Fuglekunnskap:

Rødvingetrostens sang består av en innledende, melodisk strofe som varer i et par sekunder, etterfulgt av en mer umusikalsk, nesten gråtrost-aktig skvaldring som kan vare i opptil et halvt minutt. Det er i den første delen av sangen dialektene er åpenbare. Noen steder består den innledende strofen av en stigende tonerekke «ra-ra-re-re-ri-ri», mens andre steder er strofen fallende i tonehøyde. Andre steder kan tonesprangene gå både opp og ned, og forme små, gjentagende melodistrofer. Noen steder kan den også være til forveksling lik den karakteristiske «I’m pleased to meet you»-sangen til rosenfink. Dialektene kan endre seg bare fra et skogholt til det neste, med bare noen hundre meters mellomrom. I ditt distrikt kan det derfor være en hel del vidt forskjellige dialekter.

At rødvingetrosten har dialekter, har vært kjent lenge, og det har også blitt drevet litt forskning på fenomenet, mye av det i Skandinavia. Forskere skiller mellom områder der rødvingetrostene synger den samme melodien, og områder der den lokale bestanden viser mer variasjon i sangene sine. Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare særtrekkene i rødvingetrostens sang. For å forklare graden av likhet på et bestemt sted, har det blitt foreslått at det lønner seg for en hunn å danne par med en hann som synger med den lokale dialekten, fordi det kan bety at han er lommekjent i området og vet hvor det er både mat, trygghet og gode reirplasser. Men det er ikke klart hvorfor åpenbare dialektforskjeller da ikke er mer vanlig hos andre arter, heller ikke hvorfor noen områder viser en relativ høy grad av variasjon i melodiene for rødvingetrosten. Forskerne har også vist at nye elementer i sangen kan oppstå gjennom improvisasjon hos ett individ, elementer som senere blir kopiert av nabohannene.

Du kan enkelt bidra i prosjektet!

BirdLife Norge setter våren 2024 i gang med et prosjekt der alle enkelt kan bidra, bare du har en mobiltelefon eller annet utstyr for lydopptak.

Slik går du frem:

1. Gå ut i felt og gjør opptak av rødvingetrost der du ferdes. Prøv å få et så godt opptak som mulig, med minst mulig støy og med den syngende fuglen så nært og tydelig som du klarer;
2. Gå inn på nettsiden xeno-canto.org og last opp lydfilen;
   1. Dernest angir du sted så presist som mulig, eller klikk i kartet på det nøyaktige sted stedet der opptaket ble gjort;
   2. Fyll inn feltene for dato/klokkeslett og angi riktig art: rødvingetrost Turdus iliacus
   3. Skriv følgende inn i kommentarfeltet: rødvinge2024
   4. I kommentarfeltet kan du gjerne også fylle inn andre kommentarer, som habitatsbeskrivelse eller om du fikk en fornemmelse av hvor stort område den aktuelle dialekten dekker, basert på andre syngende rødvingetroster i området;

Hvis du senere skriver rmk:rødvinge2024 i søk-feltet på xeno-canto får du opp alle opptakene som er blitt samlet under dette prosjektet. Da vil du også kunne se hvilke områder som allerede er dekket – og hvilke «hvite felter» som fremdeles finnes på Norges-kartet.

Opplever du vanskeligheter med å laste opp filer eller orientere deg på nettsiden xeno-canto, ta kontakt med Bjørn Olav (bjorn.olav.tveit@gmail.com), Joachim (joachim.poutaraud@gmail.com) eller Naïd (naid.mubalegh@gmail.com)

Tidsavgrensning, analyse og oppsummering/formidling av resultater

Tidsavgrensning: Vi vil i første omgang satse på å gå fram fra år til år, og eventuelt spesifisere ny avgrensning når hekkesesongen 2024 er over.

Forskningsspørsmål: Prosjektet evner å kaste lys rundt mindre kjente / studerte aspekter ved rødvingetrostens sang. I prosjektet skal rigorøs analytisk tilnærming kombineres med aktivisering av fugleinteresserte landet rundt. Blant ubesvarte spørsmål omkring rødvingetrostens sang vil prosjektet kunne sette søkelys på (1) spennet av variasjon over større deler av utbredelsesområdet i hekketiden og (2) grad av variasjon/konformitet på «lokal» basis (størrelse på enhetene må defineres etter hvert). I tillegg til å gi et bedre bilde av «dialektvariasjoner» på tvers av Norge (ev. også Sverige?) vil det for eksempel være mulig å vurdere relevansen av sang som indikator for bevegelsene til rødvingetroster som hekker i Norge.

Prosjektmedarbeidere: Bjørn Olav Tveit (BirdLife Asker og Bærum), Naïd Mubalegh (BirdLife Asker og Bærum, UiO), Joachim Poutaraud (UiO). 

Joachim Poutaraud er utdannet økoakustiker og har spesialisert seg på bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi, har tidligere gjennomført et mindre forskningsprosjekt (som del av sin mastergrad) om bruk av Xeno-canto-data for å beskrive grønnfinkens sangegenskaper ved hjelp av ikke-overvåkede klassifiseringsteknikker (https://arxiv.org/abs/2303.10678). Han har også jobbet med å utvikle verktøy for å hjelpe økoakustikere med å håndtere langsiktige lydopptak i samarbeid med EAR-teamet (Ecoacoustics Research) ved Naturhistorisk museum i Paris, og skrevet masteroppgave om en metodikk for å forbedre gruppering og visualisering av de komplekse kommunikasjonssystemene til dyrarter i tropiske miljøer.

Naïd Mubalegh har bakgrunn i økologi, evolusjonsbiologi og vitenskapsteori fra universitene i Paris, Lisboa og Oslo. Hun har i senere tid jobbet mye med fuglesang. I et pilotprosjekt, støttet av blant annet BirdLife Asker og Bærum, kombinerer hun feltarbeid og etablert teori om fuglesang. Prosjektet tar for seg sangatferd hos myrsanger, som presentert i Vår Fuglefauna nr. 3/2023. Sammen med Joachim jobber hun med analyse av lydopptak, for å ytterligere å belyse myrsangerens sangatferd. Naïd er også musiker. 

Bjørn Olav Tveit har bred ekspertise over feltornitologiske aspekter knyttet til datainnsamlingen, vurdering av kvalitet på opptak og artsgjenkjennelse. Han har studert musikkvitenskap ved UiO der han bl.a. skrev mellomfagsoppgave med tittelen «Er fuglesang musikk?».

Analyse: I rødvingetrost-prosjektet vil Joachim bygge videre på verktøyet han har utviklet, for å estimere repertoarstørrelsen til arten og dens dialekter. Bjørn Olav og Naïd vil bidra med ornitologiske og økologiske aspekter som kan være relevante for dataanalysen. De kan også stille med teknisk støtte for deltakere som skulle slite med å laste opp data på xeno-canto.

Oppsummering og formidling av resultater: Formatet på prosjektet er inspirert av Female birdsong prosjektet (Participate | Female Bird Song).  I likhet med Female birdsong, vil alle kunne få oversikt over fremgangen i datainnsamling ved å følge link til xeno-canto og skrive taggordet for prosjektet (rødvinge2024). Når de første resultatene av lyddataanalysen blir tilgjengelige, vil Joachim Poutaraud, Bjørn Olav Tveit og Naïd Mubalegh (+ ev. flere medarbeidere) ta seg av å jobbe med utforming og formidling av resultater.