Organisasjonen:

Hagefugltellingen i 2024 ble gjennomført helga 27. til 28. januar, med åpning for å rapportere også uka før og etter. I år ble det sendt inn rapporter fra 10 400 hager fra hele vårt langstrakte land. I overkant av 500 000 fugler har blitt telt. I telleperioden var det mildvær i store deler av landet, og selv om mange fugler ble sett i hagene våre, var de litt færre enn normalt. Fugler trekker i større grad inn mot hagene når det er kaldt og mye snø.

En utfordrende vinter

Kuldeperioden før tellingen tok nok knekken på mange småfugler, men generelt virker det som om de fleste har klart seg greit gjennom vinteren til nå. Hvor mange småfugler som overlever vinteren har stor betydning for kommende generasjoner, men det er en høy naturlig dødelighet hos mange arter på denne tiden av året. Hagefugltellingen 2024 viser at de fleste artene i liten grad ble påvirket av den kjølige starten på året, selv om det peker seg ut ett unntak. Gjerdesmett.

Gjerdesmetten er i utgangspunktet ikke en klassisk art på fuglebrettet, men den er en typisk hagefugl om vinteren. Munk og rødstrupe er to sammenlignbare arter, litt varmekjære fugler som helst spiser insekter og andre småkryp. Gjerdesmetten har i motsetning til dem ikke helt lært seg å utnytte foringsplassens potensiale, og nyttegjør seg sjelden av frukt eller meiseboller. Det gjør at den er spesielt sårbar for frost og snø over lengre perioder. Den er mer utsatt for høy dødelighet som følge av streng vinter enn noen annen art. Spesielt etter den strenge vinteren i 2009/2010 fikk bestanden seg en tydelig smell, og halve vinterbestanden forsvant. Hekkebestanden de påfølgende året var på et lavmål, og det tok flere år før bestanden tok seg opp. Lignende tendenser ser vi også i år, og den vedvarende kuldeperioden i januar var nok i tøffeste laget for den spretne sjarmøren. I sitt kjerneområde, langs kysten fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, ligger en normal forekomst om vinteren på 11–14 % av hagene, men i år er den nede i 7 %. På landsbasis ble den registrert i mindre enn 3 % av hagene. Tallene innebærer at vi ikke er helt nede på bunnivåene fra 2011 og 2012, men det er ikke langt unna. Gjerdesmettskogen vil bli litt stillere når våren kommer.

Flokkfuglene dominerte

Som forventet utgjør også i år finkefuglene den store forskjellen med tanke på antall. Både dompap og gråsisik hadde rekordår mange steder, og dompap har aldri før blitt registrert med tilsvarende tall som i år. Mellom år er det stor variasjon i hvor mange av de forskjellige finkeartene som besøker hagene våre om vinteren. Finkene vandrer over store områder utenfor hekketiden, og vil alltid være der det er bra med mat til enhver tid. Dette styres av hva de liker best, og det er frø fra forskjellige typer trær. For noen år siden var bjørkefink en dominerende fink under Hagefugltellingen, men den er fraværende i store deler av landet i år.

Det ble også et godt år for flaggspett, som riktignok ikke er en flokkfugl, men som har sammenlignbare bevegelser utenfor hekketiden som finkene. En invasjon av fugler østfra høsten 2023 har nok bidratt til den solide forekomsten i vinter.

Opp- og nedturer

Kjøttmeis har vært den suverent mest utbredte hagefuglen i Norge siden BirdLife Norge startet opp Hagefugltellingen i 2008. Den har som regel også vært den mest tallrike arten, og er vanlig i alle våre fylker. Den er å finne i omtrent like mange hager hvert år, men antall kjøttmeis i hver hage har sunket litt med årene. Om nedgangen er reell er det nærliggende å tro at det har sammenheng med flere dårlige hekkesesonger for arten.

Vi merker oss at de to artene svartmeis og granmeis hadde et godt år. Det virker som om disse to små grå meisene har kommet seg til hektene etter å ha vært nede i en liten bølgedal. De to artenes trender fra Hagefugltellingen de siste årene samsvarer godt med tall fra Norsk hekkefuglovervåking.

Både grønnfink og gulspurv har hatt en bekymringsverdig utvikling i løpet av de 17 årene Hagefugltellingen har pågått. Årsakene har langt på vei vært kjente. Grønnfinken var i en lengre periode utsatt for sykdom som tok knekken på en stor del av bestanden i Nordvest-Europa. Gulspurven står ovenfor utfordringer den ikke takler som følge av blant annet tapte leveområder. Det ser ut til at grønnfinken har kommet seg til hektene etter to turbulente tiår for arten. De siste tre årene har den vært på et relativt stabilt nivå, og har blitt sett i over 40 % av hagene. Gulspurven viser derimot en mer vedvarende negativ trend, både når det gjelder utbredelse og antall individer. Vi vet at tallene på gulspurv i hagene i større grad enn hos mange andre arter styres av værforhold, men trendene bekreftes dessverre også av andre kilder. Gulspurven er i tilbakegang i Norge, også i norske hager om vinteren.

Ti på topp

Kjøttmeis troner som alltid på toppen av lista, selv om det blir stadig færre å se av dem. Det mest bemerkelsesverdige med årets "ti på topp"-liste er egentlig at utvalget er nøyaktig det samme som i 2023. Rekkefølgen er også lik, bortsett fra at svarttrost og spettmeis roterte på sine plasseringer.

Fotokonkurranse

I år arrangerte vi en fotokonkurranse under Hagefugltellingen. Hele 1 359 bilder ble lastet opp i løpet av tellingen, og nå er de flotte vinnerbildene kåret.

Til slutt vil BirdLife Norge takke for den imponerende innsatsen til alle som deltok, og velkommen til ny telling neste år. Bidragene deres betyr mye!