Kommentarer til «Tidenes fangst av perleugler!»
I Trysil har ivrige ornitologer høsten 2010 fanget og ringmerket over 1100 perleugler! Aldri før har det vært fanget slike mengder av denne barskogsugla på en høst i Norge. Litt «bifangst» av andre ugler har det også blitt, bl.a. fikk en slagugle ring om foten.
Kommentarer
huffamag
Ja, hvilken pris skal en akseptere av lidelse på dyr, ofret på videnskapens alter? Ringmerking av fugler med nett av fugler på trekk, er en annen uting. Hvem har vel sett villmarksprogram med dyr/fugler som er merket, - dyret er et vitnesbyrd for at et menneske har overlistet det i naturen, - se beviset det bærer på seg. Jeg er ikke imponert over bragden. Forby all inngripen overfor ville dyr, uansett hvor fantasifulle forklaringer man kommer opp av nødvendigheten av å plage dyrene.
Per Dahl (04.01.2011)
SV: huffamag
Det bruker penger og ressurser på det de selv til enhver tid mener kan frelse menneskeheten og faunaen på denne kloden. Hvem og hva det går utover bryr de seg lite om. De forsøpler og dreper mer enn det de greier skape av ny viten og oppdagelser. Stopp galskapen før de drukner oss i rapporter og avhandlinger uten noen form for praktisk nytte. Stopp pengestrømmen til disse teoretikerne som kun er opptatt av å skaffe seg penger og anerkjennelse for unyttige opplysninger og antagelser.
Arsen (04.01.2011)
Godt jobbet i Trysil!
Imponert over innsatsen til Trysil RG, som de seinere år har satset prosjektrettet ikke bare mot perleugle, men også med minst like bra resultater på tårnfalk.
Synd at en spennende artikkel blir forsøplet med surmagate oppgulp av den typen som Per Dahl og Arsen lirer av seg. Det finnes nok av "økofilosofer" og såkalte "dyrevenner" som sikkert er velmenende nok, men som ikke aner hva de prater om. Hvis det er noen som tror at kloden og dyrelivet "passer seg selv" i 2011, så har man trolig sittet for lenge alene i skyggen av et tre og tenkt tunge tanker.
En kan ikke forvalte de artene som finnes i norsk natur uten kunnskap. For å forstå bestandsendringer MÅ man fremskaffe data som forteller noe om reproduksjon og overlevelse, det er disse to parameterne som bestemmer om en bestand øker eller minker. Hvor mange unger produseres, hvordan er fordelingen av aldersklasser i bestanden, og hvor mange hekkeforsøk rekker et gjennomsnittsindivid i løpet av livet. Det er KUN ved hjelp av ringmerking man kan freskaffe slike data, som er helt nødvendige for å ta vare på bestandene på en god måte. Prosjektene som Trysil RG driver på tårnfalk og perleugle kan trygt trekkes frem som noen av de beste og viktigste ringmerkingsprosjektene som drives i Norge i dag, og som har fremskaffet viktig ny kunnskap. Ringmerking er ikke en virkesomhet som påvirker fuglelivet negativt, og mishagsytringene i innlegget over har ingen relevans i forhold til denne virksomheten. Når "Arsen" ber om at "pengestrømmen til disse teoretikerne" må stanses, så skjønner men jo hvor langt "Arsen" har fjernet seg fra virkeligheten......
Alf Tore Mjøs (04.01.2011)
Vedr ringmerking av stokkender mm
Kan et NOF-medlem begynne å ringmerke fugler på eget initiativ? Eller event på antatt forspørsel fra en kommune som har ønske om at stokkender skal trekke ut av byen om vinteren?
Der hvor jeg bor så er det et lokalt NOF-medlem som har lyst til å ringemerke byens "tamme" stokkender for iflg han å få en oversikt over trekk og populasjon?? Jeg oppfatter det slik at denne person vil gi kommunen et "ornitologisk" alibi for å redusere bestanden av byendene og innføre foringsforbud for disse.
Endene holder seg nede i fossen gjennom vintermånedene og folk her i byen gir de mat i vannet slik at det ikke er noen problemer med matrester og rotter mm.
Dette er som sagt stedbunde (fjerde-generasjons) byender som har sin trekkrute opp og ned elva som renner gjennom byen vår, og som om vintern samles nede ved fossen hvor det er åpent vann.
(antall ender som overvintrer i fossen er avhengig avhvor tøff vinteren er hvor mye elva fryser igjen lengre oppe)
Bør/skal et NOF- medlem på eget intiativ gå inn i et slikt samarbeid med kommunen om å redusere bestanden og innføring av foringsforbud mm? el skal slik aktivtet ved bruk av "NOF-kompetanse" avklares i foreningen??
Apropo fugleforing så viser jeg til høst-nummer 2010 av "Fuglevennen" hvor Roar og Trond Vidar skriver i lederartikken " aktiv fugleforing kan hjelpe mange fugler over vanskelig perioder om vinteren---fugleforing er viktig for både mennesker, fugler og natur"!
Her hvor jeg bor så kan det se ut til at ved hjelp av min forening/NOF så skal by-endene "sultes" ut av kommunen?
Kanhende det i tillegg til ringmerking også bør påsettes GPS-sendere med angitt trekk/reisemål?
Petter S (04.01.2011)
SV: Vedr ringmerking av stokkender mm
For å merke stokkender skal man ha en ringmerkingslisens, så dette kan ikke hvem som helst begynne med. Ringmerking er heller ikke noe som knytter seg opp mot om man er medlem av NOF eller ikke. Så vidt meg bekjent finnes det ikke noe sted i Norge der samtlige stokkender er stedbundne. Om vinteren vil en variabel andel av endene være tilflyttere fra områder på hele Nordkalotten inkl. vestlige Russland. Jeg for min del har problemer med å se hvordan kunnskap fremskaffet ved ringmerking skal gi kommunen noen argumenter for å redusere bestanden, men du kan kanskje utdype litt mer om hvorfor du argumenterer på denne måten? Er du sikker på at du har fått et riktig inntrykk av motivasjonen bak dette ringmerkingsprosjektet? Jeg tror jeg vil råde deg til å ta kontakt med den det gjelder og forhøre deg mer om dette, før du trakker konklusjoner som kanskje ikke stemmer helt.
Alf Tore Mjøs (04.01.2011)
Du ska itte røre reiret.......
Med utgangspunkt i ringmerkingen av perleuglene som kanskje hadde et omfang utover det som synes faglig godt begrunnet, kunne vi fått en interessant diskusjon om den inngripen ringmerking (og annen merking representerer). Hvis det da ikke hadde vært for Mjøs som i kjent stil farer fram som en bulldoser, uten respekt for andre meninger enn sine egne. Med tanke på at han uttaleser seg innenfor sitt eget fagområde, skulle man tro det var et minstekrav til anstendig opptreden. Men det gjelder kanskje ikke for ansatte på Stavanger museum.
Det er flere fremragende ornitologer og naturkjennere som ikke vil at fuglene skal ha ”ringer på beina” og som følgelig nødig oppgir hekkelokaliteter til for eksempel rovfugl. For meg er det en selvfølge at man skal respektere en slik holdning. Mitt inntrykk er at ringmerking i litt for stor grad har blitt en automatisk aktivitet i en del prosjekter, uten at det er særlig gjennomtenkt. Til det kommer at enkelte ringmerkere utvilsomt mangler nødvendige respekt og forsiktighet i sin opptreden ved hekkeplassene. Det er heller ikke riktig som Mjøs skriver at man må ringmerke for å kunne ta vare på bestandene på en god måte.
I det engelske språket har man uttrykket: ”A communion of subjects, not a collection of objects” for å uttrykke to vesensforskjellige måter å se naturen på. Jeg synes vi i vår kultur kan lytte litt mer til dette og bli flinkere til å se fuglene og dyrene vi deler denne planeten med som selvstendige individer og ikke objekter som er til for at vi skal kunne studere, måle og merke dem.
T E Jelstad
(05.01.2011)
SV: Du ska itte røre reiret.......
Min holdning til debatter er at den som bruker sterke ord, må tåle å få tilsvarende formuleringer i retur. Når Dahl og Arsen går til frontalangrep på ringmerking som vitenskapelig metode, så må det være tillatt på påpeke at jeg finner begge disse innleggene grovt usaklige, i særdeleshet det som er skrevet at "Arsen". Om du mener jeg ikke snakker "pent" nok til de to herrer, så har du nok rett. Det var heller ikke meningen. Jeg har respekt for andres meninger, derimot har jeg IKKE respekt for usaklige innlegg. Det er Dahl og Arsen som setter standarden for fortsettelen av den debatten, og du følger ikke så verst opp du heller.
Jeg har all respekt for at det finnes folk som mener at fugler ikke bør ringmerkes. Det er nå uansett kun en svært liten andel av bestandene som merkes. Du mener tydeligvis at god forvaltning kan skje uten data som belyser viktige bestandsparametre. Jeg er ikke enig. Det er to parametre som forklarer bestandsutvikling. Det ene er reproduksjon, det andre er overlevelse. Hvordan har du tenkt å beregne overlevelse og gjennomsnittsalderen i en bestand uten å benytte deg av ringmerking? Dessuten, når vi snakker om trekkende arter, så er kunnskap om trekkveier og overvintringsområder av kritisk betydning i forvaltningsarbeidet.
Alf Tore Mjøs (05.01.2011)
SV: SV: Du ska itte røre reiret.......
Det er mulig at "forsøplet med surmaga oppgulp" regnes som saklige uttrykk i NOF miljøet - hva vet jeg.
Nok om det. Personlig er jeg ikke motstander av ringmerking, og deltar i flere prosjekter hvor det er en del av aktiviteten. Når det, som i disse prosjektene, utføres i et beskjedent omfang og med forsiktighet og respekt, har jeg ingen store motforestillinger.
Men jeg stiller et spørsmål ved om ringmerking alltid er fornuftig ressursbruk og dernest om enkelte ringmerkere har de rette holdningene. Av og til har jeg følelsen av at ringmerking er litt for aktivitetens skyld. I Fiskeørnprosjektet i Buskerud ble det gjort et bevisst valg om ikke å bruke ressurser på ringmerking. Det mer tradisjonelle feltarbeidet skaper riktignok ikke slik medieblest som for eksempel satellittmerkingen av fiskeørn i Nord-Trøndelag, men står neppe faglig tilbake av den grunn.
Vi har relativt nylig fått presentert ei oppdatert rødliste. Et påfallende trekk ved lesing av denne, er den store kunnskapsmangel som råder når det gjelder bestandsendringer for en rekke av våre arter som står eller kanskje burde stått på rødlista. Det skaper stor usikkerhet om klassifisering av mange arter, noe jeg ser flere har tatt opp. Etter min oppfatning er det et stort behov for faglige gode kartleggingsprosjekter for flere arter med sikte på å skaffe gode bestandsdata som kan brukes for å måle bestandsendringer på et seinere tidspunkt. Her kan det organiserte fugle- og naturvernmiljøet gjøre en stor innsats. Manglende naturvernfokus er en annen svakhet ved det organiserte fuglevernarbeidet. Det er i grunnen bare å lese listen over nyheter presentert på disse sider i året som gikk, så skjønner man hvordan situasjonen er. Dette er 2 saksområder som mangler prioritet, og jeg mener det er riktig å vri ressursbruken i disse retningene framfor å kjøre i de gamle, tradisjonelle spor.
T E Jelstad
(06.01.2011)
SV: SV: SV: Du ska itte røre reiret.......
Så lenge innsatsen er frivillig og ulønnet så mener jeg folk selv må få vri ressursbruken sin dit de vil. Det ene trenger dessuten ikke å utelukke det andre - prosjekter der en i tillegg til registreringer også merker fuglene, fremskaffer mer data uten noe vesentlig merarbeid.
Det som er et viktig poeng i en slik situasjon, er at det trengs flere typer prosjekter for å belyse og forstå bestandsendringer. Hekkefugltakseringer kan påvise bestandsendringer, men de kan sjelden forklare HVORFOR bestandene endres. Det kan man derimot med et CES-prosjekt (Constant Effort Sites) der overlevelse og reproduksjon måles ved en standardisert ringmerkingsfangst. Dataene som fremskaffes på slike prosjekter har en helt annen presisjon enn feltdata innhentet av en observatør, fordi man eliminerer feilkilder som manglende ID-kompetanse, hørsel, værforhold mm.
PS: Hvor vidt "forsøplet med surmagate oppgulp" er uttrykk som brukes i NOF-miljøet, aner jeg ikke. Jeg er ikke medlem av NOF, du får høre med gjengen i Trondheim. Men jeg skal selvsagt stå ved den uttalelsen som en betegnelse på innlegg nr. 2 og 3 i denne debatten,
som en rent personlig betraktning på det kvalitative innholdet.
Alf Tore Mjøs (06.01.2011)
SV: SV: SV: SV: Du ska itte røre reiret.......
Frivillig og ulønnet er vel en smule på kanten av virkeligheten når Stavanger Museum har stått som ansvarlig og spilt en ledende rolle siden gamle Holger startet det hele i nittenpilogbue. Vet ikke noe om Mjøs sin stillingsinstruks der nede men det er altså ikke på vegne av NOF han streber for en daglig bemanning på 2-3/4-5 personers daglig bemanning på Reve. Trodde kanskje det var i utdanningsøyemed og regi av foreningen men har vanskelig for å se det gjennomførbart på hobbybasis.
Å fange ville dyr for merking er vel uansett hvordan man gjør det en belastning for individet og bør vel strengt tatt begrenses til et nødvendig minimum slik jeg ser det. Men siden jeg ikke har den nødvendige ekspertise og innsikt er det vel ikke lov å ytre slike meninger uten å svelge det sure oppgulpet som kommer når ulønnede proffer er på banen og føler litt motstand.
(07.01.2011)
SV: SV: SV: SV: SV: Du ska itte røre reiret.......
Nå må jeg minne deg (hvem du nå er, du må gjerne signere slike innlegg og stå for meningene dine) om at utgangspunktet for denne saken er at Trysil RG har gjennomført et stort og spennende prosjekt på perleugle. Trysil RG består av dyktige amatører som nedlegger en stor frivillig innsats. Ikke bland sammen Stavanger Museum sin faglige virksomhet med det, er du snill. Naturhistorisk avdeling ved Museum Stavanger har hatt trekkfuglforskning som sin hovedsatsing siden 1918, og det er bakgrunnen for at vi i dag fungerer som ringmerkingssentral. Vi har ikke en ledende rolle og vi er heller ikke juridisk ansvarlig for ringmerkingsvirksomheten i Norge, det er det DN som er i kraft av at det er DN som har myndighet til å utstede ringmerkingslisenser. Museum Stavanger har ansvarert for å håndtere data og alt det praktiske som knytter seg til ringproduksjon, utsendelse av ringer mm.
Når det gjelder Revtangen OS så drives den av Museum Stavanger. Virksomheten er faglig styrt herfra, og stasjonen brukes både til skolebesøk og videreutdanning av ringmerkere. Et viktig formål med driften er selvsagt å merke et representivt utvalg individer av de fuglebestandene som berører Vest-Norge under trekket, siden det ikke finnes andre stasjoner i denne delen av landet. Dessuten er merking av vadere på Revtangen en prioritert oppgave, dette er en artsgruppe som merkes i liten grad ellers i landet. Frivillige deltar i driften av stasjonen, det er en forutsetning for at det er mulig å drive den.
Det er sikkert et element av stress forbundet med å bli fanget og håndtert, men dette er etter mitt skjønn en minimal sådan. Fugler gjenopptar sine daglige rutiner i det de settes fri, inkludert lange trekketapper umiddelbart samme dag eller dagen etter merking. Det finnes absolutt ingen indikasjoner på at fugler påvirkes negativt av å bli påsatt en enkel aluminiumsring, hvis du mener å ha dokumentasjon på det motsatte så må du for all del dele dette med oss.
Du argumenterer for at merking bør begrenses til et "nødvendig minimum". Det er ikke et særlig presist begrep. Har du noen formening om hvor stor andel av bestandene som merkes? Hvor mange fugler mener du det er akseptabelt å merke, da?
Alf Tore Mjøs (07.01.2011)
Fra en ringmerker
Det er noe som heter at "fordommer fordummer", noe jeg syns kommer klart frem i en del av disse kommentarene. Jeg er veldig imponert over innsatsen til gutta i Trysil, og det er meget inspirerende for oss andre som også driver denne aktiviteten. Fortsett det gode arbeid!!
Jeg skulle ønske at de som er så kritiske til ringmerkingen kunne oppsøke en merkestasjon og bli med en dag, dere hadde sikkert vært velkommen, i hvertfall om dere møtte opp med et åpent sinn. Forskere har drevet med ringmerking i så mange år og har tilegnet seg så mye kunnskap om ringmerking, at det er helt absurd å sidestille det med dyremishandling. Man må huske på at hele poenget med ringmerkingen er at fuglen oppfører seg normalt med ringen på beinet, det ville vært totalt meningsløst hvis fuglen ikke fulgte normale rutiner, bevegelser og trekkruter, eller om det forringet dens livskvaliteten på noen måte! Vi klemmer på en ring, og fuglen fortsetter med sine gjøremål..
En annen ting er at vi ringmerkere er helt vanlige mennesker som bruker fritiden vår på dette, vi fortjener ikke å bli snakket om i slike ordelag! Jeg får lyst til å klemme i vei noen gloser om hva jeg syns om folk som dere, men jeg VELGER å ikke uttale meg slik. Og det er kanskje der vi har kommet til stridens kjerne, det er jo en mulighet for at jeg ikke vet ALT! Derfor prøver jeg å forholde meg så saklig og konstruktiv som mulig, og ikke la kjeften renne over med det hue er fullt av! Den balansegangen syns jeg Alf Tore Mjøs klarte utmerket, selvfølgelig på sin egne direkte måte, men så "på sak" som det går an å svare på slikt. Takk!
Freddy Johansen (06.01.2011)
Merking av pingviner
Les artikkel fra NRK om merking av pingviner basert på studie i Nature: www.nrk.no.
Her kommer det fram at merkingen sannsynligvis medfører til økt dødelighet for de merkede individene.
Frode (13.01.2011)
Dyreplageri
''Men vi må tåle at dyr får en viss grad av lidelse i vitenskapens tjeneste. Hvor stor grad må defineres i hvert tilfelle.''
Utsagn som dette viser at det bør opprettes en uavhengig kommisjon bestående av deltakere fra dyrevernorganisasjoner på lik linje med forsker og vitenskapsmiljøet for å avgjøre om alle typer merking av ville dyr skal finne sted, mener jeg.
Frodo (14.01.2011)
SV: Dyreplageri
Vi har Rådet for dyreetikk og Forsøksdyrutvalget.
Den type innvendinger som er forsøkt reist i denne diskusjonen, faller som du ser stort sett på steingrunn. Det reflekter vår kulturs syn på dyr som "objekter" og ikke selvstendige individer. Dette synet er også dypt rotfestet i fuglemiljøet, ikke bare hos forskere.
T E Jelstad
(14.01.2011)
SV: Dyreplageri
Forskning er så mangt, og utsagnet bør nok tolkes nokså generelt. Igjen vil jeg minne om at utgangspunktet for denne debatten er ordinær ringmerking av fugl, som ikke medfører verken smerte eller blodsutgydelser av noe slag. Ringmerking regnes i lovens forstand ikke som dyreforsøk, bl.a. nettopp fordi det ikke medfører noen lidelse for dyret. Derfor er forsøksdyrutvalget heller ikke myndighetsorgan i forhold til ringmerking med vanlige fotringer.
Forskriften som regulerer ringmerking heter "Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål." Den kan leses her:
Mao så er merking av fugl en virksomhet hvor det relativt nylig har vært en full høringsrunde på det lovverket som regulerer virksomheten, noe som forhåpentligvis beroliger "Frodo" m.fl.
Alf Tore Mjøs (15.01.2011)
Tapstall
Medfører ikke smerte eller blodsutgydelse ?. Hva med fugler som blir skadet som følge av nettfangsten før ringen kommer på.
Hvorfor oppgis ikke tapstallene som følge av ringmerking (Fangst av fugl) ?. Fugler som det må tas livet av da disse er skadet som følge av nettfangst. Tapsrapportene som fremlegges for fylkesmannen holdes hemmelige. Fremkommer ikke engang av brevjournaler hos Fylkesmannen.
Fri som fuglen (01.09.2012)
AUIackVQMtVK
Haha, hlavne netbera nic nechat znat! Ked som mala sicilcana a bavil sa so mnou jeho otec, tak som len kukala jak teliatko na nove vrata a po kazdej jeho vete som sa obracala na expriatela s otazkou: co povedal?U teba som myslela sikulka vseobecne, danosti a dobry zaklad ma a potom uz zivot urci ktorym smerom ich rozvija...A ked je tatino sikula, tak je urcite natolko inteligentny, ze si vie najst rovnocennu partnerku, si myslim ;-)
JWdaLVJwUOEapeFBf (18.11.2012)
Perleuglehekking.
Hvor er det lengst sør i landet registrert hekking Perleugle?
Jan Litland (23.12.2016)
det ble en flott artikkel!
Ole Petter Blestad (02.01.2011)
Ny kommentarSvar på denne