømt i løpet av noen minutter når en flokk gråmåker går løs på treet."
Kommentar:
Fiskemåker og ringnebbmåker spiser moreller, selv om de neppe kan ribbe et helt tre i løpet av minutter. Dokumentasjon på at gråmåker gjør det samme? Den som har skrevet dette, må gjerne sende meg referansen....
"Gråmåken hekker fra slutten av april til begynnelsen av mai"
.....???
"Kommer en for nær et reir risikerer man å få en solid dose avføring i ansiktet."
Hvis man går med hodet i en veldig smertefull og unaturlig vinkel, så er det kanskje en påstand man for så vidt kan komme unna med.
Likevel faller Wikipedia fullstendig igjennom, nivået på tekstene er elendig (med unntak av fiskemåken der omtalen er OK og bedre enn Store norske). Store Norske er heller ikke til å få bakoversveis av. Summa summarum, jobber du i skolen og skal be elevene dine finne gode norske tekster om måker, så henvis dem til en BOK, ikke til internett.
Alf Tore Mjøs (23.03.2011)
SV: Ikke nødvendigvis sammenheng mellom volum og kvalitet
Ja, det er nettopp av slike grunner det er viktig at vi fuglefolk bidrar til å gjøre den norske utgaven av Wikipedia bedre. For lik det eller ei: det er der folk flest henter sin kunnskap, enten vi henviser dem dit eller ikke.
Har du sjekket gråmåke på den engelske utgaven av Wikipedia? Eller den svenske? Der er det helt andre boller!
Og i motsetning til i spesialbøker om måker som vi begge sikkert har merket oss en rekke feil i, så kan du på Wikipedia rette feilene selv. Og oppdatere innholdet. Mens måkeboka står der i hylla med alle sine feil, og blir mer og mer utdatert for hver dag..
Eksempler på frukt- og bærspisende stormåker kan forresten finnes her: bit.ly
Ellers anbefaler jeg denne debattartikkelen om Wikipedia vs. Store norske i Dagsavisen 10. mars: bit.ly
Bjørn Olav Tveit (25.03.2011)
SV: SV: Ikke nødvendigvis sammenheng mellom volum og kvalitet
BOT har et godt poeng her. Jeg jobber selv skoleverket, og enten vi liker det eller ikke, og enten vi henviser til Wikipedia eller ikke; det er her elevene søker og henter sin kunnskap. SNL er mer eller mindre ukjent for svært mange. Snart er vel tradisjonelle bøker et ukjent fenomen også :-)
Jonas Langbråten (25.03.2011)
SV: SV: Ikke nødvendigvis sammenheng mellom volum og kvalitet
....men fremdeles ingen dokumentasjon på at gråmåker spiser kirsebær, og definitivt ikke på at de tømmer et helt tre på minutter.....
Fremdeles skeptisk til publikasjoner/nettsteder som ikke krever noen kompetanse om emnet fra sine skribenter. Det er og blir kilder som det ikke er trygt å referere til.
Alf Tore Mjøs (25.03.2011)
SV: SV: SV: Ikke nødvendigvis sammenheng mellom volum og kvalitet
Det er sunt å være skeptisk til andres påstander, enten de er skrevet i Wikipedia, i Store norske, trykket på papir eller risset i sten.
En tertiærkilde (som et leksikon er) har til hensikt å være en forenklet sammenfatning av kunnskap. Det er derfor et utmerket verktøy til å skaffe oversikt over et tema. Skal du dykke dypere ned i et emne, eller du vil etterprøve påstandene, må du gå til andre kilder, helst til primærkildene.
Et tradisjonelt leksikon gir deg ingen kildehenvisninger eller annen hjelp til å vurdere påstandene. De gir deg i beste fall et navn på artikkelforfatteren. Og slik jeg kjenner leksikonbransjen er det lett for fagpersoner å gape over litt mer enn de strengt tatt har kjernekompetanse på. Det er en av flere grunner til at tradisjonelle leksika og fagbøker har så mange feil og mangler som de faktisk har.
Ja, Wikipedia-artikler inneholder feil, men ikke i større grad enn Encyclopedia Britannica. En gjennomarbeidet og korrekt utformet Wikipedia-artikkel skal imidlertid understøtte sine påstander med kildehenvisninger. Dermed har folk selv mulighet til å utøve kildekritikk og fordype seg i emner på måter man aldri tidligere har kunnet.
Det er på høy tid at man slutter å se på leksika som fasit som ukritisk kan refereres til. For å si det med debattartikkelen jeg refererte til over: Et moderne leksikon er ikke lenger slutten på en søken, men begynnelsen.
Bjørn Olav Tveit (26.03.2011)
Først må jeg si at dette var et bra og spennende tiltak!
Så må jeg spørre: Finnes det et lydbibliotek på nett over sangen til norske fuglearter?
(Og: Kan man også få disse som ringetoner til mobilen??)
Kristin (16.02.2011)
Ny kommentarSvar på denne
Det nærmeste du kommer er: fuglar.no
(18.05.2011)
Ny kommentarSvar på denne
www.fugler.net
Anita (18.02.2012)
Ny kommentarSvar på denne