Fuglekunnskap:

Utseende og sang

En liten trost med brun overside, rødlige kroppssider og hvit strek over øyet, er en rødvingetrost. Undersiden er skittenhvit med tydelige lengdestriper. Du kan treffe den mange steder, også åpent på jorder og i skogkanten. Den starter å synge allerede i mars og april, og sitter da godt synlig. Rødvingetrosten er en utpreget dialektsanger. Det vil si at det er stor geografisk variasjon på sangen. I Trondheim ble det på 1970-tallet gjort en studie der det ble utskilt sju distinkte dialekter. Og reiser du rundt i Norge om våren vil du høre at de ulike populasjonene høres forskjellig ut. Det er selve sangstrofen som varierer. Den består ofte av klare fløytetoner som normalt faller i frekvens mot slutten. Etter denne strofen avslutter alle med såkalt «trosteskvalder», noe som gjør at arten er lett å kjenne igjen – til tross for stor variasjon.

Måltrosten er en sky fugl som avsløres lettest på sangen. Når den sitter på bakken, flyr den gjerne vekk på avstand. Utseendet er ikke veldig iøynefallende. Oversiden er gråbrun, mens undersiden er lys med flekker på brystet og nedover kroppssidene. Måltrost kan forveksles med den betydelig større duetrosten, men flekkene til sistnevnte er rundere og grovere. Duetrosten har også hvite vingeundersider, mens måltrosten vanligvis er ganske rustrød. Videre er måltrosten kjent for sin kraftfulle sang, som den helst fremfører fra toppen av et tre. Den gjentar samme strofe et par ganger før den skifter tema, og sangen består både av kvitring og vakre fløytetoner:

Levested

Rødvingetrosten er en vanlig art i hele Norge, og den finnes hekkende helt fra kysten og opp til vierbeltet i fjellet. Habitatkravet i hekketiden er ikke særlig omfattende, men den foretrekker å legge reiret i lave busker eller yngre plantet skog. Det er estimert at det er mellom 1 og 2,5 millioner par her til lands. Måltrosten er ikke like tallrik, og bestandsestimatet er på 1 til 1,5 millioner par. Den er en typisk barskogsart, men finnes også i blandingsskoger og mer sjeldent i ren løvskog. Den er som rødvingetrosten utbredt over hele landet, men er mer fåtallig helt mot nord. 

Trekk

Både rødvingetrost og måltrost er trekkfugler. Rødvingetrosten kan riktignok også overvintre, og dukker noen ganger opp på fôringsplasser. Da forsyner den seg av bær og frukt. Trekket går ellers til mange ulike land i Sørvest-Europa, men også til De britiske øyer. Måltrosten drar til Den iberiske halvøya og Nordvest-Afrika. Begge artene trekker om natten, og spesielt fluktlyden til trekkende rødvingetroster kan høres på klare og stille netter.

Bestand og rødlistestatus

Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser at rødvingetrosten har hatt en årlig nedgang i bestanden på ca. 0,8 % i perioden 1996–2019. I perioden 2008–2019 var bestanden imidlertid stabil, og dermed ser det ut til at nedgangen har flatet ut. Rødvingetrosten er globalt rødlistet som «nær truet» (NT), og Verdens naturvernunion (IUCN) skriver at tilbakegangen i deler av utbredelsesområdet kan skyldes at den fanges og jaktes på, spesielt i middelhavsområdet. Endringer i gunstige hekkeareal og klima nevnes også som forklaringer. Måltrosten er derimot en av artene som øker i antall. Samlet sett har det vært en økning i bestanden i perioden 1996–2019. Også i nabolandene våre er bestanden stabil eller økende.

Kilder

Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.

Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Det er også hentet informasjon fra nettstedene fuglevennen.no, snl.no og iucnredlist.org.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2023.