Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. februar 2024.

Her er  oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 3 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 3-2023 i oktober i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.  

1 POENG: En våt brun fugl i gress. I utgangspunktet ikke så veldig mye å gå etter, men studerer man fuglen vil brikkene kunne falle på plass og plutselig står man igjen med riktig art. Først og fremst må man starte med artsgruppe, og ut fra holdningen, størrelsen sammenlignet med gresset, fjærenes mangel på tegninger med annet, så ser man at fuglen er en rovfugl.

Rovfuglen viser:
• En nokså helbrun fugl med mye lyst i hodet og bakre nakke
• Lysere i kinnet
• Håndsvingfjæren stikke noe ut

Noe overraskende svarte de fleste riktig på nøtta, som var sivhauk (28). Fjellvåk (2) vil aldri være så ensfarget brun på ryggen. Fuglen kan på flere måter gi assosiasjoner til fiskeørn (2), men en voksen fiskeørn har en brun tegning som går fra bakre nakke og opp til øyet, med hvitt både over og under. Den avbildede fuglen har kun hvitt oppå hodet. Det er også viktig å vurdere hva det hvite skyldes. Fuglen er pjuskete og bløt, og noe av forklaringen på hvorfor den er så lys i hodet er at indre deler av fjærdrakten eksponeres på den våte fuglen. Musvåk (1) har en noe rundere form, vil nok ikke fremvise antydning til lyst kinn og eksponerer en kortere andel av håndsvingfjærene. Hos sivhauk virker vingene noe mer påsatt. Det sistnevnte argumentet gjør seg enda mer gjeldende for havørn (1). Sivhauk, Kvalbeinskogen, Hå, Rogaland 13. august 2023. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: I første øyekast er det ikke alltid like lett å forstå hva man ser. I dette tilfelle er det i alle fall en småfugl på et tak. Høyre vinge er noe åpen, mens venstre vinge er lukket. Dette skaper en litt merkelig positur på fuglen.

Spurvefuglen viser:
• Rød undergump
• Grå flanker og underside
• Mørke og tynne bein

Totalt sett er dette få kjennetegn, men det er få alternativ med en slik kombinasjon. 26 personer ga det riktige svaret – svartrødstjert. Tyrkerspettmeis (2) har rød undergump, men er hvit under selve stjerten. Arten har også kraftigere bein og ville vist en noe annen holdning enn den avbildede fuglen. Spettmeis (1) har en karakteristisk undergump som også inneholder lyse flekker. Kattespottefugl (1) er en større og kraftigere art med tydelig utstikkende og fjærdekt tibia. Stjerten er også betydelig lengre på denne arten. Fargen på undergumpen hos rustgumpsteinskvett (1) skiller seg noe fra svartrødstjertens, og har ikke fullt så kaldt grå underside og flanker. Verken svartstrupe (1) eller fuglekonge (1) har rødt i undergump og bjørkefink (1) har kun antydning til noe oransje. Svartrødstjert, Jåbekk, Lindesnes, Agder 18. mars 2022. Foto: Bjørn Mo.

Av 23 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Karina Tjørve, Lista trukket ut som vinner. Hun er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 4-2023. Der finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.