Kommentarer til «Alle verdens fuglenavn på norsk»
Arbeidet med å navnsette alle verdens fuglenavn til norsk er ferdig! En grundig jobb av Norsk navnekomité for fugl (NNKF) gjennom de siste atten åra har gjort at vi nå er et av få land i verden som har gitt navn til fuglearter i hele verden.
Kommentarer
Flisespikkeri.
Det vil nok være mye uenighet om bruken av de latinske navn på ulike fugle arter. Føler slikt som dette er flisespikkeri i den store sammenhengen. Lurer heller på hvorfor Clements er brukt som mal og ikke Birdlifes lister. NOF er jo under Birdlifelogeoen her på nett og ville det ikke vært mer naturlig å bruke deres lister som mal? Ser nokså store forskjeller på listene når det gjelder f.eks albatrosser, måker osv. Birdlifes liste godkjenner heller ikke "arter" som brunsisik og amerikakrikkand.
Rune Hallbjørn Jensen (29.05.2008)
4 arter i Clements mangler norsk navn??
Nothoprocta kalinowskii Kalinowski's Tinamou
Puffinus atrodorsalis Mascarene Shearwater
Scytalopus pachecoi Planalto Tapaculo
Myiagra nana Paperbark Flycatcher
De 4 overnevnte artene er med i Clements Sixth Edition men mangler vel norsk navn i databasen? Eller er det noe annet som kan forklare det at jeg ikke fant navnet.
Ketil Toska (02.07.2008)
Vedr. innlegget "4 arter i Clements mangler norsk navn??"
Ketil Toska peker med dette innlegget på en av årsakene til at NNKF i 1990 valgte å legge Clements-systematikken til grunn for sitt arbeid: det dynamiske aspektet ved denne lista. Mellom de ulike trykte utgavene publiseres det rettelser, tilføyelser og endringer. De første årene kom også disse i trykt form, siden på Internett.
Etter utgivelsen av 6. utgave i 2007 har nettadressen www.birds.cornell.edu vært stedet å sjekke for å holde seg oppdatert. Det har foreløpig kommet to oppdateringer her, 18. juli 2007 og 8. oktober 2007. Både Nothoprocta kalinowskii og Puffinus atrodorsalis ble i oktober listet som "arter" som skal strykes fra lista.
Når det gjelder Scytalopus pachecoi og Myiagra nana har imidlertid Ketil rett. Utelatelsen skyldes nok en forglemmelse fra NNKFs side.
Per Ole Syvertsen (sekretær, NNKF) (03.07.2008)
Utdødd eller ikke??
Gallicolumba salamonis - Thick-billed Ground-Dove - Salomonjorddue
Xenicus longipes - Bush Wren - Gråklatresmett
Myadestes myadestinus - Kamao - Kamao
Myadestes lanaiensis - Olomao - Amaui
Myiagra freycineti - Guam Flycatcher - Guammonark
Moho braccatus - Kauai Oo - Kauaihonningeter
Moho bishopi - Bishop's Oo - Mauihonningeter
Samtlige arter over står oppført i Clements (6th), men ikke som utdødd. Det gjør de imidlertid i den norske navnedatabasen. Hva er korrekt?? Er det noen som vet eller har synspunkter på dette?
Ketil Toska (02.07.2008)
Vedr. innlegget "Utdødd eller ikke??"
Hvorvidt en art er utdødd eller ei er ikke et primært aspekt ved navnelista. Clements-lista er lagt til grunn for _systematikken_, men NNKF har benyttet andre kilder også for angivelse av utdødde arter. Rune Hallbjørn Jensen har forsåvidt allerede besvart spørsmålet Ketil Toska stiller, men overser at Myadestes lanaiensis er listet som kritisk truet av BLI, ikke som utdødd. Her har det skjedd en feil ved håndteringen av Excel-arket som NNKF oversendte for publisering på nettet; komiteen har ikke oppført denne arten som utdødd.
Per Ole Syvertsen (sekretær, NNKF) (03.07.2008)
Hva er korrekt engelsk navn og hvor?
Coccothraustes vespertinus - Evening Grosbeak - Gulbrynkjernebiter - FEIL NAVN?? - Yellow-billed Grosbeak
Coccothraustes abeillei - Hooded Grosbeak - Tåkekjernebiter - FEIL NAVN?? - Japanese Grosbeak
Eophona migratoria - Yellow-billed Grosbeak - Orientkjernebiter - FEIL NAVN?? -Black-and-yellow Grosbeak
Eophona personata - Japanese Grosbeak - Gråkjernebiter - FEIL NAVN?? - Collared Grosbeak
Mycerobas icteriodes - Black-and-yellow Grosbeak - Pirolkjernebiter - FEIL NAVN?? - Spot-winged Grosbeak
Mycerobas affinis - Collared Grosbeak - Gullkjernebiter - FEIL NAVN?? - White-winged Grosbeak
Mycerobas melanozanthos - Spot-winged Grosbeak - Flekkjernebiter - FEIL NAVN?? - Evening Grosbeak
Mycerobas carnipes - White-winged Grosbeak - Einerkjernebiter - FEIL NAVN?? - Hooded Grosbeak
Samtlige arter over er oppgitt mned ett engelsk navn i Clements (6th) og et helt annet engelsk navn i den norske navnedatabasen. Det engelske navnet oppgitt etter teksten FEIL NAVN?? kommer fra den norske navnedatabasen. Det hele ser ut som en stor forskyvning. Hva har skjedd? Er det kanskje en endring jeg ikke har fått med meg?
Ketil Toska (02.07.2008)
Vedr. innlegget "Hva er korrekt engelsk navn og hvor?"
Engelske navn har vært et vanskelig aspekt ved navnelista. Det foreligger fremdeles ingen allment godtatt liste med engelske navn på alle fuglearter, og Clements-lista har selv gjort mange endringer i engelske navn fra en utgave til en annen. Det var min intensjon å oppdatere de engelske navnene i navnebasen til å samsvare med den nyeste Clements-bruken før publisering av den norske navnelista, men tida strakk ikke til for dette - å få ut lista ble etter hvert en langt mer presserende oppgave.
Det er nok et slikt etterslep i oppdateringen av engelske navn som ligger til grunn for avviket Ketil påpeker. Kanskje går dette helt tilbake til 1990-utgaven av Clements, en utgave jeg ikke har tilgang til nå. I femte-utgaven fra 2000 er i alle fall den engelske navnebruken den samme som i den sjette utgaven, og altså i samsvar med det Ketil påpeker.
Per Ole Syvertsen (sekretær, NNKF) (03.07.2008)
Sjekk birdlife.
Svar til utdødd eller ikke.
Sjekk birdlifes sider. Det er vel disse sidene som er de offisielle når det gjelder status og ikke Clements. I følge Birdlife er alle disse utdødd.
Rune Hallbjørn Jensen (02.07.2008)
Clements og Brunsisik
Ref. tidligere kommentar fra Rune.
Det er også fortsatt slik at Clements behandler Brunsisk som en underart og ikke en art.
Ketil toska (03.07.2008)
Hvorfor NSKF?
Ja hvorfor regner NSKF brunsisik som egen art?
Apropos Myadestes så har jeg svart på hvorfor jeg sa den var utdødd. Så feil ikke noe annet.
Rune Hallbjørn Jensen (14.07.2008)
Brunsisik
Før AERC TAC kom med sitt første (og foreløpig siste) utkast til nye taksonomiske anbefalinger, fulgte komiteen den britiske taksonomiske komiteen i BOURC. BOURC regner brunsisik som egen art, mens AERC ikke har tatt stilling til dette komplekset ennå. Derfor regnes brunsisik som en egen art i Norge, på tross av at nyere forskning kan tyde på at denne splitten muligens er for lite utredet.
Tor A. Olsen (15.07.2008)
spettmeis-miks?
Sitta victoriae Burmaspettmeis Pygmy Nuthatch
Sitta pygmaea Pygméspettmeis White-browed Nuthatch
Det ser ut som om disse to sine engelske navn er forvekslet.
Foreslår ellers at bindestrek ikke skal tas hensyn til når man søker (aktuelt på mange engelske navn med forskjellige skrivemåter), hvis det er mulig å få til.
Forøvrig ypperlig at denne søkemotoren er lagt ut på nett! Bra arbeid av NNKF!
Mvh
Håvar Hveding (10.08.2008)
Perleugle på engelsk
Mange av artene har mer enn ett offisielt navn på engelsk, gjerne en europeisk og en amerikansk versjon, og står oppført med begge navnene. Hvordan er det med perleugle, som står som følger?
Aegolius funereus Perleugle Boreal Owl
Savner Tengmalm's Owl. Er dette navnet gått ut?
MVh
(10.08.2008)
Gratulerer NNKF
Gratulerer med godt utført arbeid! Har ventet lenge på dette. Det er artig å kunne supplere lifelist og turlister fra en rekke land med norske navn.
Man kan velge å være enig eller uenig i navnevalgene. Selv hadde jeg nok kanskje foretrukket andre valg her og der, men er stort sett fornøyd. Eksempelvis synes jeg nok at det ville vært mer praktisk med f.eks. kanastero og minivet, i stedet for kurvfugl og mønjefugl. Likevel er dette kun en bagatell. Eneste navn som virkelig forundrer meg er ketsal. Hvorfor ikke quetzal? Quetzal er forøvrig Guatemalas myntenhet og er i dette tilfellet, så vidt jeg vet, ikke omskrevet. Hvorfor to norske stavemåter på samme ord?
Etter litt søking har jeg kommet over en feil: Caracaløvgransker. Skal vel være Caracas...?!
Leif Gabrielsen (18.08.2008)
Valg av stavemåter.
Enig med Gabrielsen at stavemåtene av og til er litt forunderlige. Kanastero og minivet sier meg ikke så mye annet enn at de er skrevet slik på engelsk. burde jo vært Quetzal og ikke ketsal og hvem skriver Kalifornia, Kanada og Kuba med K? Synes vel at komiteen skal finne navn som ligger tett opptil folks daglige bruk av vanlige navn og ikke være et organ av språkpolitisk karakter.
Rune Hallbjørn Jensen (18.08.2008)
Brudesolfugl
Både Leptocoma sperata og Aethopyga bella er oppført som brudesolfugl. Hva er korrekt navn på disse artene?
Leif Gabrielsen (24.08.2008)
norske fuglenavn
vil med dette gi ros til NNK for et spennende prosjekt med å gi norske navn til alle verdens fugler. det er veldig viktig. synes også valget om å kun benytte ett-ordsnavn var genialt, selvom enkelte navneord nødvendigvis kan bli noe lange (har blitt endda lengre med 2 ord). dette prinsipp har blitt brutt når det gjelder en del papegøyer, der lange to-ordsnavn har blitt adoptert fra dansk. det likte jeg dårlig. oppfordring: ta en ny runde med disse navn.
i all hovedsak synes jeg kommiteen har gjort en utmerket jobb. men jeg har noen tanker om noen få arter som jeg vil si min mening om. starter da med kanarigransanger. jeg har vært mange ganger på Kanariøyene, og det finnes ikke gran der. så selv om den står gransanger meget nær, blir det misvisende. burde heller hatt navnet kanarisanger. bladhønene(jacanaartene) klassifiseres blant vaderne. familienavnet 'høne' klinger dårlig i vaderverdenen. leder tankene mer mot 'gallusarter'. hva med bladløper el. bladvandrer som fellesnavn - eller bare jacana. endringen fra snøfink til fjellspurv er god. men tiden er moden til å skjære igjennom å kalle pilfink for pilspurv i samme slengen. 2 så nærstående arter som gråspurv og pilfink bør selvfølgelig ikke oppdeles som spurv/fink. vet at man 'rører' ved gml. kultur og pirker i det urnorske. men man innretter seg mye fortere enn man tror. husker selv da tårnsvale ble til tårnseiler. en meget god og nødvendig endring. det gikk mye fortere å omstille seg enn man trodde på forhånd. irisk og sisik brukes om hverandre både for serinus og carduelisarter. det er rotete og 'usystematisk'. serinusartene burde bære navnet irisk, og carduelisartene sisik/fink. det ville bety flg. endring: bergirisk blir bergsisik, tornirisk blir tornsisik. Hekksanger er svært misvisende navn. Den er jo i slekt med småtrostene. Hekkplystrer , hekkfløyter, hekktrost, hekknattergal er bedre alternativer. Forenende familienavn er en meget god ting. Derfor kunne jeg personlig også ønske følgende justering på følgende arter: Brushane - brussnipe, eller brusesnipe ,tornskate - tornvarsler , hortulan -hortulanspurv , munk - munksanger , møller- møllersanger.
Men i all hovedsak vil jeg rette en takk til alle som har jobbet med navneprosjektet, og gratulere med et utmerket resultat.
frank eidem (03.09.2008)
Kommentar norske fuglenavn.
Støtter rosen av komiteens arbeid. Er vel ikke enig i at det har så mye å si om navnene på papegøyer er todelte. Skallet ibis og svarthvit fluesnapper er jo også det. Oppfordringen støttes ikke. Kanarigransanger er som du sier et misvisende navn. Burde vært endret til kanarisanger. Et annet argument for er vel at kanarigransanger spiller for mye på gransanger og er vel bedre som et navn på en rase av gransanger og ikke en helt egen art selvom den er i nær slekt. Ellers er jeg ikke enig med deg i endringen av navn på norske arter. De heter det de gjør og en storstilt endring her ville berøre mange flere arter enn de du nevner. Grønnstilk, rødstilk, fjæreplytt, hubro, og all blandingen av våk/hauk, ender som havelle, sjøorre osv. Dette er ikke veien å gå. Navn på fugler brukes mest av fuglefolk. Folk flest sier måke om alle arter, hakkespett, ugle og spurv. Derfor mener jeg komiteen gjør det eneste riktige å beholder de norske navnene på europeiske arter.
NB! Hekksanger finnes ikke lengre. Den heter nå hekkskvett, et utmerket navn.
Rune Hallbjørn Jensen (04.09.2008)
Kommentar t. Rune Hallbjørn Jensen
Vel, vi var da iallefall enig om noe. Hadde oversett at hekksanger var forandret til hekkskvett. Enig - fint navn. Forstår at det er urealistisk å forandre mange gamle norske navn, og mener vel heller ikke at det skal gjøres. Kan jo ta små skritt av gangen, og ta noe av det dårligste først. Da peker jeg ut pilfink som versting. Ingen andre 'passer-arter' kalles fink.
Alle 'serinus-arter' kalles irisk (sitronsisik justert til sitronirisk- utmerket). Alle carduelisarter kalles sisik (noen store fink - helt ok) med unntak av bergirisk og tornirisk + en utenlandsk. Ingen problem å justere disse tre, slik sitronsisik ble justert. Fuglefolk justerer dette fort i sitt vokabular. At en del folk vil bruke de gamle navn i 10-20-30 år til, er uproblematisk.
De ektraartene du påpekte - rødstilk osv. er jeg nok heller ikke for å endre. Ang. hubro er det jo et fellesnavn på alle 'bubo-artene' (snøugle unntatt). De få jeg foreslo, var fordi de lett kunne bevare hovednavnet likevel.
Kom på en til som jeg synes har et dårlig navn, Kanadatrane. Latinnavnet burde ikke vektlegges på navnsetting her. Engelske navn gjør det ikke - Sandhill. Denne tranen hekker over store deler av USA også, helt ned til Florida. I forskjellige underarter. Skulle det liksom være Florida-kanadatranen som hekker der?
Frank Eidem (06.09.2008)
Svar til Frank Eidem.
Hva mener du med de dårligste navna? Jeg vil påstå at halvparten av alle norske fugler har "dårlige" og irrasjonelle navn. Skal ta noen eksempler: Storlom, er den nest minste lomen. Havsvale skulle vel hete havstormsvale, makrellterna spiser ikke noe særlig makrell, gråspetten er ikke bare grå.. Slik kan vi fortsette. Vil gjerne kommentere navneskiftet til fugler som heter hane/ høne. Brushane er det beste navnet. Bruse med fjøra er det bare hannen som gjør. Hunnen har ikke brusefjærene rundt hodet. Det at arter heter hane/ høne har vel ikke med annet enn at de har fått navnet og har lite eller ingenting i likestillingsdebatten å gjøre. Hva ville du kalt: Sivhøne/ Sothøne/ Rapphøne osv? Mange navn som Dompap, Hortulan, Pirol osv er kanskje ikke særlig innlysende i dag men er meget gamle og NNKF har nesten en kulturhistorisk plikt til å ta vare på dem. Det samme gjelder vel munk og møller. De fortalte noe om fuglen som folk flest kunne forholde seg til. Munken pga, hetta minnet om en munk, mølleren pga lyden minnet om møllehjul. Ville være ukorrekt historisk å endre disse. Tornskate er det eneste navnet jeg kan følge deg på når det gjelder norske fugler. Tornvarsler er et greit forslag. Skal også gi deg rett i Kanadatrane er et mindre godt forslag. Fugler med stedsnavn burde være forbeholdt området navnet dekker. Ser flere slike navn i verdenslista, men få i Europa. Sibirspurv kommer jeg på men ikke fler. Vil bare gjenta det med stavemåtene. Burde vært skrevet slik alle skriver landene: Med C og ikke K. (Canada, Cuba, California, Carolina osv...)
Rune Hallbjørn Jensen (17.09.2008)
Nytt svar til Rune Hallbjørn Jensen
Personlig synes jeg ikke det er mange norske fuglenavn som er upassende, men noen få kunne forbedres. De aller fleste av disse er gamle navn ,som derfor ikke kan skyldes på NNKF. Er sikker på at avveiningen -bedre navn/kulturhistorisk verneplikt ,også har vært diskutert på noen arter av NNKF. Det jeg ser, er at jeg nok er litt mer "reformvennlig" enn det NNKF har våget å være. Synes ikke "høne" er problematisk fellesbetegnelse. Brukes på en mengde gallusrelaterte arter . Årsaken til at munk og møller fikk sine navn, er jeg klar over. og det er ikke dårlige navn, og de bør selvsagt bevares. Men det mener jeg altså skjer, selv om de "merges" navnemessig med resten av sin familie. Munksanger Møllersanger Hortulanspurv
Dompap er så spesiellt, at den bør ikke røres. I dens gruppe fins flere særnavn Kjernebiter Konglebit osv
Til slutt ! Er fullstendig enig med deg ang. bruk av K istedet for C Dette er særnorsk, og blir direkte galt mot disse landenes språk. Virker som C er bannlyst i norsk språk. Vil tro at NNKF har samrådd seg med norsk språkråd, og fått dette råd av dem i denne saken. I så fall burde de ikke hørt på dem.
Frank Eidem (11.10.2008)
Kommentar til Frank Eidem.
Da må vi vel bare si at vi rett og slett er uenige om å endre disse navnene. Er nok ikke like reformvillig som deg jeg da:-)
Det med at språkrådet har vært inne i saken med c/k. Det tviler jeg på. Har vel aldri sett at det står f.eks. Kuba/ Kalifornia noe sted. Selv ikke i offisielle ordlister. Hvorfor er da noen navn ikke forandret? Eksempel er både Cayman og Caatinga? Ser at komiteen er taus her. Har tydeligvis ikke noen gode argumenter.
Rune Hallbjørn Jensen (11.10.2008)
Spørsmål til NNKF
Er riktig navn Gullbrystastrild, som først publisert, eller Gulbrystastrild som i den nå publiserte?
Frank Eidem (16.09.2008)
Fuglen Tomeliten?
Norge nest minste fugelen ( Tomeliten ). Det er klenge naven
Kva slags fugelen er det ? Kor kommer den fra? Er det noen som kan fortelle og vise meg bilder.Ha en fin dag. Hilsen Peter Graasvoll
Peter Graasvoll. (11.10.2008)
C versus k
Ifølge språkrådets nettside er det nå valgfritt om man vil skrive for eksempel kanadisk eller canadisk, kubansk elleer cubansk Men jeg tror formen med k var enerådende tidligere. I så fall vil kanskje et innarbeidet navn som kanadagås ha saatt standarden her?
Knut-Sverre Horn (14.10.2008)
hvor får jeg tak i lista?
Heisann
Jeg har sjønt at lista over alle verdens fugler er kommet ut på Norsk, men er den tiljengelig og ordnet systematisk? Og hvor får jeg aå tak i den?
mvh
Trygve Danbolt (12.11.2008)
joda
den søkermotoren fungerer greit, og en finner det meste av fugler, men finnes lista i PDF eller lignende i sin helhet, og ordnet systematisk?
Her må en jo søke for å finne frem hver enkelt art, og en må vite slektsnavnet for å få frem slekten... o.s.v, og i tillegg så ser man ikke systematikken ut i fra det.
Men søkemotoren er knallbra, med en masse nye latinske navn, i alle fall for meg (På meiseer for eksempel, jeg har levd i den vilfarelse at meisene våre het parus, men nå er det ikke måte på hvor mange meiseslekter vi har fått.)
Trygve Danbolt (12.11.2008)
tips!
Her er et tips Trygve:
Gå inn på birdlifes sider å trykk på search spieces i datazone. Da kommer alle slektene opp. Trykk feks. på meisefamilien og da får du en oversikt over alle artene i denne familien. For skriver du inn meis på søkermotoren kommer jo alle stjert, pung, skjeggmeiser med ...
Rune Hallbjørn Jensen (12.11.2008)
Navnelista som systematisk tre
Det er planen at Birdlife.no skal få visning av systematikk i navnelista. Alle navn er allerede til et systematisk tre, slik at det som gjenstår er visning og navigasjon. Tar gjerne i mot innspill til hvordan dette bør se ut og fungere.
Teknisk (14.11.2008)
Pacific Loon
Har ikke tenkt å starte en ny navnekrangel, men smetter inn en liten meningsytring etter at den verste debatten har roet seg. En art som jeg synes burde fått et annet navn enn det offisielle, er Pacific Loon, som er blitt hetende Amerikastorlom i listene til NNKF. I 1992 var jeg på en slektsreise til USA, bl.a. til Seattle og Juneau, som ligger på nordvestkysten, i hhv. statene Washington og Alaska. Der var jeg så heldig å få sett noen individer av "Pacific Loon". Jeg oversatte navnet direkte til "Stillehavslom" i mine notater, og det har jeg også notert som norsk navn i "Field guide to the Birds of North America". Dette var før NNKF rakk å oversette artsnavnet til Amerikastorlom. I følge utbredelseskartet i Fieldguiden hekker den i Alaska og Canada, og overvintrer langs Stillehavskysten i Nord-Amerika. Følgelig er den mer knyttet til Stillehavet, enn Amerika i sin helhet. Derfor mener jeg at Stillehavslom er et bedre og mer naturlig navn enn Amerikastorlom, som jeg synes høres ut som en kunstig konstruksjon. En annen sak er at når en ser bort fra kalde fakta og legger litt følelser i det, så sier navnet Stillehavslom også noe om at det er en art som holder til i "fjerne områder" i forhold til Norge/Europa, og kanskje blir den mer en drømmeart. "Amerikastorlom" blir et følelsesløst navn for meg. NNKF har gjort en bra jobb med å oversette flere tusen navn, men akkurat i dette tilfelle går jeg for Stillehavslom. I will never surrender!!
Per Inge Værnesbranden (14.11.2008)
Kommentar til Per Inge
Støtter deg fullt ut. Stillehavslom er et mye bedre navn . Vi er alle enige om at NNKF har gjort en kjempejobb som fortjener ros. Men det er ikke flaut om noen få navn endres til det bedre. Ja, i mine øyne vil heller æren NNKF fortjener øke, om de er villig til det. Og det vil være lurt å endre de så fort som mulig, før det "dårligere" navn gror fast i underbevistheten.
Frank Eidem (17.11.2008)
Støtter Stillehavslom
Amerikastorlom er helt på jordet. Alle gode argumenter ført i pennen av Per Inge, samt en god porsjon sunn fornuft tilsier at Stillehavslom er navnet som bør velges. Det er aldri for sent å snu.
KP p.t. USA
Kurt Pedersen (21.11.2008)
Amerikastorlom
Ser ikke at argumenter for "Stillehavslom" står sterkere enn for det valgte navnet. Hvis det som står her en.wikipedia.org er sant, så har denne arten framfor alt et hekkehabitat på innsjøer langt inne på land, og det så langt øst som på Baffin Island. Trekket går langs Stillehavskysten, men vi finner den neppe på store deler av Stillehavet. Det beste argumentet for "Stillehavslom" er tilpassing til de andre skandinaviske språk.
(27.11.2008)
Stillehavslom
Til siste innspill:
dersom du utelukkende er fokusert paa det nordamerikanske kontinent blir jo dette helt feil - du velger aa utelate resten av setningen "and in Russia east of the Lena River". Dette med artsnavn knyttet til geografi kan ha sine klare svakheter saa lenge vi ikke snakker om rent endemiske arter. Saa en stor del av din bestand av "amerikastorlom" er altsaa russisk - jeg gir meg her...med aa konkludere at smaken er som baken - ogsaa i navnesaken.
Kurt Pedersen (29.11.2008)
Nordpol-lom
Navnekomiteen har satt navn på ca ti tusen fuglearter! Det er helt umulig å navnsette så mange fugler, og forvente at alle ornitologer i Norge skal være jublende fornøyd med alle ti tusen navna. Jeg foreslår at vi nå anerkjenner lista slik som den ble, og så bruker vi heller tida til å dra ut og kikke på fugl. Slutt med flisespikkeri og kverulering!
Arne Engås (01.12.2008)
Flisespikkeri...
Ja det er kanskje flisespikkeri å diskutere navneforslagene, men jeg tror ikke komiteen er lei seg for det. Det må jo være tilfredstillende å vite at arbeidet komiteen har gjort skaper engasjement og økt interesse blant fuglefolk. Det motsatte, øredøvende taushet, måtte jo være nedslående for arbeidet. Det jeg kunne ønske meg var en egen debatt/ spørsmålsside i forbindelse med denne lista. Kunne jo også ønske meg forklaringer på endel av navnene. Særlig de som sikter til landskapsstyper i andre verdensdeler. Ellers er jeg ute å ser etter fugl når jeg kan jeg også Arne :-) ( Tidl. Medl. Rana NOF)
Rune Hallbjørn Jensen (02.12.2008)
Wall Street- tilstander i ornitologien
Har nettop lest gjennom siste updates til Clements Checklist of the birds of the world. Hva i all verden er det som foregår? Nå har trenden gjennom flere år vært en gradvis oppsplitting til flere og flere arter. Og stort sett har jo europeiske fuglefolk vært positive. De forskjellige lands navnekomiteer har da også innkludert disse "nye" artene. Har selv også vært positiv til dette, og tror det har mange fordeler både for fuglekompetansen , og ikke minst for fuglebestanders tilstand. Men nå, plutselig ,svinger pendelen voldsomt andre veien , og haugevis av arter er med ett bare raser igjen. Frustrerende. Og Larus skal nå splittes og erstattes med mange forskjellige lange fæle latinnavn. Håper NOF og NNKF driter i Clemments siste utspill, som åpenlyst er styrt av Nord og Søramerikanske ornitologer. Nå svinger det jo mere enn på Wall Street.
Frank Eidem (02.12.2008)
Navnekrangel, flisespikking osv
Oops, here we go again! Det ser ut til at min meningsytring om "den pasifistiske lomen" har satt i gang det jeg håpet at ikke måtte skje: "Har ikke tenkt å starte en ny navnekrangel, men smetter inn en liten meningsytring etter at den verste debatten har roet seg." Det vil alltid være forskjellige meninger om enkelte navnevalg, og når det snakk om neste 10.000 arter, vil det si seg selv at det vil være noen som ikke er enig i alt, men jeg tror at de navnene man er mest uenig om, utgjør en svært liten andel. Jeg har ikke tenkt å fyre opp mer under det bålet, men heller snu på flisa. Hva med å heller more seg over artige navnesammensetninger, og takke NNKF for kreative navnevalg som fremkaller en god latter? Noen av mine favoritter er f.eks. GRYNTERIKSE, KVEKKERIKSE, BRUBRU, OU, PLOMMEPLØSØYE (et alternativt navn på "blåveis"), DUSKDORADITO (passer godt som skjellsord: Din duskdoradito!), SOLDATARA, GLADIATORARA m.fl. Noen av navna gjøre det krevende å være dyslektisk ornitolog på Hawaii!!: OAHUAAMAKIHI, ANIANAU, SMÅAKIALOA, AKIKIKI, AKEKEE, HALEAKALAFINK osv. Til slutt en liten kommentar, eller snarere et tillegg til Arne Engås sin ytring angående kverulering vs fuglekikking. På denne tida av året har man god tid til å kverulere litt, når dagens fuglekikking er unnagjort og nettene blir lange. Tida til flisespikking kan man heller bruke til å snekre fuglekasser...
Per Inge Værnesbranden (02.12.2008)
Svar til Per Inge
Det å starte en slik debatt du gjorde er meget fruktbart, Det vi fikk vite her var at fuglen ikke bare hekker i Nord-Amerika og at den er vanlig i Sibir. En uenighet om navnevalg er jo bare sunt. Diskusjonen skaper interesse. Jeg var egentlig ikke klar over at det var to ulike storlomer og er nå blitt mer enn interessert å finne bilder og finne ut forskjeller på artene. Friske debatter er noe vi aldri skal være redd for så lenge personangrepene uteblir. Og som jeg ser det i navnedebatten har det ikke skjedd.
Det andre poenget ditt om å finne morsomme navn er en god idé, men hva med en liten liste over navneforklaringer. Mange navn er noe uklare. Navn som starter med chaco, choco, tepui, altui, morchise, campo, cipo, marcapata, tachira, cundinamarcha osv..
Jeg vil trekke fram et par navn som jeg synes er særlig gode. Det er navn som er opphav av menneskelig aktivitet. Lagfiskeskarv som henspeiler på arten som fiskeredskap og reirsuppesalangan den reiret blir samlet inn etter hekking og brukt i det kinesiske kjøkken.
Rune Hallbjørn Jensen (15.12.2008)
Clements versus IOC
Jeg er stort sett av samme oppfattelse som Frank Eidem ovenfor. Clements bør nå ikke lenger være utgangspunkt for NFF og NNKF. Progressiviteten i taksonomien bør imidlertid følges, selv om det betyr nye vitenskapelige navn på f eks måker. For meg ser det ut til at IOC's navneliste og IOC's taksonomi liste er på frammarsj og et godt alternativ til Clements. Det finnes her nye aksepterte splitter som trenger norske navn, iallefall de splitter som allerede er akseptert av HBW. Jeg vil nå skifte fra Clements til IOC på mitt nettsted for fugler på frimerker. Det vil være en god nyhet for meg om NNKF bestemmer seg for å la IOC's liste være utgangspunkt for norsk navneliste. Nå som International Ornithological Congress (IOC) endelig har en verdensliste, så er det denne vi bør følge.
Kjell Scharning (18.12.2008)
NNKF og taksonomien
Også enig med Frank Eidem. Kan ikke ha det slik at i løpet av få år har mange fugler vekselvis vært art /rase opptil flere ganger.Selv med dagens metoder DNA og alt mulig, er det jo ikke slik at det finnes 100% klare skiller mellom art/rase. Det vil det aldri bli. Det er taksonomiske valg som må tas.Nå er Clements blitt for vinglete.
Simon (19.12.2008)
Brudesolfugl #2
Den 24. august tok jeg opp dobbel navnsetting av brudesolfugl. Både Leptocoma sperata og Aethopyga bella kommer opp ved søk på denne arten. Leser ikke NNKF kommentarene på denne siden? Hadde forventet en korreksjon.
Leif Gabrielsen (15.01.2009)
Lesser Striped Swallow
Hirundo abyssinica, Field Guide to the Birds of the Middle East, s.224.
Hva heter den på norsk.?
Steinar Sannes (24.01.2009)
Spørsmål har den afrikanske underarten av bokfinken,
Fringilla coelebs africana fått norsk navn ? Isåfall ser jeg at i Nederland benyttes Atlasvinkel og engelsk Atlas Chaffinch, ide til norsk navn kunne kanskje være Atlasbokfink ?
Arnstein Indahl (10.02.2009)
Ang. atlasfinken.
I og med at africana ikke er en egen art har den ikke fått norsk navn. Det er hundrevis eller tusenvis av underarter som ikke har norsk navn. Det ville bety en ny langvarig runde for navnekomiteen å navngi alle underartene. Tror vel at det ville bare skape mer forvirring enn oppklaring ved å navngi alle underartene. Synes det beste er slik som i dag: Norsk navn på arten med det latinske som underartnavn.
Rune Hallbjørn Jensen (10.02.2009)
Underartsnavn
Noen underarter har faktisk fått navn av navnekomitteen, blant annet www.birdlife.no og www.birdlife.no
Jeg er usikker på hvorfor de har navnsatt noen av underartene, men det kan kanskje være i forbindelse med at noen takson er i ferd med å splittes (som bruntrosten).
Frode Falkenberg (10.02.2009)
Ad: Underartsnavn
Dette gjelder de underartene som er funnet i Norge og som har vært (relativt) enkle å underartsbestemme. Den første slike listen ble publisert i en av NSKFs/NNKFs første rapporterter, og inneholdt da blant annet amerikakrikkand og svartkråke, mens også f eks svartryggerle.
Et lite sidespor:
En liten ulempe med å bygge på vanlige norske navn, f eks kråke med spesifiseringer f eks svart(kråke) er at det norske navnet nærmest får et grupperingspreg. Ville det naturlige være å supplere grå foran den norske kråken, likt det som ble gjort for f eks gråhegre og sanglerke? På dette vis er navnsettingen inkonsekvent.
Jørn R. Gustad (20.02.2009)
Gratulerer med en avsluttet kjempejobb!
Selv om dette har tatt utrolig lang tid er det veldig flott at navnekomitéen har avsluttet sitt arbeid, og meget praktisk at vi har en komplett norsk navneliste over alle verdens fuglearter.
Litt synd at artsnavnene ikke er harmonisert med svenske og danske fuglenavn. Det gjør at man på reiser med dansker og svensker svært ofte må over på engelske navn.
Det skulle også vært artig å hatt en protokoll, som viser grunnlaget for valg av navn.
Eks.
KYSTSVALE Pacific Swallow Hirundo tahitica. Dette er jo en art med en ganske stor innenlands utbredelse, langt opp i fjellene i aktuelle områder. Spørs om man ikke har vært litt rask i avtrekkeren med navnet.
RØDNEBBVANGA Coral-billed Nuthatch Nuthatch Vanga Hypositta corallirostris
Denne fantastiske konvergenutviklede vangaen på Madagaskar burde klart vært oppkalt etter vår hjemlige spettmeis, selv om to av de utenlandske navnevariantene går for korallnebbfarget Vanga. Ingen andre vangaer har rødt nebb, så det er ingen fare for artssammenblanding. Spettmeisvanga er et mer naturlig vafg etter min mening.
Så spørs det om man har vært fremsynte nok i tiden på bruk av ord som Kaffer, Hottentott, Pygme, lapp osv, selv om stammenavn også brukes i til dels de engelske, men særlig i de (eldre) latinske navnene.
Skal vi døpe om lappsanger og lappfiskand til noe annet? Og da tenker jeg ikke på same som erstatningsord, men tundra el.l. At alle fuglene har fått sammenhengende navn er konsekvent og flott, men kan gi tungekrøll i forhold til geografiske ord som artisk., som nærmest mister sin bruksmulighet.
Ketil Knudsen (01.03.2009)
Kjempejobb
Det er bare å gratulere med at denne jobben er gjort, og så må man bare forvente at det er litt ulike oppfatninger av navn. Dette er jo ingen ny debatt (jfr. 70-tallets diskusjoner om svarthvitt fluesnapperens navn sett i et likestillingsperspektiv). MEN. Jeg lurer på en ting. Hvorfor er ikke lista tilgjengelig som ei Excel-fil og ei PDF-fil? Ihvertfall har ikke jeg klart å finne dette. SOF (Sveriges ornitologiska förening) har lagt ut sin liste i disse formatene på sin hjemmeside, og det skulle jeg gjerne hatt på norsk også. Noen som vet noe om dette?
Hans Petter Kristoffersen (15.04.2009)
Excel-fil
Det jobbes med å lage en Excel-fil som oppdateres automatisk simultant med databasen. Mens man venter på denne kan man få en Excel-fil av den nåværende listen ved å sende en mail til undertegnede på e-post: vf@birdlife.no
Hilsen Magne Myklebust
Nettredaktør www.birdlife.no
Magne Myklebust (16.04.2009)
Madeirafuglekonge
Hei
Er det noen som vet navn og status på Regulus (ignicapillus) madeirensis?
I følge: www.madeirabirds.com
ble den skilt ut som egen art i 2003 ettersom den er endémisk for Madeira.
Hallgeir Fisketjøn (06.05.2009)
systematikk Madeirafuglekonge
Den britiske taksonomiske komiteen skilte ut madeirensis som egen art i 2005 (se www3.interscience.wiley.com) ”Firecrest” R. ignicapilla (polytypisk, med underartene ignicapilla, balearicus) og ”Madeira Firecrest” R. madeirensis (monotypisk). Forskjellige undersøkelser på variasjon i utseende, genetikk og sang, støtter den konklusjonen. Norsk navnekomitee kommer forhåpentligvis snart med norske navn på disse to artene.
Tomas Aarvak (17.05.2009)
Kråke eller gråkråke ?
Støtter Jørn R Gustad i at kråke høres for fellesbetegnende ut, etter at svartkråke ble utskilt som art. Gjør som med hegre, og føy til grå på kråke også. Gråhegre ble et mye bedre navn. Det vil også gråkråke bli.
Frank Eidem (23.06.2009)
Pyrrhula murina
Jeg samler fuglefrimerker, og vil gjerne ha norske navn på de forskjellige artene. Fra Azorene er det flere frimerker med Pyrrhula murina. Har ikke den et eget norsk navn?
Terje S. Teig
(06.10.2009)
ang. Pyrrhula murina
Ser ikke ut som Navnekomiteen ikke har fått med seg at dette i følge birdlife er en egen art. Denne kan vel kalles Azorenedompap eller noe slikt. Den har klare trekk som gjør den i allefall en gråsone art. Bla, så er kjønnene nesten like. Minner litt om hunnen til vanlig dompap. Skulle vel egentlig ønske at navnekomiteen fulgte Birdlife og Rød listas arter isteden for Clements. Spesielt dor denne arten som er en av 5 i Europa som har statusen kritisk truet, sammen med Balearlire, Snøtrane, Steppevipe og Smalnebbspove.
Rune hallbjørn Jensen (07.10.2009)
Engelske navn
For lomvi og polarlomvi er det oppgitt det amerikanske navnet (Murre) og ikke det engelske (Guillemot).
Vidar Bakken (13.10.2009)
Latinsk navn: Halcyon sancta - ikke funnet i lista
På New Zealand traff jeg på en Isfugl som ikke er ulikt vår Isfugl, men med et mørkt bånd gjennom øyet. Mulig dette er en underart av vår Isfugl. Den ble lokalt benevnt Kotare.
Jeg fikk et bilde av den tatt ikke langt unna Whangarei på nordspissen av nordøya - dvs det varmeste stedet på New Zealand og med skog som minner om regnskog. På samme sted som observasjonen vokste noen av de få skikkelige Kauri trærne som er igjen på øya - nesten 100 m høye.
Jon Grunde Roland (10.12.2009)
Koblingsfeil fugl - bilde?
Jeg er inne på sida for første gang, og oppdager at ingen av fuglene jeg finner har riktig bilde kobla til seg. Når jeg fører pekeren over fuglen kommer navnet på avbildet fugl til syne, men det er altså helt andre arter enn dem jeg har søkt etter. Hva er galt??
Heidi Arild (19.01.2010)
Gratulerer med ferdigstillingen av dette enorme arbeidet!
Jeg bor for tiden i Sør-Afrika, og er blitt veldig interessert i alle fuglene her. Fordi jeg også jobber med bøker når jeg bor i Norge så ønsker jeg å finne det norske navnet også på fuglene jeg ser og kjenner igjen. Om de latinske navnene er forskjellige er jeg ikke å opptatt av, men jeg ønsker at de norske navnene i hvert fall er logiske, selv om det er fugler som ikke finnes hos oss. Noen norske navn er ganske politisk ukorrekte med Kaffir, hottentot e.l. i navnet, men det dårligste eks. er Brunslangeørn. Er det for en gangs skyld glemt et mellomrom. Dette er en brun ørn som spiser slanger, ikke en ørn som spiser brune slanger.
Monica Faye (24.01.2010)
Einermeis (Baeolophus ridgwayi)
Det er glemt en "t" i det engelske navnet på denne arten.
Juniper Timouse --> Juniper Titmouse
Thomas Kvalnes (04.03.2010)
Pygméspettmeis(Sitta pygmaea) & Burmaspettmeis(Sitta victoriae)
Det engelske navnet er byttet om mellom disse to artene.
Sitta pygmaea --> Pygmy Nuthatch
Sitta victoriae --> White-browed Nuthatch
Thomas Kvalnes (04.03.2010)
Langhalespottefugl
Det viser seg at det er to Langhalespottefugl i listen.
Toxostoma longirostre skal antagelig være Langnebbspottefugl
Rune Dahl (04.04.2010)
Mestersanger/Sultansanger?
Eg ser at i den nye Gyldendals store Fugleguide har Sylvia crassisrostris fått namnet Mestersanger, mens den i den gamle boka heiter Sultansanger. Her på denne sida heiter den fortsatt Sultansanger.
Sylvia Hortensis har fått namnet Prunersanger, men i den gamle boka hette den Mestersanger.
Hva er grunnen til navnebyttet i den nye boka?
Jostein Moldsvor (20.06.2010)
SV: Mestersanger/Sultansanger?
NNKF gjorde en ny behandling av navnene på disse to artene i forbindelse med utgivelsen av den nye utgaven av "Gyldendals store fugleguide" tidligere i år. Dette er altså dessuten gjort etter at Artsdatabankens navneliste for norske fugler ble ferdigstilt. Diskusjonene i komiteen endte med den flertallsbeslutningen som Jostein Moldsvor påpeker - et nytt norsk navn (punersanger) for Sylvia hortensis, mens Sylvia crassirostris (tidligere sultansanger) har "arvet" det gamle navnet mestersanger som ble benyttet den gang disse to artene var regnet som samme - og som i en periode har vært videreført på hortensis. Slik ombytting er aldri heldig, men det vil forhåpentligvis være forvirrende bare i en begrenset periode. Det gikk i alle fall greit med skjærpiplerke/vannpiplerke. Og logikken bak endringen? Det er crassirostris som har den mesterlige røsten. Dessuten har denne fått beholde navnet "mästersångare" også på svensk.
Per Ole Syvertsen (22.06.2010)
Husspurv/Ravinespurv?
Ser også at i den nye Fugleguiden er Husspurv og Ravinespurv bytta om i forhold til latinske namn (i forhold til den gamle boka).
Men her er namna i den nye boka samsvarande med namna her hos NNKF.
Jostein Moldsvor (20.06.2010)
SV: Husspurv/Ravinespurv?
Med dette artsparet ble det begått en feil i den forrige utgaven av "Gyldendals store fugleguide", som nå har blitt rettet opp. NNKF har dessuten forholdt seg til problemstillingen i mellomtiden. Dette er forøvrig et eksemplel på at komiteen ikke slavisk følger Clements, idet artsparet ennå ikke er splittet der selv om dette nå synes å være "opplest og vedtatt" i europeisk litteratur. Justeringen var nødvendig for å samsvare med fuglenes atferd (det er kun de nordvestafrikanske bestandene som er "husvarme").
Per Ole Syvertsen (22.06.2010)
Yellow-rumped Flycatcher
Ved søk på Yellow-rumped Flycatcher kommer det opp to arter; hhv. Myiobius mastacalis som egentlig er en underart av Myiobius barbatus med engelsk navn Whiskered Flycatcher, og Ficedula zanthopygia.
Hallgeir Fisketjøn (11.07.2010)
SV: Yellow-rumped Flycatcher
Fuglenavnbasen på NOFS nettside ble lagt ut i mai 2008. Den er basert på den sjette trykte utgaven av Clements-lista (utgitt i 2007), samt rettelser og endringer som ble publisert på nettstedet www.birds.cornell.edu ved to anledninger samme år. I 2007 var Myiobius mastacalis ennå regnet som en egen art i Clements-lista, og med det engelske navn Yellow-rumped Flycatcher. Det var først i desember 2008-oppdateringen til Clements-lista at mastacalis ble en underart av Myiobius barbatus. Dette forklarer hvorfor mastacalis står som art i NNKFs liste. Imidlertid burde det engelske navnet på Ficedula zanthopygia vært endert til Korean Flycatcher allerede på det tidspunkt.
mvh Per Ole Syvertsen
(16.08.2010)
Vintererle
Vintererle kommer opp med engelsk navn Gray Wagtail. Riktig navn skal vel være Grey (grå) Wagtail?
Hallgeir Fisketjøn (18.07.2010)
SV: Vintererle
Hallgeir Fisktjørn påpeker 18. juli at det engelske navnet for vintererle bør være Grey Wagtail, og ikke slik det står Gray Wagtail.
Bruken av gray for grå henger sammen med at Clements-lista er amerikansk, og forskjellen mellom britisk-engelsk (grey) og amerikansk-engelsk (gray). Det er selvsagt nærliggende for oss i Norge å holde oss til britisk/europeisk stavevis, i alle fall når det gjelder europeiske arter. Dette gjelder forøvrig flere arter, f.eks. også rapphøne (Gray/Grey Partridge). En gjennomgang vil bli gjort før neste oppdatering av lista på neste.
mvh Per Ole Syvertsen
(16.08.2010)
Mangler en "t"
Lophornis helenae, Black-crested Coquette, er stavet med en t for lite på norsk - bør vel være "svarttoppkokette".
Mvh
H. Hveding (20.07.2010)
Mangler en "u"
Sangtrupial, Dives dives står feil stavet på engelsk. Riktig navn skal vel være Melodious Blackbird (ikke Melodius).
Mvh
H. Hveding (28.07.2010)
Einersanger
Einersanger (Phylloscopus nitidus) har tidligere vært regnet som underart av Østsanger (Phylloscopus trochiloides), men i følge Clements står den nå som egen art. Er det en feil i Clements liste?
Hallgeir Fisketjøn (31.07.2010)
SV: Einersanger
Einersanger Phylloscopus (trochiloides) nitidus har hatt en omvekslende status de siste 40 år, med sprang mellom å bli regnet som egen art eller underart av østsanger. Clements-lista ga den artsstatus i desember 2009, og det gjør også Lars Svensson i 2010-utgaven av sin felthåndbok (på norsk Gyldendals store fugleguide). I og med underartsstatusen i 2008 er den foreløpig ikke med i navnebasen på NOFs nettside.
mvh Per Ole Syvertsen
(16.08.2010)
Kildebruk
I mange sammenhenger virker navnekomiteen å følge Clements nærmest slavisk, men i noen få tilfeller avviker de fra Clements (6.4); nemlig på Gråsisik/Brunsisik og Polarsisik. På disse artene bruker Clements slektsnavnet Acanthis, mens NOF/NNKF bruker slektsnavnet Carduelis. Kan noen forklare hvorfor Clements ikke følges her?
Hallgeir Fisketjøn (01.08.2010)
Norgeslisten 2010
I siste versjon av Norgeslisten som ligger til nedlasting på disse nettsidene er det norske navnet navnet på Thalassarche chlororhynchos blitt til Gulnesealbatross. Så; hvilket navn er riktig, Gulnesealbatross eller Tristanalbatross?
Hallgeir Fisketjøn (13.08.2010)
SV: Norgeslisten 2010
Endringen i det norske navnet på denne albatrossarten skyldes en taksonomisk endring (artssplitting) hos en annen albatrossart, nemlig vandrealbatross Diomedea exulans. Her er den formen som hekker på Tristan da Cunha og Gough i nyere tid skilt ut som en egen art, Diomedea dabbenena. Da dabbenena i enda sterkere grad enn Thalassarche chlororhynchos er begrenset til Tristan-øygruppa, har NNKF valgt å endre de norske navnene. De nye navnene er anvendt korrekt på side 418 i Gyldendals store fugleguide (2010-utgaven). Clements-lista har imidlertid hittil ikke anerkjent dabbenena som egen art, så i dette tilfellet har NNKF valgt å avvike fra det som ellers er komiteens systematiske og taksonomiske grunnfjell.
Den nye versjonen av Norgeslisten er altså korrekt.
Slike justeringer er alltid problematiske, men i blant uunngåelige. Ombyttingen av norske navn på Sylvia hortensis og Sylvia crassirostris i den nye Norgeslisten bør samtidig nevnes. Sylvia crassirostris skal nå hete mestersanger, mens den vokalmessig langt mindre imponerende arten Sylvia hortensis (tidligere mestersanger!) har fått det nye navnet punersanger. Med det har man videreført et gammelt navn, riktig nok under nytt "flagg", samtidig som man har fått større grad av navnelikhet innen Norden (Sylvia crassirostris hetrer på svensk mästersångare). En tilsvarende navnerokkering fant forøvrig sted tidlig på 1990-tallet da Anthus spinoletta - som fram til da het skjærpiplerke - ble splittet i tre arter.
mvh Per Oel Syvertsen
(16.08.2010)
Stavefeil: svar til H. Hveding
Hveding har helt rett i sine påpekninger 20. juli og 28. juli av to stavefeil. Disse vil bli rettet i databasen, seinest i forbindelse med neste oppdatering. Takker!
mvh Per Ole Syvertsen
(16.08.2010)
SV: Stavefeil: svar til H. Hveding
Den 16.08.2010 skriver Per Ole Syvertsen:
"Hveding har helt rett i sine påpekninger 20. juli og 28. juli av to stavefeil. Disse vil bli rettet i databasen, seinest i forbindelse med neste oppdatering. Takker!"
15 måneder senere er det ikke gjort noen endringer på disse artene det ble påpekt navnefeil ved. Det virker også å være et formidabelt etterslep ved "vedlikeholdet" av navnedatabasen. Siste dokumenterte endring virker å være gjort 24.04.2011. Forrige endring er datert 15.06.2008. Er det lov å håpe at det snart kommer et "ras" av oppdateringer? ;-)
Hallgeir Fisketjøn (08.11.2011)
Synronisering av artsstatus på listene fra NNFK og NSKF?
Brunsisik/gråsisik og asiasvartstrupe/svartstrupe/afrikasvartstrupe er eksempler på fugler som behandles ulikt taksonomisk i listene fra NNFK og NSKF. Hva er årsaken til at dette ikke er synkronisert? Det virker ikke særlig logisk at listen over alle verdens fugler (med norske navn) ikke stemmer med listen over norske fugler. NNFK har for øvrig gjort en kjempejobb som jeg har stor glede av!
Erling M Andreassen (06.09.2010)
NNKF vs. NSKF
Du er selv inne på årsaken til disse avvikene og jeg tror temaet har vært oppe i kommentarfeltet her tidligere. Forskjellen er at NNKF behandler (=navnsetter) alle verdens fugler, mens NSKF kun behandler fugler påtruffet i Norge.
NNKF trenger derfor en liste som dekker alle verdens arter og har valgt å følge Clements. NSKF forholder seg til AERC TAC siden mindre av 10% av verdens fuglearter er påtruffet i vår del av verdenen (=WP).
Ideelt sett burde NNKF ha presentert artene og underartene som er påtruffet i Norge ihht. til Norgeslisten utarbeidet av NSKF, men det ville medført endel ekstraarbeid. Så i mine øyne er ikke dette noe problem. For funn av fugler i Norge er det NSKFs liste som er gjeldende. At noen arter på Norgeslisten kun regnes som underarter av NNKF/Clements og motsatt spiller mindre rolle så lenge de har et navn.
Tor A. Olsen (10.09.2010)
SV: NNKF vs. NSKF
Jeg har spurt før og ikke fått svar på hvorfor NNKF har valgt Clements og ikke Birdlife/ Redlist sine lister da navnene ble satt. Synes det er noe pussig at NOF som setter ned komiteen, og som selv er under Birdlifes paraply, ikke setter et krav om at komiteen bruker de offisielle listene som organisasjonen har vedtatt bruk av. Er dette noe som er ønskelig fra NOFs side?
Rune Hallbjørn Jensen (11.09.2010)
NNKF vs. NSKF
Noen fra navnekomiteen kan sikkert svare bedre på dette, men arbeidet med å navnsette alle verdens fugler startet jo opp for 20 år siden. Den gang hadde vel ikke Birdlife egne lister. Hvis Birdlife i det hele tatt eksisterte på den tiden...
Tor A. Olsen (16.09.2010)
Hjelp!
Storartet at alle verdens fugler har fått norske navn. Bare så synd at jeg på første søk ikke fikk treff. Jeg har nylig kommet hjem fra Kenya og Tanzania og jobber nå med å finne norske navn på fugler jeg tok bilder av. Jeg kjøpte også fuglebok i Nairobi og fuglen dere har glemt heter White-breasted cormorant (Phalacrocorax lucidus). Det er vel nærliggende å tro at den vil hete Hvitbrystskarv?
Runar Mauritzen (28.09.2010)
Spørsmål til Per Ole Syvertsen
Har spurt før, hva er riktig navn på Sporaeginthus subflavus ? Det første som ble publisert i "Vår fuglefauna" var Gullbrystastrild, og fargen på brystet er jo definitivt mere "gull" enn "gul". Men på listen nå står det Gulbrystastrild. Hva er det riktige?
Frank Eidem (10.11.2010)
Skrivefeil på kakadu
Cacatua galerita (Sulphur-crested Cockatoo ) er stavet "Gultoppkakdu" men skal vel være "Gultoppkakadu".
Mvh
Håvar Hv. (13.12.2010)
Dendroica delicata
Denne arten var tidligere en underart av Dendroica adelaidae(Antillparula) og er gitt norsk navn saintluciavireo. Ettersom det er en dendroica burde vel navnet være saintluciaparula.
Bård Nyberg (17.12.2010)
Golden-cheeked Warbler
Stemmer det at denne skal hete gulkinnparula og ikke gullkinnparula (med to l-er)?
Mvh
Håvar Hv. (18.12.2010)
Tit-warblers
De to artene i Leptopoecile-slekta har fått de norske navnene Purpursanger og Toppsanger. I og med at de tilhører stjertmeisfamilien burde de vel heller fått navn som sterkere indikerer familietilhørighet? Navngivingen i dette tilfellet virker for meg som "venstrehåndsarbeid". Tidsnød?
Jerlow Nising (09.01.2011)
oversettelse av latinske navn
Finnes det en grei kilde der de laltinske fuglenavnenes betydning er oversatt? – dvs. IKKE fuglenavnene oversatt til norske navn, men selve betydningen av de latinske termene oversatt til norsk.
Fredrik Chr. Brøgger (11.01.2011)
Granmeis Poecile montanus
Når jeg søker etter Granmeis i liste til nof, så kommer poecile motana opp, er det ikke montanus som er riktig?
Trygve (31.01.2011)
vilken fugl?
I vinter har vi matet småfugler utenfor vinrt i Ulvik i Hardanger.
I går lørdag 19.02 så vi en spesiell nydelig fugl som vi ikke visste navnet på.
Den hadde en klar rød flerkk på hodet,gulgrønn farge på ryggen
og lyst fluffy bryst. 3-4 gg så stor som en kjøttmeis.
Spisst og noe langt nebb.
helge larsen (20.02.2011)
Ramphastos swainsonii?
hei...
jeg oversetter for tiden "tree of life" fra engelsk til norsk for NDLA (Norsk Digital LæringsArena) og har akkurat arbeidet med teksten om tukaner. Jeg kom etterhvert til "the ARKiv's" hjemmeside og fant arten Ramphastos swainsonii her: www.arkive.org
På engelsk kalles arten Chestnut-mandibled toucan .
Så vidt jeg kan se, mangler dette i listen over fuglenavn hos NOF? Hva kalles denne arten på norsk? Vi skal refereree til "the ARKiv's" side om arten og vil gjerne bruke korrekt norsk navn.
mvh
Alf J. Nilsen
Alf Jacob Nilsen (09.03.2011)
SV: Ramphastos swainsonii?
Det er vel fordi den regnes som en rase av R.ambiguus
Hans Høiby (09.03.2011)
SV: Ramphastos swainsonii?
Ramphastos swainsonii, Chestnut-mandibled Toucan, er ført opp som artstakson både i IOC World Bird List www.worldbirdnames.org og i Clements-lista versjon 6.5. www.birds.cornell.edu I det heile er det no komme til over hundre «nye» artar i Clements-lista som ikkje har namn på norsk etter at «Alle verdens fuglenavn på norsk» kom ut i 2008.
Roar Johansen (10.03.2011)
Manakin
Jeg er journalist i forskning.no og får velfortjent kjeft fra lesere fra tid til annen for at jeg bruker latinske navn på arter og ikke norske der disse finnes. NOFs sider er til stor hjelp. En artikkel i Biology Letters online before print 6. april 2011 av Boyle et. al. handler om atferd hos Corapipo altera. Denne har fått navnet tvillingmanikin. Dette ser ikke ut til å samsvare med bilde som kommer opp og engelsk navn. Er det korrekt eller en forveksling med en annen art i samme slekt (C. leucorrhoa)? Forøvrig takk for godt nettsted.
Asle Rønning (06.04.2011)
SV: Manakin
Bildet i oppslag på Norske navn på verdens fugler: Det er bare en tilfeldig illustrasjon som kommer opp, prøv F5 så ser du at det veksler.
Taksonomi, beskrivelse og bilde av arten Corapipo altera: en.wikipedia.org
Navn på engelsk: denne siden gir forklaring på navneendringen: en.wikipedia.org
Roar Johansen (08.04.2011)
Citron-crested cockatoo
Jeg finner ikke denne på listen, med norsk navn:
Cacatua sulphurea citrinocristata. Forslag til norsk navn?
Edwin (31.05.2011)
Splittet i to arter
Bathmocercus winifredae Rusthodesanger Mrs. Moreau's Warbler
Recently Bowie et al. published a long awaited split of Mrs. Moreau's Warbler (Winifred's Warbler) Scepomycter(Bathmocercus) winifredae:
Rubeho Warbler Scepomycter rubehoensis.
This cryptic, threatened, Tanzanian endemic occurs in the Rubeho–Ukaguru Mts. XC holds two recordings of Mrs. Moreau's Warbler.
Stein Ø. Nilsen (30.08.2011)
Foreslår Ukagurusanger
Da denne forekommer spredt i regnskogen i fjellmassivet Ukaguru Mts. (og som en av antakelig få norske som har sett denne arten nettopp her :) ) foreslår jeg dette navnet på denne nye arten.
Mvh Stein Ø. Nilsen
Stein Ø. Nilsen (30.08.2011)
Enda en ny art fra Tanzania
Geographically structured plumage variation among populations
of White-headed Black Chat (Myrmecocichla arnotti) in Tanzania
confirms the race collaris to be a valid taxon
Robert Glen • Rauri C. K. Bowie • Susan Stolberger •
Gary Voelker
Vet ikke om det er vedtatt noe engelsk navn, men Ruaha Chat er foreslått.
Stein Ø. Nilsen (30.08.2011)
Bilder
Det en amatør først og fremst trenger, er bilder av de forskjellige fugler ettersom man først ser en fugl, og så lurer man på hva den heter. Da nytter det ikke å lete på navn i og med at det er det du ikke kjenner. Finnes det noe oppslagsverk på nettet der man kan begynne å lete på bilde?
Odd Bjørn Olavsen (29.01.2012)
Kjernebitere
Det later til at engelske navn i slektene Coccothraustes og Eophona har blitt byttet om.
Rune Dahl (22.05.2012)
Klippehopperpingvin eller klippehopperpingviner?
Ble ikke Klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome) delt i to arter i 2006? Sørlig klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome) og nordlig klippehopperpingvin (Eudyptes moseleyi).
TB (08.07.2012)
Amerikanske gjerdesmetter m.m.
Er det satt norske navn på Pacific Wren Troglodytes pacificus og Eastern Winter Wren Troglodytes hiemalis? Hva med Cabot Tern Thalasseus acuflavidus?
Morten Günther (18.09.2012)
Fasaner i slekten Crossoptilon
De engelske navnene har blitt rettet fra korrekt til feil!
Skal være White Eared-Pheasant, Brown Eared-Pheasant og Blue eared-Pheasant. Ikke, som listen nå sier, White-eared, Brown-eared og Blue-eared. De engelske nevnene beskriver ikke fasanenes ørefarger. Alle tre har hvite ørertufser. Direkte oversatt til norsk ville navnene, feilaktig, blitt hvitørefasan, brunørefasan og blåørefasan. Riktig oversatt ville man fått norske navn med orddeling; Hvit ørefasan, brun ørefasan og blå ørefasan.
Leif Gabrielsen (07.10.2012)
NNKF-arroganse
Trodde NNKF ville være interessert i NOF-medlemmenes interesse for deres arbeid. Dette viser seg dessverre å være feil. I både 2008 og 2009 (!!) tok jeg opp en feil i databasen. Brudesolfugl har blitt det norske navnet på både Leptocoma sperata og Aethopyga bella. Nå, i 2012, ligger denne feilen fortsatt inne. Isolert sett ingen stor sak siden artene faktisk har blitt tildelt navnene Purpurstrupesolfugl og Brudesolfugl. Likevel burde man kunne forvente et minimum av respekt og interesse. Jeg la også ut en kommentar til navnevalget ketsal (18.08.2008). Dette ble også kommentert av Rune Hallbjørn Jensen (samme dato). Altså hele fire år siden! Ingen kommentar fra NNKF. Min siste kommentar angående Crossoptilon, i går, forventer jeg at ikke blir kommentert av NNKF.
Dette blir forøvrig min siste melding i dette forum.
Leif Gabrielsen (08.10.2012)
Seiurus aurocapillus
Jeg har vært på Bahamas og tatt bilder av en liten fugl som ble kalt 'Ovenbird'. Det latinske navnet skal være Seiurus aurocapillus.
Jeg kan ikke finne denne i listen over norske navn. Er det noen forslag ?
Kristin Vigander (01.12.2012)
Feil latinske navn er oppgitt - det skal være Lagopus mutus, ikke muta
Rob Barrett (28.05.2008)
Ny kommentarSvar på denne
I henhold til Clements (6. utgave) er Lagopus muta korrekt vitenskapelig navn på fjellrype.
Magne Myklebust (29.05.2008)
Ny kommentarSvar på denne
Artsnavnet muta kommer fra "Ny Latin" og betyr på engelsk "mute", som henviser til hannens knurrende sang. Det var lenge stavet feil mutus fordi det ble trodd at endingen på ordet Lagopus var maskulin. Men, på gammelgresk er ordet av feminin opprinnelse så artsnavnet må være i overenstemmelse med dette. Derfor er hunnkjønnsformen muta korrekt (se bla. en.wikipedia.org)
Tomas Aarvak (29.05.2008)
Ny kommentarSvar på denne